Ghent

[adning id=”36830″]

Mer om Ghent, den historiske bydelen og kunstkvarteret

Ghent er havnet i skyggen av sin naboby Brügge, kanskje noe ufortjent. Hvis du likte deg i Brugge, vil du garantert like deg i Ghent. Lonely Planet har for år 2011 satt Ghent på topp 10-listen over byer i verden som er verd et besøk. Ghents historiske bydel er kompakt og oversiktlig og grenser til det spennende kunstkvarteret i sør. Begge bydeler har masser av severdigheter og opplevelser å by på. En del av Ghents gamleby er oppført på Unescos liste over Verdensarven, nemlig Oud Beginjhof, et nonnekloster der unge kvinner kunne komme for å vie sine liv til Gud.

En båttur på elven og kanalene er en fin måte å oppleve Ghent. Foto: © reisdit.no.

Ghent har to slike til, som også er oppført på Unescos liste. Selv om muren rundt klosteret ikke lenger finnes, vil du fortsatt oppleve dette hjørnet av den historiske bydelen som svært fredelig og bortgjemt. I kunstkvarteret finner du en rekke museer, både kunst-, håndverks- og historiske museer. Over alt finner du serveringssteder, mange av dem øl-kneiper med matservering. Øl er et eget kapittel i Belgia. Intet annet land i verden har så mange bryggerier i forhold til antall innbyggere, som i Belgia. Folk her vet da også å sette pris på mat og drikke.

Mer om Ghent og gamlebyen

Mange av dem som ankommer gamlebyen i Ghent blir imponert av de kraftige og høye tårnene. Det enorme rådhustårnet Belfry, som stod ferdig år 1380, gir sammen med tårnet til St Bavos katedral og St Nicholas-kirken gamlebyen en skyline så alderdommelig og fremmedartet at man bare blir stående å gape. Tårnene er synlige hver for seg over store deler av gamlebyen. Midt på brua St Michael har noen malt et kryss, hvor du i tillegg til de tre tårnene kan se andre viktige landemerker.[adning id=”36832″]

Ghents meget store og velholdte gamleby er spesielt flott fordi den er så levende – her er det ikke turismen som dominerer, men byens innbyggere. Foto: © reisdit.no.

Det er ellers en mengde andre gamle tårn og ærverdige bygninger, som ruver i gamlebybildet. Gamlebyen omfatter mange åpne plasser. Rundt plassene ligger restauranter, kafeer og kneiper med utendørs servering. Det samme gjelder langs de pittoreske kanalene. Her kan du sitte med et stykke belgisk brygg og titte på båtene, folket og den historiske bebyggelsen rundt deg. Det er mange mennesker som går ut for å kose seg her. Byen er høyst levende og hyggelig. Mange av bygningene rundt plassene har barokke fasader. Ser du nøye etter, vil du også finne bygg fra renessansen og gotikken – ja, til og med et par hus i romansk stil.

Billettbua til Ghents kanalbåter i forgrunnen – et belgisk under i bakgrunnen. Foto: © reisdit.no.

Litt om Ghents historie

For å forstå det man ser i en historisk by som Ghent, kan det være interessant å se nærmere på utviklingen av byen. Det har bodd mennesker her siden steinalderen. Ghent er ikke nevnt av romerne, noe som tyder på at bebyggelsen, i den grad det fantes noen, ikke var stor. Det ser ut til at Ghent oppstod som by fordi det her ble bygget et kloster, Abdij St Peter cirka år 630, der de to elvene Scheldt og Leie renner sammen. Dette ble senere omdøpt til St Bavos. Litt senere ble et annet kloster anlagt på det såkalte Blandijnberg, i dag nord i kunstkvarteret. Mellom disse to klostrene oppstod en liten by, som snart ble et betydningsfullt handelssenter på grunn av den strategiske beliggenheten. Havnen fikk en Portus – en havn – og Karl den Store sørget for skip som skulle kunne forsvare byen mot angrep. Navnet Ghent kommer sannsynligvis av det keltiske Ganda, som betyr “der to elver møtes”. Byen ble etter hvert viktig et viktig religiøst senter, og Karl den Stores sønn, Ludvig den Fromme, utnevnte Einhard, Karl den Stores biograf, som abbed for begge klostrene i byen. Vikinger angrep, plyndret og ødela byen i år 851 og år 879. Etter disse angrepene ble det bygget et fort av trevirke, som står der Castle of the Counts – Hertugenes Borg i dag står.

