Firenze

[adning id=”36830″]

Mer om Firenze

Første gang man ankommer det historiske senteret i Firenze, er det lett å få sjokk. I Firenze er det nemlig så kort avstand mellom kultur-severdighetene at inntrykket kan bli ganske voldsomt. Spesielt hvis du på forhånd har lest litt kunsthistorie og vet betydningen av det du ser. Her er det knapt mulig å bevege seg ti meter uten å komme i nærkontakt av tredje grad med arkitektur og kunst i den absolutte verdensklasse. Det skjedde nemlig noe spesielt i Firenze på begynnelsen av 1400-tallet.

Man kan bli ganske lamslått av all kunsten – over alt i Firenzes historiske sentrum. Her Ammannatis Neptunstatue på Piazza della Signora fra slutten av 1500-tallet.

Hva er renessansen?

Ordet renessanse betyr gjenfødelse. Rundt år 1400 gjenoppdager man antikkens klassiske verdier – både arkitekturen, skulpturen, litteraturen og ikke minst ble bevisst de store filosofenes tanker. Skriftene til Platon, Aristoteles og andre av antikkens filosofer ble gjenoppdaget. Deres tanker og ideer fikk stor betydning, og ble drivstoffet for renessansens utvikling. Nå ble humanisme, fornuft og kunnskap verdsatt, mens Guds og kirkens uinnskrenkede makt ble satt på prøve.[adning id=”36832″]

Renessansen søkte perfeksjon både i gjengivelsen av mennesker og natur. Perspektivet ble viktig. Her “Bebudelsen” av Leonardo da Vinci, ett av hans relativt få fullførte oljemalerier – fra cirka år 1472. Foto: Web Art Gallery.

Plutselig ble mennesket og kunstneren satt i sentrum. Kunstnerne var datidens rocke-stjerner, om vi får si det slik. Firenze er kjent som byen der renessansen startet. Men byen spilte også en viktig rolle i middelalderen hva angår arkitektur, kunst og byutvikling. Det kan du lese mer om i egne avsnitt. Link til en meget nyttig nettressurs for Firenzes museer her, hvor du også kan forhåndsbestille billetter – noe som anbefales på det sterkeste, med mindre du liker å stå i kø.

Renessansen åpnet for nye tanker om en ny verden: Leonardo da Vinci tegnet et flyi år 1485. Foto: © Web art gellery.

Multitalentenes tid

Multikunstnere som Leonardo da Vinci, Brunelleschi og Michelangelo ble de nye forbildene. De var malere, skulptører, oppfinnere og arkitekter i én og samme person. Noen av arkitekturhistoriens største prestasjoner er knyttet til disse menneskene. Vanlige folks forventninger til fremtiden og utvikling må ha vært enorme. Renessansen var enkeltindividets epoke, og kunstnerne nøt enorm respekt. Mens kirken tidligere var den viktigste oppdragsgiver for kunst, begynte nå velstående bankierer og handelsmenn å bestille kunst og arkitektur. Kunstnere som tidligere hadde hatt kirken som kunde, fikk dermed anledning til å bruke sine talenter også på verdslige bygg og objekter. Mye av det fineste som ble bygget og skapt i renessansen er bevart for ettertiden – og en god del av dette kan oppleves nettopp i Firenze.

Firenzes skyline er ikke til å ta feil av…

Firenze som turistdestinasjon

Firenze er en utrolig populær by, egentlig altfor mye besøkt. Turister fra hele verden kommer hit for å oppleve den enestående kunsten og arkitekturen. Firenzes gamleby er oppført på Unescos liste over Verdensarven – og det er ikke uten grunn. Spesielt i sommerhalvåret er det ekstremt folksomt her. Det er et must å bestille billetter på forhånd til de viktigste museene, som Ufizzi-museet, hvor du har anledning til å se et omfattende utvalg av verdens aller viktigste kunstskatter.

Piazza della Signora er Firenzes viktigste plass. Foto: © Turisimo Firenze.

Firenzes historiske senter er relativt lite i utstrekning. De fleste av Firenzes kulturelle severdigheter er dermed innen gåavstand. Firenze er delt i to av elven Arno. De fleste severdighetene ligger på nordsiden av elven. I og rundt Firenzes historiske sentrum finner du mange åpne plasser med kafeer og restauranter med utendørs servering. Prisene her kan være ganske stive, men det er ikke til å unngå i en så populær by som Firenze. Du skal ikke langt bort fra det mest ”sentrale sentrum” før du merker det positivt på prisnivået.

Litt om romertiden

For å forstå det du ser i Firenze er det helt nødvendig å vite litt om utviklingen som byen har vært gjennom – også før renessansen. Som mange andre av Europas kulturbyer, ble Firenze grunnlagt av romerne – sporene etter dem er faktisk fremdeles synlige – om ikke helt oppe i dagen.

Rekonstruksjon av det romerske teateret etter arkeologiske utgravinger forteller at Firenze var en viktig by allerede for to tusen år siden. Foto: museicivicifiorentini.comune.fi.it.

I likhet med andre italienske byer, som blant andre Verona, Torino, Como, Pavia, Bologna og Lucca, finner du fremdeles tydelige spor etter det rettvinklede romerske gatenettet med sentralt beliggende torv, der byens gamle romerske forum lå. Disse byene med romersk opprinnelse hadde fortsatt å fungere gjennom middelalderen. Deler av romerske bymurer og byporter finnes fremdeles i mange byer over nesten hele Europa. I overraskende sterk grad forholdt innbyggerne seg ennå til antikkens bytradisjoner innen handel, jus og sosiale forhold, noe som bekrefter romernes eksepsjonelle dyktighet hva angår infrastruktur og styresystem.

Litt om Firenzes historie før renessansen

Firenzes byhistorie starter år 59 før vår tidsregning. Da anla romerne en castrum her – på nordsiden av elven Arno. I likhet med de aller fleste andre romerske festningsbyer fikk Florentia – den blomstrende byen – en rektangulær grunnplan med snorrette gater i et rettvinklet nett med et forum – en stor, åpen plass – midt i, og byporter midt på hver side av bymuren, som omga bebyggelsen.

Romertidens gatenett er fremdeles synlig i Firenze. Foto: © vps.it.

Hovedgatene, cardo i retning nord-sør og decumanus i retning øst-vest krysset hverandre nettopp her – i forum. Her, som i mange andre byer med romersk opprinnelse, eksisterer forum fortsatt som plass. I middelalderen het denne plassen Mercato Vecchio (det gamle markedet) – i dag heter den Piazza della Repubblica. Under keiser Hadrian (117-138 e. Kr.) ble det bygget en bro over elven Arno i den sørlige forlengelsen av cardo. Rett utenfor bymurene lå Florentias amfiteater eller arena. Den ovale formen kan fremdeles sees i gateløpene her – byen er med århundrene vokst langt utenfor sitt opprinnelige areal. Florentia ble i romertiden et livlig handelssenter på grunn av sin plassering med frodige omgivelser i dalbunnen langs elven Arno. I området rundt dagens Duomo er det funnet rester etter et kristent kultsenter.

