Cortona

[adning id=”36830″]

Cortona – høyt ligger byen og vakker er den

Cortona har en praktfull beliggenhet på toppen av et høydedrag på 600 meter over havet med utsikt over landskapet Val de Chiana. Det er flere spor å se fra etruskisk tid, blant annet den kraftige bymuren ved parkeringsplassene. Denne er fra det tredje århundret før Kristus og en forsterkning av tidligere bymurer. Ta deg bryet med å gå ut til den ytre muren her, utsikten over det flate landskapet er fantastisk. Cortona var en meget betydningsfull middelalderby, som klarte å motstå både nabobyen Arezzo og den mektige Siena, som begge forsøkte å få makten over byen. Det er i hovedsak middelalder-arkitektur du er omgitt av når du besøker Cortona, og går opp et av de bratte smugene som leder opp til Piazza Signorelli, som er byens viktigste plass.

Piazza Signorelli, hvor det fantastiske Museo dell’Accademia Etrusco ligger.

Mer om Cortona

Cortonas bybilde er preget av at samtlige gater og smug, med ett unntak, er svært bratte. Hele byen er bygget sammenhengende i åssiden. Én eneste gate er imidlertid tilnærmet på samme nivå, nemlig Via Nazionale mellom Piazza Garibaldi, der bussen stopper, og Piazza Signorelli der rådhuset og museene ligger. De lokale kaller Via Nazionale for Via Nivella. Fra Piazza Garibaldi er det flott utsikt over slettelandet og innsjøen Lago Trasimeno. Det finnes flere restauranter og kafeer med utendørs servering i Cortona, spesielt ved Piazza Signorelli. Flere av restaurantene ligger i øverste del av de bratte bakkene opp mot plassen. Her er det bygget terrasser for utendørs servering i ytterst pittoreske omgivelser. Merk at du i Via Janelli, helt nede ved bymuren, kan se flotte eksempler på middelalderarkitektur, med hus med overhengende annen etasje som er støttet opp av bjelker.

Cortona museer og severdigheter

En av de mest karakteristiske byggene i Cortona er Palazzo Comunale på Piazza Signorelli. Denne vakre middelalderbygningen, som dessverre ikke er åpen for publikum, ble oppført på 1200-tallet og utvidet på 1500-tallet. På den samme piazzaen ligger det fantastiske Museo dell’Accademica Etrusca, som har en av Italias fineste samlinger, meget pedagogisk og effektfullt presentert i et forbilledlig innredet interiør. Her finnes det en mengde unike gjenstander fra årtusenet før vår tid, som den 16-armede lysekornen av bronse, og den berømte blytavlen Tabula Cortenensis, med en innskrift man tror omhandler en eiendomskontrakt. Dette museet, som ligger i Palazzo Casali, inneholder også egyptiske gjenstander, ved siden av palassets originale interiører fra renessansen. Billetten du kjøper her, omfatter også besøk i Museo Diocesano, og inneholder en fin kunstsamling, blant annet maleriet “Bebudelsen” malt mellom 1428 og 1430 av den berømte renessanse-kunstneren Fra Angelico. Her finner du også sentrale verker som “Korsfestelse” av middelalderkunstneren Pietro Lorenzetti (1280-1348) og “Nedtagningen fra korset” av renessansemaleren Luca Signorelli. Museet holder til i 1500-tallskirken Gesu nede ved muren ved Piazza del Duomo.[adning id=”36832″]

Mer om Cortona, kirker, museer og severdigheter

Vær oppmerksom på at det også finnes to severdigheter utenfor bymurene, lenger ned i terrenget. Den ene er meget interessant etruskergrav, Tanella di Pitagora, fra det andre århundre før Kristus. Navnet og sagnet forteller at matematikeren Pythagoras ligger begravd her. Det er han ikke. Hans grav ligger i Crotona, en by i Magna Grecia Sør-Italia. Den andre severdigheten er den vakre renessansekirken Santa Maria delle Grazie fra 1485, et av de få gjenværende byggene signert arkitekten Francesco di Giorgio Martini. Middelalderkirken San Francesco fra 1245 ligger i hjertet av gamle Cortona og er verd å få med seg, ettersom den både er vakker og svært gammel, ved siden av å inneholde det siste verket barokkmesteren Pietro de Cortona, “Bebudelsen”. Her kan du også se et relikvieskrin i elfenben fra 900-tallet, som kirkens grunnlegger, broder Elias, hadde med fra Konstantinopel. Lenger opp i byen, langs Via Crucis mot middelalderbefestningen finner du 1800-tallskirken Santa Margherita. Denne er et krigsminnesmerke og har besynderlige mosaikker i futuristisk stil, utført av Gino Severini (1883-1966).