Hertugenes borg ligger midt i gamlebyen er bygd på 1000-tallet, som en følge av norske viking-angrep på 800- og 900-tallet. Foto: © reisdit.no.

Høymiddelalder og storhetstid

Ghent opplevde et kraftig oppsving på 1000- og 1100-tallet, hovedsakelig på grunn av handel. St Bavos katedral og St Nicholas’ kirke, og rådhuset med sitt enorme tårn, Belfry, er eksempler på det ambisiøse byggeprogrammet som ble igangsatt på denne tiden. Du kan også se en rekke andre bygninger fra denne tiden langs kanalene. Hertugenes Borg ble oppgradert og bygget i stein en gang på 1100-tallet. I år 1187 ga hertug Philip av Alsace Ghent byens første handelsprivilegier. Frem til år 1200 var Ghent Europas største by, kun overgått av Paris. På det meste levde det 65 tusen mennesker innenfor bymurene. I hovedsak beskjeftiget disse seg med tekstilvirksomhet, basert på ull importert fra England via nabobyen Brügge, som startet denne virksomheten. Senere skulle begge byene eksportere tøyer og råvarer til Firenze i Nord-Italia, hvor renessansen på begynnelsen av 1400-tallet ble en indirekte følge av dette.

Fra gamlebyen – Ghent har trikker, også. Foto: © reisdit.no.

Hundreårskrigen – hvem skal man blunke til?

På 1200-tallet var byen styrt av en gruppe kjøpmenn, som ufortrødent ivaretok sine egne merkantile interesser mot hertugen. Ghent valgte fransk side i Hundreårskrigen, selv om de var avhengige av ull fra motstanderen England. Et unikt stykke diplomatisk arbeid utført av tekstilproduksjonsforbundets frontfigur Jacob van Artevelde – på forespørsel av byens borgere – ble kronet med hell, og man kunne opprettholde handelen med England og samtidig unngå åpen konflikt med den franske kongen. Jacob ble drept i år 1345, men sønnen Filip fortsatte å stå opp mot hertugen av Flandern, Lodewijk van Male. På 1400-tallet er Ghent strengt styrt hertugene av Burgund, som har kommet til makten gjennom ekteskap. Herfra er det mye frem og tilbake med Ghent. Oppstander i år 1453 og 1539 slås ned med hard hånd. Etter nederlaget i 1539 blir byens aristokrater og bedre borgere tvunget til å gå i prosesjon den 3 mai 1540, barføtte med renneløkker rundt halsen. Skiftende styrer og religionskriger mellom katolikker og protestanter rammer befolkningen. Mange forlater området. Det opprinnelige St Bavo-klosteret ødelegges nesten fullstendig. Senere graves det en kanal fra Ostende til byen, som skal få stor betydning i århundrene som kommer. Ut over på 1700-tallet er det igjen oppsving og gode tider i Ghent, takket være sukker- og bomullsproduksjon.

Middelalder i bakgatene rundt Sint Baafs Place. Foto: © reisdit.no.

Ghent – historiske severdigheter

Gamlebyen er delt inn i seks mindre kvarterer, Gravensteen, Vrijdagsmarkt og Portus Ganda i nord, Graslei, Toren i midten, og Kouter i sør, som grenser til kunstkvarteret.

Hertugens Borg i Gravensteen.

Den kanskje underligste kulturseverdigheten er Hertugens Borg fra 1100-tallet, midt i byen, omringet av en vollgrav. Borgen er åpen for publikum og inneholder samlinger av både våpen og torturinstrumenter. Det er også mulig å komme opp på murene og få et interessant overblikk over gamlebyen. Det arrangeres guidede omvisninger her. Patershol i Gravensteen er en liten middelalderbydel ved siden av borgen, som omfatter finere mursteinshus fra den gangen borgen fungerte som rettsinstans. Dommerne og byens velstående borgere tok over dette kvarteret. Betydelig senere ble borgen benyttet som fabrikk, og da var det arbeiderne som bodde her.