Firenze i folkevandringstid og tidlig middelalder

Etter at Vest-Romerriket gikk i oppløsning år 476, opplevde også Firenze uro og vold. Germanske stammer strømmet inn i Italia, særlig ostrogoterne for brutalt frem under kong Totil, angivelig en svensk høvding fra Gotland, senere leder av mange germanske stammer. Det Øst-Romerske riket rykket i år 535 inn i Italia til forsvar, og det ble ført krig over store deler av den italienske halvøya frem til år 552, da ostrogoterne ble fordrevet.

Vandalkongen Totila ødelegger Firenze cirka år 540 – illustrasjon fra Giovanni Villanis Nuova Cronica ca år 1280-90. Kilde: Wikipedia.

Firenze fikk gjennomgå – byen ble beleiret og angrepet rundt år 540. Barbarene og vandalene ødela mestaparten av Firenze, angivelig med unntak av blant annet et åttekantet mars-tempel som var omgjort til en kristen kirke, som man antar at er forløperen til dagens Battistero – dåpskapellet.

Kort om langobardere, bysantinere og Karl den Store

Byen kom seg på fote igjen og ble gjenoppbygd innenfor romertidens bymurer. Langobardene, en annen germansk stamme, tok herredømme over store deler av Italia i år 568, med stadig følgene konflikter med Bysants. Man vet lite om hva som skjedde i Firenze og Toscana i denne perioden.

En plate fra langobarderkongen Agilulfs hjelm med hovedpersonen avbildet i midten. Funnet ved Pistoia og utstilt i Firenzes arkeologiske museum i Palazzo Bargello. Foto: Sailko / Wikipedia CC-BY-SA 3.0.

I år 774 erobret Karl den Store mesteparten av Italias nordlige halvpart på oppfordring fra paven, og ble i år 800 kronet til keiser av Det Hellige Romerriket som takk for hjelpen. Denne seremonien fant sted i Peterskirken i Roma. Fra denne tiden finner vi i Firenze den severdige kirken Santi Apostoli, fullført i år 786 i tidlig romansk stil, med byggematerialer fra romerske bygninger og ruiner – som så mange andre kirker i Toscana. Dåpskapellet Battistero ved Duomo er et av byens mest kjente bygg. Det er antatt at bygningen ble oppført på 1000-tallet, men mye tyder på at opprinnelsen til bygningen er mye eldre – kanskje fra de første årene av 400-tallet. Mer om Battistero i eget avsnitt. Firenze hadde mistet mye av sin betydning etter romerrikets fall, men den hadde fortsatt en strategisk viktig beliggenhet ved elven Arno.

Firenze fra 800-tallet frem til «gullalderen» på 1000-tallet

Frakt av jordbruks- og handelsvarer på Arno førte til at det vokste frem en markedsplass på utsiden av de gamle romerske bymurene på 7-800-tallet, mellom byen og elven. Et stykke ut på 800-tallet utvides bymuren til å omfatte det triangelet ned mot elven, som markedet utgjorde. Rundt år 1.000 begynner Firenze å bli en handelsby av en viss betydning, og blir valgt som hovedstad i markgrevskapet Toscana istedenfor Lucca.

San Miniato al Monte ligger vakkert til i åssiden over Firenze. Foto: © www.hiddenitaly.com.

I år 1013 starter byggingen av den vakre romanske kirken San Miniato al Monte, som ligger i åssiden over Firenze, på sydsiden av elven Arno. Her benytter håndverkerne seg av hvit marmor og grønn stein, og skaper et byggverk som inspirerer til flere liknende kirkebygg i Toscana.
I nærheten ligger også Forte Belvedere og Porta San Giorgio fra år 1260, Firenzes eldste originale byport, samt Piazzale Michelangelo med kopier av kunstnerens mest berømte skulpturer, blant annet David. Rundt år 1050 blir det inngått en allianse mellom paven, erkebiskopen og de lokale biskopene om å gjøre byen til et senter for en stor reformbevegelse. I år 1069 slutter også den mektige markgrevinnen Mathilda av Toscana seg til alliansen. Byen får etterhvert en betydelig virksomhet innen tekstiler – en sterk vekst innen ullspinnerier og veverier gir en økning av handel – stoffer og klær fra Firenze blir kjent for sin høye kvalitet, og etterspørselen øker voldsomt. Grunnlaget for byens makt og rikdom er lagt og nå begynner det som kalles Firenzes Gullalder. I år 1095 er det første Korstoget for gjenerobring av den hellige byen Jerusalem i gang, og dette påvirker handelen positivt. I løpet av de påfølgende korstogene vokser Firenze seg stadig sterkere.

Samme år som markgrevinnen Mathilda av Toscana dør, herjes Firenze av en voldsom bybrann – illustrasjon fra Giovanni Villanis Nuova Cronica ca år 1280-90. Kilde: Wikipedia.

Firenzes Gullalder i middelalderen

Firenzes Gullalder starter altså omtrent 300 år før den kjente «gullalderen», nemlig renessansen. En god del av forutsetningene for nettopp renessansen skapes i middelalderen. I år 1115 dør Mathilda av Toscana, med den følge av at det eksisterende adelsveldet, som i sin tid ble innført av Karl den Store sent på 700-tallet, blir opphevet, og i år 1183 får byen rett til selvstyre. I denne perioden skjer også det at mektige jordeiere fra området rundt Firenze flytter inn i byen og bygger palasser til å bo i. Med den stadig økende handelen oppstår finansieringsbehov og bankvirksomhet. Enkelte av de mektige familiene engasjerer seg som bankierer, og på 1200-tallet er veksten i handelsvirksomheten nærmest eksplosiv – drevet av eksport av tekstiler, vin og landbruksvarer.

Firenze slo egne gullmynter – fiorinos eller florentinere på norsk – her i 1347-utgaven. Kilde: Wikipedia.

