Kotor er en vakker historisk by beliggende innerst i den maleriske Kotor-bukten. Her i den innerste delen av fjorden er landskapet svært vakkert, med høye fjell som stiger opp fra havet og frodig vegetasjon langs vannkanten. Kotor-området ble oppført på Unescos liste over Verdensarven i år 1979 på grunn av sin natur, arkitektur og sin historiske kulturarv knyttet blant annet til Venezias sterke posisjon som handels- og sjøfartsby i Middelhavet, ikke minst langs Adriaterhavskysten.
[adning id=”36830″]
Kotor – middelalderby med sjarm
I dag betyr det at du kan besøke en by med omfattende historisk arkitektur, med festningsanlegg fra middelalderen, og med kirker fra helt tilbake til 1100-tallet. Stor deler av Kotor er bilfritt, og rundt om i gamlebyen finnes det en rekke restauranter og kafeer med utendørs servering i særdeles trivelige omgivelser. Den koselige gamlebyen har en typisk middelalderplan med smale smug på kryss og tvers. Du må et godt stykke ut av byen for å finne badestrender. Spør på turistkontoret.
Litt om Kotors historie
Byen Kotor ble grunnlagt av romerne, og første gang den er nevnt, ved navnet Acruvium, er år 168 før vår tidsregning. Denne delen av romerriket ble kalt provinsen Dalmatia. Keiser Justitian for Det Øst-Romerske Bysantinske Riket, (etter hovedstaden Bysants, som i dag bærer navnet Istanbul,) bygde et festningsverk i åsene over Kotor i år 535, etter å ha jagd ut Ostrogotere. Du kan fremdeles se restene av festningen. Kotor ble i år 840 plyndret av muslimske Sarasenere. Kristendommen ble innført om lag år 870, og byen opplevde etter hvert påtrykk fra både bulgarske og serbiske naboer. Gjennom hele 900-tallet var byen en selvstyrt del av Det Bysantinske Riket.
[adning id=”36832″]Litt mer om Kotors historie
Byen ble imidlertid erobret og delvis ødelagt av det første Bulgarske Riket i år 1002 og avstått til Serbia det påfølgende året. Kotor gjorde imidlertid opprør, og inngikk en avtale med naboen Dubrovnik, på denne tiden en stormakt innen handel og sjøfart i denne delen av Middelhavet, som sikret byen en viss trygghet og uavhengighet. Fra år 1186 til år 1371 ble Kotor en selvstyrt del av Det Serbiske Riket. I perioden mellom 1395 og 1420 var byen en selvstendig republikk, mens den i år 1420 ble området innlemmet i Den Venetianske Republikken helt frem til år 1797, kun avbrutt av Ottomansk muslimsk styre i periodene 1538–1571 og 1657-1699. På begynnelsen av 1800-tallet ble Montenegro underlagt fransk og senere i 1914 østerriksk styre. I 1918 ble området en del av Jugoslavia. Mye frem og tilbake som du ser, og årsaken var strategisk beliggenhet, handel og rikdom.
Kotor i høymiddelalderen
Kotor var allerede et bispesete, og på 1200-tallet etablerte to av de store klosterordenene seg her, og dominikanske og fransiskanske klostre ble bygget. I århundrene som fulgte, tok handelen seg voldsomt opp i Kotor og området rundt. Dette ble sett på som en trussel mot både Dubrovnik og Venezia, som fra før var sterkt rivaliserende bystater. Handelen førte til velstand for byen, og Kotor ble kjent for sine kunst- og arkitektskoler, sine gullsmeder og sin steinhuggerkunst. Byens omtumlede tilværelse er reflektert i mye forskjellig arkitektur, ikke minst når det gjelder de gamle festningsverkene. Mye av arkitekturen i byen stammer fra perioden 1100-1300-tallet. Den største festningen er fra venetiansk tid, den mindre fra selvstendig tid da byen var beskyttet av Dubrovnik. På turistkontoret har man historiske kart som gjør at den spesielt interesserte kan orientere seg.
Mer om Kotorområdet og kulturseverdigheter
Kotors vakre gamleby har flere gamle kirker. Den største og mest imponerende kirken er en katedral tilegnet St Tryphon, (Sveti Tripun). Den første katedralen sto ferdig i år 1166, bygget på en tidligere kirke fra 700-tallet. Et jordskjelv i år 1667 gjorde stor skade på katedralen, som umiddelbart ble gjenoppbygget. En annen av kirkene, St Lukas (Sveti Luka), ble bygget på 1200-tallet, mens St Anne (Sveti Ana) ble bygget på 1100-tallet. St Maria (Sveta Marija) er fra 1200-tallet. Prinsenes palass ble bygget på 1660-tallet, etter jordskjelvet i 1667. I gamlebyen er det også flere ”palazzos” i renessansestil, som har tilhørt velstående familier. Den trivelige gamlebyen er en skattkiste for den som er interessert i arkitektur. Vi sier som alltid: Når du rusler rundt på brosteinen her, ha øynene med deg både høyt og lavt; det blir du belønnet for.
[adning id=”36063″]
[mappress mapid=”182″]