St Bavos katedral

St Bavos katedral i Toren er en diger bygning i gotisk stil, som ruver i den ene enden av St Baafs plass. Du bør gå inn i kirken for å oppleve atmosfæren. Her er også et par kunstskatter i verdensklasse: Rubens “St Bavos samtale” og Eyck-brødrenes todelte altertavle “Tilbedelsen av det mystiske lam”. I tillegg har katedralen en vakker prekestol i rokokkostil og hele 22 vakkert dekorerte sidealtere.

The Belfry

Belfry i Toren er tårnet tilhørende rådhuset. Belfry er et tegn på velstand. Jo høyere og kraftigere Belfry en by bygger, desto mer prestisje er det for byen. Slike enorme tårn er vanlige i hele Nord-Europa, fra København i nord til Belgia og Nord-Frankrike i sør. Byens Belfry er oppført på Unescos liste over verdensarven.

Grotvleeshuis

Grotvleeshuis (storfekjøtthuset) – slaktehuset fra år 1407 – i Graslei er en annen pussig bygning blant alle de andre severdighetene i gamlebyen. I dag finner du restauranter, småbutikker og barer her. Grotvleeshuis ligger rett ved kanalen. I den åpne takkonstruksjonen innvendig henger det Ghent Ganda skinker. Her selges for øvrig øst-flamske spesialiteter. Legg også merke til det gamle posthuset.

Begijnhofs.

Det finnes tre slike begijnhofs i Ghent, samtlige oppført på Unescos liste over Verdensarven. En av dem er Oud Begijnhof i Gravensteen, Groot Begijnhof i Portus Ganda. Det tredje, Klein Begijnhof ligger i Zuid i kunstkvarteret.

Portus Ganda

Portus Ganda er et kvarter i gamlebyen som omfatter det gamle havneområdet der elvene møtes. Denne sjarmerende delen av gamlebyen er nå restaurert og omfatter en rekke fine bymiljøer med en mengde serveringssteder. Husk at ølet her er sterkt. I denne delen av gamlebyen ligger også restene etter det opprinnelige klosteret som byen i sin tid på 600-tallet ble bygget opp rundt.

Ellers er hele gamlebyen en severdighet. På hotellet eller hos turistinformasjonen får du utmerkede bykart som har avmerket severdigheter. I gamlebyen er det også plassert ut 114 informasjonspunkter hvor du kan lese og lære om denne vakre byen. Her er det bare å rusle rundt, bruke øyene høy og lavt, og suge til seg de inntrykkene som finnes. Dem er det mange av. Vi kan ikke sterkt nok anbefale et besøk i denne særegne byen.

Litt om kunstkvarteret

I denne delen av Ghent, rett sør for gamlebyen, finner du en rekke museer og kunstsentre. Museum van Schone Kunsten med kunstsamlinger fra middelalderen til tidlig 1900-tall, inklusive de flamske mesterne. S.M.A.K er et museum for moderne kunst. Botanische tuin (hage), STAM er Ghents bymuseum, og Concertzaal de Bijloke er en konsertsal med middelalder-interiører, hvor spesielt jazz-elskere kan finne det de måtte begjære. GRUUT er et annet populært museum, Ghent var tidligere Belgias største bryggeriby, og GRUUT er byens levende og virksomme øl-museum. Smaksprøver er fullt mulig, men husk at ølet kan være sterkt. 8 % alkohol er ikke uvanlig. Sint-Pietersabdij, et av de opprinnelige klostrene i gamle Ghent, inneholder også kunstutstillinger. Prestisjefulle internasjonale vandreutstillinger kan hvert år oppleves her.

Men kunstkvarteret inneholder uendelig mye mer. Og blir du trett, tørst eller sulten, så skal du vite at det er nok av serveringssteder i denne delen av Ghent, også.

[adning id=”36063″]