I år 1252 begynte Firenze å slå gullmynter, såkalte florentinere, som ble en ytterst populær og gangbar valuta over hele Europa, der sølvmynter var standarden. Handelen var internasjonal med forbindelser til både England og Flandern, hvorfra man importerte råvarer og halvfabrikata. I år 1273 ble eksempelvis 13 % av Englands totale ullproduksjon eksportert til Firenze, hvor intet mindre enn en tredjedel av befolkningen jobbet med tekstilproduksjon, fra karving av ull til farging, veving og skreddersøm. Stoffer ble eksportert i alle himmelretninger i bytte mot gull, krydder, silke og råvarer som strømmet inn fra Østen, Afrika og ble videresolgt til europeiske stater – fra Skandinavia ble det handlet tørrfisk, pels og hvalbein. Med importen oppstod verksteder som bearbeidet og foredlet råvarer for salg og eksport, alt fra metallarbeider, garverier, lærvarer, trevarer, møbelproduksjon, intarsia, steinhugging og -sliping, gullsmeder, frisører, skomakere og murere – kort sagt; alt innen håndverk. Disse håndverksgruppene dannet egne laug, som ikke bare regulerte virksomhetene i byen, men som også inntok viktige posisjoner hva angår handelsprivilegier og politikk. Noen av de mektigste laugene hadde representanter i bystyret.

Firenze i overgangen fra middelalderen til renessansen – Duomo er ferdigstilt med Brunelleschis kuppel. Kilde: Wikipedia.

I tillegg til handel var det etter hvert også en betydelig kulturell utveksling. I år 1202 utga Leonardo Pisano boken “Liber Abaci”, der et nytt regnesystem ble presentert basert på de arabiske tallene med null og desimaler. Der det er mye penger og velstand, oppstår det alltid maktkamp. Familier som Guelfene og Ghibelinerne – representanter for henholdsvis keisermakten og pavemakten – kjempet om makten med ikke alltid redelige midler. Firenze opplevde stadig omskiftende styresett, men samtidig sterk økning i folketall og velstand. På slutten av 1200-tallet bodde det hele 110.000 mennesker innenfor bymurene og 400.000 utenfor. Det ble derfor startet bygging av ny bymur i år 1284 – et arbeid som skulle vare i nesten 50 år. Murens lengde ble totalt 8,5 kilometer med hele 73 forsvarstårn på 23 meters høyde. 15 flott dekorerte og staselige byporter ledet inn til Firenze, som nå hadde et areal på cirka 5 kvadratkilometer. Firenze var nå Europas fjerde største by. I dag finnes det kun rester av denne bymuren sør for elven Arno.

Basilica de Santa Croce er ikke bare vakker, den er også mausoleum for mange av Firenzes historiske notabiliteter. Foto: Amada44 / Wikipedia CC-BY-SA 3.0.

Mer om Firenzes historiske sentrum

Denne delen av Firenze, som ikke er stor, er likevel bemerkelsesverdig rik på kunst og arkitektur. La oss begynne helt øst i gamlebyen, med den gotiske kirken Santa Croce fra 1294, som inneholder store kunstskatter, som freskomalerier fra tidlig 1300-tall av Giotto og hans elev Taddi, i tillegg til en av kunsthistoriens mest kjente altertavler.

Giotto di Bondones berømte Baroncelli Polyptych – Kroningen av jomfruen – den gotiske spissbuen i midten ble kappet for å passe inn i et rektangulært format under renessansen. Foto: © www.hiddenitaly.com.

Kirken ble tidlig et mausoleum for Firenzes berømtheter, og omfatter gravstedene til Gallilei, Bruni, Machiavelli og Michelangelo, samt et minnesmerke over Dante. Det mest spennende ved Santa Croce finner man ved klostergangen til høyre for kirken, nemlig det berømte Capella dei Pazzi, et praktfullt lite renessansekapell med kuppel, som har nydelige dekorasjoner i taket.

Det vakre Capella dei Pazzi har sikret seg en plass i arkitekturhistorien. Foto: tiseb / Wikipedia CC-BY-SA 2.0.

Litt om andre severdigheter

I den fremmedartede kirken Orsanmichele fra første halvdel av 1300-tallet, kan du se et enestående alter fra 1350-årene av Andrea Orcagna, mens ytterveggene inneholder 14 nisjer med skulpturer av skytshelgener for byens forskjellige laug. Her er også relieffer som skildrer laugene i arbeid. Orsanmichele ser slett ikke ut som en kirke, men som et hus i gotisk stil.

I Firenze finnes verdenskunsten over alt. I kirken Badia Fiorentina kan du f eks oppleve “Jomfruen åpenbarer seg for St. Bernhard” malt av Filippino Lippi år 1482 – 1486. Foto: © www.hiddenitaly.com.

Kirken Badia Fiorentina fra år 978 har et sentralt verk av Filippino Lippi, “Jomfruen fremstår for St. Bernhard” fra 1485, samt fresker i klostergangen fra 1400-tallet. Palazzo Nonfinito ble påbegynt av Buontalenti i 1593 og er fremdeles uferdig. Det huser Italias første antropologiske og etnologiske museum, som ble åpnet i 1869. Her finnes også kunst fra Italias kolonitid, samt gjenstander samlet av kaptein Cook på hans Stillehavsekspedisjoner på 1700-tallet. Museo di Firenze com’era dokumenterer byens utvikling ved hjelp av kart, tegninger og malerier. Casa Buonarotti består av tre hus som Michelangelo i 1508 kjøpte som investeringsobjekter. Hans slektninger har skapt en viktig samling arbeider her, som tidlige skulpturer og relieffer, samt en tremodell av fasaden på kirken San Lorenzo, som aldri ble igangsatt. På Piazza della Signora finner du Palazzo Vecchio fra 1322 og Loggia delle Signoria fra 1382, også kalt Loggia dei Lanzi, blant de mange skulpturene, som er spredt utover plassen, som eksempelvis Neptun-fontenen og Davidstatuen av Michelangelo, bare for å ha nevnt noen.

Man anså også i renessansen at en viss frekvens av henrettelser var av det gode, og her blir ikke bare Girolamo Savonarola hengt, men også for sikkerhets skyld brent. Dominikanermunken unnslapp på denne elegante og utspekulerte måten drukningsdøden i det Herrens år 1498. Kilde: Wikipedia.

Firenzes middelalder-arkitektur

Mye av middelalderens Firenze er borte, men du finner en del av de smale smugene og eldre palazzo’ene mellom Piazza della Reppublica og Arno. Her finner du også rester av de mange tårnene som ble bygd av mektige familier, som boliger som kunne forsvares – etterhvert ble også disse tårnene rene prestisjebygg. Du finner fremdeles rester av slike tårn i Firenze – innbygd som del av nyere palasser og byhus. I byen San Gimignano i Toscana står fremdeles uvanlig mange av disse tårnene – i Bologna er det par stykker – i rådhuset i Siena er det malerier av flere slike. Disse tårnene ble utgangspunkt for den private og offentlige palassene, som ble bygd på 1200- og begynnelsen av 1300-tallet. Et slikt hus finner du i Via Porta Rossa 13 mellom Piazza della Reppublica og Arno – det heter Palazzo Davanzati og er i dag et museum, et eksempel på den forvandlingen et typisk palazzo gjennomgikk fra middelalderen til renessansen.