Bymuren ble bygget av etruskerne på 200-tallet før vår tidsregning.

Hvem var etruskerne?

Etruskerne var et folk, som vi fra historiske kilder vet at levde i Italia mellom cirka år 900 før vår tidsregning, til de ble nedkjempet og assimilert i Romerriket i det siste århundret før vår tidsregning. Deres tradisjonelle hjemland dekker i dag Toscana, og deler av Posletten mot Adriaterhavet, inklusive Bologna, som de grunnla og kalte Felsina. I løpet av sitt årtusen spilte etruskerne forskjellige roller på den italienske halvøya. Blant annet hadde Roma en rekke etruskiske konger i det sjette århundre, som kulminerte i år 509 før vår tidregning med at romerne kjeppjaget sin formodentlig temmelig gale konge Tarquinus Superbus ut av byen, låste byporten tre ganger og sporenstreks gikk over til republikk som styreform. Etruskerne var et krigersk folk, som besto av 12 byer i en løs føderasjon med tidvis stor intern uenighet. En etruskisk by var rett som det var i krig med en annen.

Romersk ekspansjon

Etter hvert som Romerriket ekspanderte var det uunngåelig at Etruria by for by ble erobret og assimilert av romerne. Etruskerne var imidlertid formidable motstandere, og spesielt dyktige til sjøs, der de i mange slag nedkjempet både romerske og puniske flåter. I følge Cicero hersket en gang etruskerne over hele Italia. Etruskerne spådde i dyreinnvoller, såkalt haruspexi, og kunne også gjennom fugler og andre dyrs adferd forutse hendelser. Så sent som på 400-tallet etter Kristus benyttet romerske generaler seg av etruskiske prester forut for viktig slag mot germanske stammer. Etruskiske adelskvinner og -menn var av romerne ansett som attraktive for giftemål. Etruskiske kvinner var i følge romerne vakre og dyktige til å drikke. Romerne sto åpenbart i stor gjeld til etruskerne, fra de første århundrene.

Mer om etruskerne

Det etruskiske språket kan leses, men ikke forstås. Det er i likhet med baskisk og ungarsk ikke indoeuropeisk, men har heller intet slektskap med de to nevnte språkene. Etruskerne benyttet det greske alfabetet, som de enten brakte med seg fra Egeerhavet eller lærte av greske kolonister i Cumae ved Napolibukten i det åttende århundre før vår tid. Det er også en to hundre år lang uenighet mellom arkeologene og historikerne om hvor etruskerne kom fra. Historiens far, Herodotus, som levde mellom 495 og 420 før vår tid, hevdet at de kom fra et område som i dag utgjør det nord-vestlige Tyrkia, og at de tilhørte de opprinnelige førhellenske stammer, tyrrhenerne, som igjen er knyttet til pelasgierne. (Havet utenfor Toscana heter det Tyrrhenske hav.) Disse stammene eller folkene kjempet i følge Homer på Trojas side under Den Trojanske Krig, som må ha funnet sted rundt 1200-1250 før vår tidsegning. Historikeren Dionysos av Halicarnassos, som levde på 100-tallet før vår tidsregning, hevdet på sin side at etruskerne tilhørte de innfødte italiske stammer.

Den greske forbindelsen?

Etruskerne hadde en tydelig tilknytning til – eller forkjærlighet for – den greske antikkens kultur, og i det etruskiske språket finnes det mange lån og tilpasninger av greske gudenavn, som for eksempel Zeus, som på etruskisk blir Tins. Etruskerne brukte ikke bokstavene b, d og g, men erstattet disse med p, t og k i låneord. Under perserkrigene mellom år 490 og 479 før vår tidsregning utvandret mange greske vasemalere og håndverkere til Etruria. I følge historikerne Herodotus og Tucidydes levde det flere spredte bosetninger av pelasgere i Hellas i det femte århundre før Kr, både på Lesbos, på Peleponnes ved Olympia, og ved Larissa i Tessalia. På øya Lemnos fant arkeologer på 1800-tallet en gravstein, med et skriftspråk svært likt etruskisk i arkaisk form fra det sjette århundre. Ferske genetiske undersøkelser indikerer at etruskerne kan ha et opphav i nordvest Anatolia, dagens Tyrkia.

[adning id=”36063″]