Palazzo Davanzatis interiører er en fryd for øyet. Her fra papegøyesalen. Foto: © www.hiddenitaly.com.

Mer om Palazzo Davanzati – et typisk 1300-talls kjøpmannshus

Palazzo Davanzati ble bygd midt på 1300-tallet, og er representativt for den type borger- og kjøpmannskulturen, som oppsto i middelalderens Firenze frem til renessansen. Liknende palasser ble omgjort fra middelalderske tårnhus til palasser fra cirka år 1200 og fremover. Hvis du ønsker et nærmere innblikk i denne utviklingen, så bør du besøke dette museet, som er en skattkiste i alle henseender. Palazzo Davanzati er oppført i fire etasjer med en luftig loggia øverst. I første etasje vender tre butikklokaler ut mot gaten, hvor man ifølge florentinske skattelister drev kleshandel. Butikklokalene er ikke forbundet med noen av de tre leilighetene som ligger oppover i etasjene. Palazzo Davanzati var bygd som en generasjonsbolig, hvor tre familier kunne leve adskilt i leiligheter som var innbyrdes forbundet med en trapp fra den kvadratiske cortilen eller lysgården midt i bygget.

Fra cortilen i Palazzo Davanzati – gårdsrommet som ligger midt inne i bygningen. Foto: © www.hiddenitaly.com.

I cortilen var det brønn med taljesystem hvorfra vann kunne heises direkte opp til den enkelte leiligheten. Palazzo Davanzati kunne i likhet med forløperen, middelalderens tårnhus, forsvares ved at prosjektiler kunne slippes ovenfra og ramme inntrengere via sjakter i takhvelvene på grunnplanet. Loggia’en i øverste etasje ble tilføyd på 1500-tallet. Innvendig er leilighetene dekorert med vakre fresker.

Husfruens soverom i Palazzo Davanzati er vakkert dekorert med fresker. Foto: © www.hiddenitaly.com.

Bocaccios Decamerone

På denne tiden ble et viktig litterært arbeid skapt – Bocaccios Decamerone, en samling noveller fra pestens tid i Firenze – Svartedauen kom hit i år 1348. Verket Decamerone ble en viktig inspirasjon for senere forfattere som Geoffrey Chaucer og William Shakespeare.

Fra Bocaccios Decamerone, et litterært verk med røtter i middelalderens kvad, som ble en viktig inspirasjon for senere forfattere. Kilde: Wikipedia.

De offentlige palassene – Palazzo Bargello og Palazzo Vecchio

Italienske byer opplevde med markgrevinnen Mathilda av Toscanas død i år 1115 en viktig endring i styresett. Byene ble nå selvstendige kommuner, noe som krevde formaliserte styrende organer og møtesteder for disse. Løsningen ble rådhus, der valgte byrådsmedlemmer møttes for å forvalte byens interesser, felle dommer i tvister og dømme forbrytere.

Fra Palazzo Bargellos andre etasje – her står skulpturene slik de har gjort siden Museo Nazionale del Bargello åpnet i år 1865. Foto: © www.hiddenitaly.com.

Rådhusene ble bygd som offentlige palasser, og Firenze har bevart begge sine. Palazzo Bargello ble oppført i siste del av 1200-tallet og var innledningsvis Palazzo del Popolo, sete for kommunerådet. Senere ble bygningen hetende Palazzo Bargello på grunn av at den ble residens for politimesteren, il Bargello i Firenze, i tillegg til å være fengsel. Her finner du også godbiter som skulpturen Bacchus av Michelangelo, David av Donatello, samt de originale panelene til Battistero-konkurransen i år 1401 av Ghiberti og Brunelleschi, som regnes som renessansens første kunstverk fordi de så klart skilte seg fra gotisk kunst.

Ghibertis vinnerutkast fra år 1401-02 til dåpskapellets dører er utstilt i Museo Nazionale del Bargello. Foto: Richardfabi / Wikipedia CC-BY-SA 3.0.

Ghiberti vant for øvrig konkurransen, til stor ergrelse for Brunelleschi. Palazzo Bargello huser i dag oså en utsøkt samling skulpturer, kunst, dekorerte rustninger, våpen, samt et eget rom med islamsk kunst. Palazzo Bargello ble åpnet som Museo Nazionale del Bargello i år 1865.

Palazzo Bargello: I utstillingene finner du denne vakre globen – en fransk parfymebrenner fra 1400-tallet. Foto: © www.hiddenitaly.com.

Palazzo Vecchio

Palazzo Vecchio er vel verd et besøk, både på grunn av den flotte cortilen med fontenen, den overdådig dekorerte Sala dei Gigli – Liljesalen, Michelangelos Seier, og de rikt utsmykkede salene i palasset. Palazzo Vecchio ble bygd på slutten av 1200-tallet, som møteplass for håndverkslaugene og deres oldermenn. Med økt etterspørsel og stadig mer handel, vokste det frem en sterk oppblomstring av håndverksbedrifter, såkalte manufakturer, som fikk stor betydning og som derfor også søkte makt. I år 1239 fikk dette store følger for byens styresett – nå ble de gamle aristokratiske familiene skjøvet ut på sidelinjen, til fordel for dem som skaffet inntekter og penger til byen.

Palazzo Vecchio og Piazza della Sigoria – 1700-talls maleri av Guiseppe Zocchi – utstilt i Palazzo Vecchio. Foto: © www.hiddenitaly.com.

Palazzo Vecchio er også et viktig symbol på den maktkampen som lenge hadde pågått mellom guelferne og ghibellinerne – de først nevnte støttet tradisjonelt pavekirken mens de siste støttet keiseren av det Hellige Tysk-Romerske Riket. Slik var det rundt år 1200. På 1300-tallet var betydningen av disse fraksjonenes opprinnelige tilhørighet borte. De var kun politiske partier med motsetninger, slik det var og skulle være i alle byer eller territorier. Kommunestyrets idé ble ansett å være «guelfisk» både i Firenze og andre byer i det midtre Italia – sannsynligvis betød det at man ønsket et mer selvstendig styresett, uavhengig av keisermakten. Palazzo Bargello og Palazzo Vecchio er begge ganske utilnærmelige, dystre og tillukkede bygninger sett utenfra. Tårnet er en overlevning fra tidligere middelalder – nå ble de et stilelement.

Fra Palazzo Vecchios praktfulle rådsmøtesal Salone de Cinquecento. Foto: © www.hiddenitaly.com.

Innvendig ble palassbygningene stadig mer påkostede og elegante. Vi kjenner liknende bygg fra flere byer, blant andre rivalen Siena. Det gotiske innslaget er ikke så fremtredende som man kan oppfatte ved første øyekast. Mens den gotiske stilen gjennom rådhus og kirkebygg ble et høydepunkt av middelaldersk byggekunst i Vest-Europa, oppnådde den aldri en tilsvarende utbredelse og status i Italia. Selv om det ble bygd en god del gotiske kirker her, kjennetegnes disse av en kreativ bruk av flerfarget marmor, som gjør dem mer elegante og mindre massive og bastante – et unntak i så måte er kanskje katedralen i Milano. Både Firenzes og Sienas Duomo er eksempelvis oppført i gotisk stil, uten at man oppfatter det som det primære arkitektoniske uttrykket, om vi får si det slik.

Der dagens Cattedrale Metropolitana di Santa Maria del Fiore befinner seg, har det ligget flere kirkebygg tidligere. Foto: © www.hiddenitaly.com.

Firenzes historiske sentrum – Duomos forløpere

Vi tar utgangspunkt i den eldste delen av Firenze der den enorme Duomo med Brunelleschis imponerende domkirkekuppel dominerer bybildet. Duomo ligger helt nordøst i forhold til det gamle romerske gatenettet, innenfor den nye bymuren som ble bygd rundt år 1175, (som for lengst er revet). Fra 500-tallet var det etablert et kristent senter som gikk under navnet «Den kristne akse» bestående av et bispepalass, et dåpskapell, og en bygning for kirketjenere – samt tre kirker; Salvatore al Vescovo, San Michele Visdomini og Santa Reparata. Men regner med at den sist nevnte, Santa Reparata var midtpunktet i dette korsformede bygningskomplekset, og etter alt å dømme den eldste strukturen med røtter tilbake til 200-tallet og romertiden. Dåpskapellet Battistero har sannsynligvis sine røtter fra 3-400-tallet. Dagens Duomo er bygd på grunnmurene av Santa Reparata og marmorgulvet i Duomo ligger 2,70 meter over romertidens gatenivå og 1 meter høyere enn dagens gatenivå. I de 1,70 meter som skiller er det funnet flere lag av historiske strukturer, som mosaikker med påfugl-mønster, marmor fra karolingisk tid rundt år 800, og rester av en kirkebygning fra rundt år 1050.

Firenzes Duomo ruver i bybildet og silhuetten er ikke til å ta feil av. Foto: © www.hiddenitaly.com.

Firenzes Duomo

Firenzes Duomo, Santa Maria del Fiore er enorm, med plass til 20 tusen mennesker. Duomo ble påbegynt år 1294 i gotisk stil og målet var at byen skulle få Italias største kirke. Arnolfo di Cambio var arkitekten, for øvrig den samme som sto bak Palazzo Vecchio og Santa Croce. Byggingen av Duomo ble bekostet av byrepublikken, men ble stadig avbrutt av politisk uro og skiftende økonomiske forhold. Da Arnolfo di Cambio døde i 1310 stoppet arbeidet opp, men da man i år 1330 fant relikviene til San Zenobius i forløperen San Reparatas krypt, ble det ny interesse for å komme videre med dette formidable byggeprosjektet.

Firenzes Duomo og campanile bak dåpskapellet Battistero.

I 1331 overtok ullhandler-lauget over prosjektet, og disse engasjerte i år 1334 Giotto di Bondone som ny byggmester. Giotto var da en berømt maler, kjent fra fresker blant annet i Asissi og Padova. Med Andrea Pisano som assistent videreførte Giotto Cambios byggeplan. Giotto designet og påbegynte Duomos campanile, som skulle bli retningsgivende for marmordekoren på katedralens fasade. Da Giotto døde i 1337 tok Pisano over som byggmester og ledet byggearbeidene frem til år 1347 da han tok ansvaret for byggingen av den praktfulle Duomo i Orvieto. Svartedauen ankom i 1348 Firenze med katastrofale følger – her som ellers i Europa. Arbeidene ble gjenopptatt av den nye mesteren Francesco Talenti, som fullførte Giottos campanile, samt fasaden, apsiden og sidekapellene til Duomo. Etter ham fulgte en rekke andre mestere og i 1375 var hele Santa Reparata revet for å gi plass til byggingen av Duomos skip og kor. I år 1418 sto alt ferdig, med unntak av kuppelen.

Når du ser størrelsen på menneskene under kuppelens lanterne, så forstår man bedre hvilken prestasjon det var å bygge dette på 1400-tallet. Foto: © www.hiddenitaly.com.

Ghiberti og Brunelleschis konkurranse om kuppelen

Det ble utlyst en konkurranse, hvor blant annet rivalene Ghiberti og Brunelleschi deltok. I år 1401 hadde den ført nevnte vunnet konkurransen om dekoren av bronsedørene til dåpskapellet Battistero, noe som nesten tok knekken på Brunellesci, som kom på andreplass. Cosimo di Medicis stemme var utslagsgivende for valget av Brunelleschi, som bestyrtet fikk tildelt sin hatede konkurrent Ghibert som medansvarlig mester. Brunelleschi ble angivelig syk og overlot konstruksjonen av kuppelen til Ghiberti, som etter en tid frasa seg sitt ansvar. Ghiberti innså at han ikke mestret oppgaven med å bygge den største kuppelen siden antikken. I 1423 var Brunelleschi tilbake som arkitekt og byggmester – uten Ghiberti ved sin side. Da den åttekantede kuppelen sto ferdig i år 1436 var det en enorm triumf for Brunelleschi, som med dette skrev seg inn i arkitekturhistorien med store bokstaver. Kuppelens spenn er hele 44 meter og Brunelleschi benyttet murstein og jernkjettinger for å bygge den med dobbel vegg – en kuppel utenpå en annen – som forskaling.

Innvendig er ikke Firenzes Duomo veldig spennende. Foto: © Museo dell’Opera del Duomo.

Fasade og interiør

Fasadens marmorkledning i rosa, grønn og hvit marmor ble først fullført på slutten av 1800-tallet. Vi vet imidlertid fra en freske fra år 1342 at den var påbegynt i samme mønster som Giottos campanile – kanskje samtidig. Innvendig er den enorme Duomo skuffende enkel med hvite vegger og tak med gotiske ribbehvelv og knippepilarer i grå kantstein. Gulvets marmorfliser lagt i geometrisk mønster stammer fra en renovasjon på 1600-tallet. Det er fresker av Vasari i taket i kuppelen. Det er for øvrig mulig å gå til toppen av kuppelen, via en trapp med 463 trinn. Herfra er det en fantastisk utsikt over Firenze. Ved siden av Duomo står Giottos campanile – det frittstående kirketårnet fra rundt år 1300 og Battistero med sine berømte Paradisdører.

Battistero i all sin prakt med eksteriør av hvit marmor og mørk grønn stein i geometrisk mønster. Foto: de:Ckaetz / Wikipedia public domain.

Battistero

Battistero har lenge vært antatt å være fra 3- eller 400-tallet, kanskje som et Marstempel eller som et minne fra Flavius Stilicos uventede seier over Vandalkongen Radagaisus i år 406. I så fall er Battistero en av Firenzes eldste bygninger. Etter alt å dømme ble den opprinnelige åttekantede bygningen oppført under romertiden, deretter utvidet og ombygd på 600-tallet under lombardisk styre, for så å bli fullstendig ombygd og utvidet på 1.000-tallet – med ny kledning i tofargede marmorpaneler.

Battisteros dør i sørportalen ble dekorert av Andrea Pisano i år 1336 – motivet på panelet er Johannes Døperens liv. Foto: © www.hiddenitaly.com.

Utvendig er Battistero kledd i grønn og hvit marmor på samme måte som San Miniato al Monte, som ligger i åssiden på motsatt side av Arno. Man har spekulert på om det Battistero er påvirket av San Miniato al Monte – eller om det er omvendt. De to bygningene har også en likhet når det gjelder de litt inntrukne arkadene på fasaden. I Battistero er det praktfulle mosaikkarbeider fra 1200-tallet i taket, som skildrer dommens dag.

Duomos dåpskapell Battistero ble vakkert dekorert med gullmosaikker på 1200-tallet.

Museo dell’Opera del Duomo

På Piazza del Duomo ligger også Museo dell’Opera del Duomo med gjenstander som er fjernet fra de nevnte bygningene for å beskytte dem. Her er originalene til de såkalte Paradis-dørene, samt en rekke skulpturer, ved siden av verktøy og redskap som ble benyttet under byggingen.

Firenze og renessansen – gjenfødelsen

Det vokste rundt år 1400 frem en ny retning innen diktning, billedkunst, arkitektur og byplanlegging i Firenze, nemlig renessansen. At denne nye måten å se verden på oppstod nettopp i Italia, hadde sine klare årsaker.

Beleiringen av Firenze i år 1429-30 – fresko av Vasari i Palazzo Vecchio. Kilde: Wikipedia.

Kunstneren og arkitekten Giotto di Bondone anses å være renessansens fremste «fødselshjelper». Han ble født i år 1267 rett utenfor Firenze og ble lærling hos kunstneren Cenno di Pepo, bedre kjent som Cimabue, også han fra Firenze-området. Cimabue tok de første stegene bort fra den stive bysantinske stilen, mens Giotto tok de neste, for å si det enkelt. Giotto begynte å videreutvikle en mer naturtro gjengivelse av virkeligheten, og tok i bruk perspektivet, forkortning og lys og skygge. Dermed oppdaget Giotto teknikker som ikke hadde vært i bruk på mer enn 1.000 år, og ryddet vei for helt nye ideer om å gjengi virkeligheten. Også de tidlige italienske humanistene og dikterne, som Dante og Petrarca, demonstrerte et ønske om å vende tilbake til den klassiske fortid, til romersk diktning, filosofi og retorikk, og til det latinske språket.

Sandro Botticellos “Venus’ fødsel” er blant renessansens mest kjente verk og henger i Uffizi-galleriet. Foto: Google Art Project.

Mer om renessansen

Da de ledende arkitektene/byggmesterne, kunstnerne, skulptørene og malerne rundt år 1400 begynte å «gjenoppdage» antikkens arkitektur, byplanlegging og bildende kunst, inntraff det som skulle ble en ny bølge – nemlig renessansen. Arkitekten og skulptøren Brunelleschi skulle få enorm betydning for renessansens arkitektur. Ordet renessanse betyr som kjent gjenfødelse, og for arkitekturen skulle denne nye bevegelsen komme til å bety en sterk og bevisst gjenoppliving av det greske, og særlig det romerske formspråket. Brunelleschi oppholdt seg en periode i Roma, og kartla romerske byggemetoder og byplanlegging. Her fant han en stor kilde til kunnskap, som han i de kommende årene skulle benytte i nettopp Firenze. Renessansen kom imidlertid til å bli mye mer enn bare en gjenoppvekking av antikken.

Uffizi: Gentile da Fabrianis vakre maleri “Besøk av de tre vise menn” fra 1423 – legg merke til perspektivet. Foto: © www.hiddenitaly.com.

Utover på 1400-tallet ble den en selvstendig og høyst levende epoke med oppfinnsomhet, nyskapning, tekniske fremskritt, idérikdom og dristighet – talentenes tidsalder ble båret fram med entusiasme av begavede, selvstendige, nytenkende og selvbevisste mennesker innen alle kunstarter.

Den første sanne renessansebygning: Brunelleschis berømte loggia i Ospedale degli Innocenti oppført mellom år 1419 og 1426, også kjent for å være Europas første barnehjem. Foto: Istitutodeglinnocenti / Wikipedia CC-BY-SA 3.0.

Ospedale degli Innocenti

På Piazza della Santissima Annunsiata ligger Ospedale degli Innocenti, Brunelleschis første fullførte bygg i renessansestil (1419 – 1426) – for øvrig Europas første barnehjem. Ospedale degli Innocenti er mer enn en arkitektonisk milepæl. Denne institusjonen har tatt seg av spedbarn og barn sammenhengende i mer enn fem århundrer. Dette barnehjemmet representerer ikke bare den nye arkitekturen, men også det humanistiske grunnsyn som utvikler seg i Firenze i den tidlige renessansen – det vil si utover i første halvdel av 1400-tallet.

Brunelleschis bygning er en milepæl i arkitekturhistorien. Foto: © www.hiddenitaly.com.

Ospedale degli Innocenti ble bygd som et klosterkompleks i en ny og grensesprengende arkitektur. Byggingen ble finansiert av det velstående Ullhandlerlauget og bygget under oppsyn av Filippo Brunelleschi selv. Komplekset, som omfatter klosterbyggene, matsalen, sovesalene, sykestuen, sykepleiernes rom og portikoen, ble med hensikt balansert av Brunelleschi å skape en harmonisk og rasjonell sykehusarkitektur. Senere ble bygningene utvidet og dekorert med fresker, noe som dokumenterer aktivitetene ved institusjonen og det regjerende Medici-dynastiets generøsitet.

Kunstgalleriet finner du over loggiaen. Foto: © www.hiddenitaly.com.

Dagens kunstgalleri befinner seg over klosteret i den tidligere oppholdssalen for barna, over den berømte loggiaen. Galleriet representerer bare en liten del av de rike samlingene som gjennom århundrer tilkom sykehuset gjennom gaver, legater, lån eller bestillingsverk av institusjonen selv. Selv om noen av de viktigste verkene i samlingen, som malerier av Della Robbia, Beato Angelico, Vasari, og Giambologna ble spredt for alle vinder på 1800-tallet, er det fortsatt bevart en samling av fremragende panelmalerier, fresker, møbler, dekorasjoner og en rekke kostbare illuminasjoner og manuskripter fra det 14. og 15. århundre, som anses som noen av de fineste i Firenze. Det kanskje mest kjente maleriet er “De tre vise menns og gjeternes tilbedelse” av Domenico Ghirlandaio.
I samme kvartal finner du også Museo Archeologico med etruskiske, greske, romerske og egyptiske samlinger.

Museo Archeologico: Chimera var en dyreskikkelse fra den etruskiske mytologien – løve, geit og slange. Skulpturen ble funnet i en åker ved Arezzo i år 1553. Foto: © www.hiddenitaly.com.

Museo Archeologico

Dette museet omfatter en enestående samling arkeologiske skatter. Kjernen av samlingen er etruskiske vaser, skulpturer og andre gjenstander, som Cosimo de’Medici den Eldre (1389–1464) kjøpte – han var spesielt opptatt av den etruskiske sivilisasjonen. Men det var en av dennes etterkommere, storhertugen Cosimo den I. (1519-1574), som utvidet samlingen til dagens samling. Samlingen består av fire avdelinger; etruskiske, greske, romerske og egyptiske oldsaker. Av høydepunktene kan nevnes den etruskiske chimera fra 400-tallet før vår tidsregning, den greske Francois-vasen fra ca 570 f. Kr., skulpturen Taleren som ble funnet i innsjøen Trasimeno, Sarcophagus di Letitia Saeianti, og en rekke egyptiske funn. Samlingen var opprinnelig utstilt i Uffizi-galleriet, men ble i år 1888 flyttet til Palazzo della Crocetta fra år 1620.

Uffizi-galleriene

Uffizi ble opprinnelig bygget som et kontorkompleks for Cosimo de Medicis den førstes administrasjon.

Fra Uffizis korridor – den som har satt sine ben i dette museet glemmer det aldri. Foto: © www.hiddenitaly.com.

Arkitekten Vasari sørget for å skape usedvanlig store og nesten sammenhengende vindusflater, for å skape gode lysforhold. Dette fikk Cosimos etterfølger Francesco den I. til å benytte lokalene til familiens store kunstsamlinger fra 1581. Dermed var verdens første kunstgalleri et faktum. Uffizi-samlingene er et resultat av familiens bestillinger av kunst av renessansens mestere gjennom århundrene.

Uffizi: Altertavle av Giotto di Bondone – et såkalt polyptych fra cirka år 1300. Foto: © www.hiddenitaly.com.

I Uffizi-galleriet finnes en samling uten sidestykke i hele verden, av kunstnere som Giotto, Tizian, Michelangelo, Leonardo da Vinci, Botticelli, Piero della Francesca, Rafael, Filippo Lippi, Bronzino, og mange, mange andre store kunstnere. Dessverre er pågangen til dette galleriet så stor at du må bestille billetter i lang tid på forhånd for å komme inn.

Uffizi: Sandro Botticellis “Primavera” regnes som et av renessansse-maleriets høydepunkter. Foto: © www.hiddenitaly.com.

Severdigheter nord i Firenzes historiske senter

Også denne delen av sentrum i Firenze inneholder en mengde severdigheter, som kirker, gallerier, historiske bygg og plasser. Her grunnla Cosimo il Vecchio (1389-1464) familiedynastiet og her bygde han familiens første palass, Palazzo Medici Ricardi, ved siden av kirkene San Lorenzo og San Marco. Renessansepalassene brøt med middelalderens palasser – de ble bygd horisontale i stedenfor vertikale, i tre etasjer, med ulik stein og dekor i de forskjellige etasjene. Kraftig stein nederst, lettere i andre etasje og lettest i tredje. Dersom fasaden var dekorert med pilastre eller halvsøyler, ble det brukt doriske nederst, joniske i andre og korintiske søylekapiteler i tredje etasje – slik man bygde i antikken – eksempelvis på Colosseums yttervegg.

Palazzo Medici Riccardi stod ferdig cirka år 1460, tegnet av arkitekten og byggmesteren Michelozzo. Foto: © www.hiddenitaly.com.

San Lorenzo

Kirken San Lorenzo er kanskje skattkisten fremfor noen, i Firenze. Her kan du se hvordan Brunelleschi, Donatello, Bountalenti og Michelangelo i forskjellige perioder arbeidet med ulike deler av kirken – og hvordan de hver for seg løste problemer på genialt vis.

Basilica di San Lorenzos fasade er fortsatt uferdig. Foto: Sailko / Wikipedia CC-BY-SA 3.0.

Brunelleschi bygde om kirken til renessansestil i år 1419, bortsett fra fasaden, som fortsatt står uferdig. Medici-familien brukte store deler av sin formue til å utsmykke kirken i de to neste århundrene. Her kan du også tydelig se hvordan renessansens arkitektur går over i manierismen, i Medici-familiens gravkapell, innredet og utsmykket av Michelango – som også har tegnet biblioteket og dennes berømte trapp i forhallen mellom tverrskipet på den andre siden av hovedskipet – og det tilliggende klosteret.

Fra Biblioteca Laurenzianas elegante interiør. Foto: © www.hiddenitaly.com.

Michelangelo tegner vestibylen i år 1524 og eksperimenterer – han setter blant annet dobbeltsøyler inn i veggene oppå konsoller, noe som bidrar til å gi rommet en helt ny plastisitet. Sammenlign Medici-gravkammeret med Brunelleschis opprinnelige sakristi på motsatt side, så ser du tydelig den arkitektoniske utviklingen gjennom renessansen. San Lorenzo inneholder også Donatellos prekestol og Bronzinos store freske fra 1559 i manieristisk stil.

I vestibylen til det Laurentianske biblioteket bryter Michelangelo alle renessansens regler og kickstarter manierismen, overgangen til barokken. Kilde foto: Wikipedia.

Firenze sentrum nord – markeder og flere severdigheter

Et kvartal nord for San Lorenzo kan du oppleve et stykke hektisk nåtids-Firenze, nemlig matmarkedet Mercato Centrale. Her kjøper florentinerne kjøtt, ost og fisk, mens frukt og grønt selges i etasjen over. Rundt på plassen foran San Lorenzo finner du et enormt gatemarked for lærvarer, silke ull og masse annet til rimelige priser, dersom du gjør som innbyggerne – pruter.

Mercato Centrale har litt av hvert å by på for den matglade. Foto: Sailko / Wikipedia CC-BY-SA 3.0.

Bydelen omfatter mange vakre palasser, som for eksempel Palazzo Putti, huset til designeren Emilio Putti, en av Medicienes nærmeste venner og allierte.

San Marco

Kirken San Marco lå tidlig i renessansen i utkanten av Firenze, sammen med blant annet Medici-familiens dyrehage, der det fantes ville dyr fra Afrika, som sjiraffer, løver og elefanter. San Marco ble grunnlagt som et kloster på 1200-tallet, og utvidet i år 1437. Cosimo il Vecchio inviterte munker fra Fiesole hit, og lot arkitekten Michelozzo bygge ut klosteret med nye klosterganger og munkeceller. Disse ble dekorert med oppsiktsvekkende fresker av Fra Angelico.

Et av de mest kjente verkene fra den tidlige renessansen finner du her i San Marco, nemlig “Bebudelsen” av Fra Angelico mellom år 1339-44. Foto: © www.hiddenitaly.com.

Firenze sentrum vest – severdigheter

Den overbygde broen Ponte Vecchio er Firenzes eldste og mest populære bro, tegnet i år 1345 av Giottos elev Taddeo Gaddi. Man har liksom ikke helt vært i Firenze hvis man ikke har gått over Arno via denne. Opprinnelig holdt byens slaktere, garvere og smeder til her, men de ble forvist i år 1593 på grunn av den stanken og støyen de laget.

Ponte Vecchio, slik den ser ut i dag, ble bygget i år 1345 etter at den tidligere utgaven ble tatt av flom.

Her ligger det flere plasser, museer, kirker og palasser som er verd å få med seg. Kirken Santa Trinita er fra 1000-tallet i romansk stil, senere tilføyd bygningsdeler og dekorasjoner, blant annet fra renessansen. Museo Marino Marini i 900-tallskirken San Pancrazio er i sin helhet viet den abstrakte kunstneren Marino Marini som levde mellom 1901 og 1980. I Palazzo Ruccelai finner du Museo Alinari, med tidlige fotografier basert på postkort som brødrene Alinari begynte å lage fra 1840-årene, basert på bilder de tok av Firenze. Palazzo Ruccelai er et renessansepalass bygd mellom 1446 og 1457, tegnet som en lærebok i arkitektur av arkitekten Leon Battista Alberti. Palasset har i likhet med eldre romersk arkitektur, som for eksempel amfiteateret Colosseum, tre søyleordener, med doriske i første, joniske i andre og korintiske i tredje etasje.

Den gotiske Santa Maria Novella med sin typiske fasade i flere farger.

Firenze sentrum vest – Santa Maria Novella

Den viktigste kirken i bydelen er Santa Maria Novella, som ble bygd mellom 1279 og 1357 i gotisk stil, med en typisk toscansk romansk fasade i flerfarget marmor. Interiørene er imidlertid preget av gotiske spissbuer og ribbehvelv med kantstein i tofarget marmor, der søyleavstanden reduseres innover mot alteret, noe som skaper illusjonen av en betydelig lenger kirke en det som er tilfelle.

Fra det vakre skipet i Santa Maria Novella. Foto: © www.hiddenitaly.com.

Flere av kapellene og klostergangene er dekorert med vakre fresker; den grønne klostergangen med Uccellos fresker, Strozzi-kapellet inspirert av Dantes Den guddommelige komedie, Tornabuoni-kapellet med fresker av Ghirlandaio, Det spanske kapellet og Treenigheten av Masaccio, for å ha nevnt noe.

Santa Maria Novella – inngangen til museet er til høyre for buegangen.

Firenze sør for Arno – Oltrarno

Oltrarno er navnet på den delen av Firenze sentrum som ligger på sørsiden av Arno Navnet Oltr-arno betyr bortenfor elven Arno. I Oltrarno finner du det storslagne Palazzo Pitti, der Medici-familien etter hvert bosatte seg. Ved siden av ligger parken Giardino di Boboli, som alene okkuperer en tredjedel av Oltrarno. Palazzo Pitti ble opprinnelig påbegynt av bankieren Luca Pitti i år 1457, som et forsøk på å overgå Medici-familien i prakt. Pitti-familien ble ruinert av byggekostnadene, og tvunget til å selge palasset.

Palazzo Pitti i all sin prakt. Foto: © www.hiddenitaly.com.

Medici-familien kjøpte det, og befestet med det sin posisjon i Firenze. Plazzo Pitti inneholder i dag fire museer, Galleria Palatina, som inneholder store kunstsamlinger med verk av blant andre Tizian, Rafael, Tintoretto og Caravaggio. Appartament Monumentali i sørfløyen ble brukt til mottakelser og seremonier, Museo degli Argenti viser palassets samling av sølvtøy, gull, servise og glass, mens Galleria del Costume viser kjoler og drakter gjennom århundrene.

Kirkene i Oltrarno – Santa Spirito

Oltrarno har flere kirker som er verd et besøk. Santa Spirito ble tegnet av Brunelleschi i 1435 og fullført etter hans død, mot slutten av 1400-tallet. Kirken har hele 38 sidealtere som er utsmykket med renessansemalerier og skulpturer fra 14- og 1500-tallet. Vegg i vegg ligger restene av klosteret Cencolo di Santa Spirito, som i dag huser et lite museum. Her finner du blant annet en freske fra gotikken, Korsfestelsen. Her er også utstilt en samling skulpturer fra 1000-tallet.

Branacci-kapellet: Masaccios berømte freske “Skattens mynt” – et verk som tar plass i kunsthistorien. Foto: © www.hiddenitaly.com.

Santa Maria del Carmine

I kirken Santa Maria del Carmine finner du en kunstskatt av verdensformat, nemlig freskene i Brancacci-kapellet fra ungrenessansen som ble påbegynt av Masolino i 1424, videreført av Masaccio og 50 år senere fullført av Filippo Lippi i 1480. Særlig Massaccios bruk av perspektiv i Skattens mynt og realismen i utdrivelsen av Adam og Eva vakte oppsikt i samtiden. Både Leonardo og Michelangelo besøkte kapellet for å ta dette i øyesyn.

Guides of Europe takker Bettina Röhrig spesielt for hennes velvillige utlån av fotos fra den utmerkede web-ressursen www.museumsinflorence.com – hun tilbyr også ferieboliger gjennom www.hiddenitaly.com

Kilde: HISTORISKE BYER – Fra renessansen til industrialismen – av Erik Lorange  utgitt på Universitetsforlaget

Alle fotos fra Wikipedia er gjengitt etter deres regel­verk og kan benyttes i henhold til det.

[adning id=”36063″]