Chios

[adning id=”36830″]

En rundtur på Chios

Chios er en særegen gresk øy med helt spesielle middelalder-landsbyer beliggende på den sørlige halvdelen av øya. Mye av næringsgrunnlaget på denne delen av øya har tradisjonelt vært knyttet til mastik-produksjon. Mastik er en sevje som utsondres fra kvaen til Mastikbuskene, og som blir til harpiks. Denne harpiksen spesielle egenskaper som siden antikken har gitt stor velstand til byene sør på øya. Mer om mastik i avsnitt lenger ned. Den nordlige halvdelen av Chios skapte velstand på en annen måte; gjennom skipsfart. Chios har vært et populært reisemål blant norske turister, ikke minst på grunn av at norske Lilleput frem til 2017 gjorde øya tilgjengelig for hjemmemarkedet. Prisnivået er svært behagelig og det er en god del interessante severdigheter på øya.

Lunsj hos Mutter’n på torget i den vakre og spesielle byen Pyrgos.

Litt om Chios i antikken

Øyas opprinnelige befolkning var i følge historikeren Herodotus (Ca. 485-420 f Kr) av den palasgiske stammen Leleg, som hevdet å ha minoisk opprinnelse fra Kreta. Chios var for cirka 3.500 år siden en del av det Mykenske riket, som hadde en utpost ved den vesle landsbyen Emporio sør på øya. Her er det gjort funn, som er utstilt på det fine og severdige arkeologiske museet i Chios by. Ved Emporio er det også et akropolis med rester av et dorisk tempel fra cirka 4-500 f Kr, men dette er dessverre avstengt fordi fjelltoppen er militært område på grunn av nærheten til Tyrkia. Chios begynte for øvrig å slå egne mynter svært tidlig rundt år 600 før Kristus, med Sfinxen som øyas symbol. I Emporio kan du også finne rester etter oldkirkelige bedehus, privathus som var innrettet for dåp og kristne ritualer – etter alt å dømme delvis bygd av rester fra det doriske tempelet. Et kraftig jordskjelv i år 1881 ødela mye gammel bebyggelse. I Emporio kan du sole deg på  badestrender av sort lavastein.

Mastik-landsbyen Mesta på Chios er bygd i sirkel innenfor bymurer. Foto: © reisdit.no.

Mer om Chios og mastikbyene

Chios hadde sin største fremgang under middelalderen, mye på grunn av den sjeldne mastik-harpiksen, som var en etterspurt legemiddel. Spesielt på 13- og 1400-tallet, da Chios var underlagt Genova, opplevde øya stor velstand. Det finnes i alt 20 mastiklandsbyer. Vi anbefaler  et besøk i noen av disse mastiklandsbyene – spesielt Véssa, Pyrgi, Mesta og Olympoi bør besøkes. Byene er bygget i spesiell arkitektur, med ytterste husrekke rundt hele byen som en bymur, og et intrikat nettverk av smug og overbygde partier innenfor, for at landsbyene skulle være enkle å forsvare. Mastik-landsbyene ble i middelalderen anlagt et stykke inn fra kysten, slik at de skulle være mindre tilgjengelige for sjøfarende pirater. Innbyggerne i Pyrgi har for øvrig en helt spesiell måte å pusse muren på husene, som gir en slående effekt. En lunsj på torget i Pyrgi anbefales. Vi spiste hos en hyggelig gammel dame, som serverte en nydelig gryterett. Ved torget er det en portal til en middelalderkirke, som ligger som et separat “kvartal i kvartalet”.

Mastiklandsbyen Olympio er verd et besøk.

Mastik – velgjører og trussel

Mastik har helt siden antikken vært etterspurt på grunn av mange bruksområder, som blant annet magemedisin – mye tyder på at mastik-harpiksen kurerer magesår. Mastik ble også benyttet som helsekost i form av ”tyggegummi” i gamledager. I dag er den fortsatt svært verdifull, og både legemiddelindustrien og NASA er på kundelisten. Den verdifulle mastiken har dessverre ikke bare vært et gode for øya. Det som er verdifullt vil mange ha, og øya har vært gjennom mange grusomme okkupasjoner gjennom århundrene.  Når du besøker Chios bør du bli med på en guidet rundreise, eller reise rundt på egenhånd. Du vil bli forbløffet av hvor lite berørt mange av landsbyene du kommer til, synes å være av moderne tider. Rundt på øya finner du også mange lune bukter med badestrender, som du kan ha helt for deg selv. Da vi besøkte øya, så vi delfiner som lekte i en av buktene.

Klosteret Neá Moní er sammen med Daphni og Hossios Lucas oppført på Unescos liste over Verdensarven. Foto: Dennis Matheson / Wikipedia.

Klosteret Néa Moní – på Unescos liste over Verdensarven

Det gamle klosteret Néa Moní, hvor det i år 2006 kun bodde én eneste gammel nonne, er nylig restaurert og står på Unescos liste for Verdensarven. Néa Moní ligger vest på Chios, om lag en mil fra Chios by. Klosteret ble bygd i år 1.042 på stedet der tre kristne eremitter skal ha funnet et ikon av Jomfru Maria.

En av Neá Moní vakre mosaikker i bysantinsk stil. Se link nederst på siden. Foto: © eikonografos.com.

Vegger og kupler er praktfullt dekorert med bysantinske mosaikker, og er i høyeste grad verdt et besøk. Også gulvene har flotte mosaikker, lagt etter bygningens opprinnelige grunnplan, som har vært uendret i nesten tusen år. Når den siste nonnen dør, skal klosteret igjen overtas av munker. I klosteret oppbevares hodeskallene til martyrene fra massakren i 1882.

Massakren i år 1882

Etter tyrkisk osmansk styre i cirka 250 år, sluttet befolkningen på Chios seg til frihetsoppstanden i år 1882, som startet på naboøya Samos. Resultatet ble represalier fra den tyrkiske sultanen, som skapte sjokkbølger over hele den opplyste verden – ikke minst på grunn av den franske maleren Eugène Delacroix’ dramatiske bilde. 30 tusen av Chios’ innbyggere ble drept, og mer enn 50 tusen kvinner, barn og menn ble fanget og solgt som slaver. Néa Moní ble det naturlige tilfluktsstedet for mange, men de tyrkiske soldatene kom også hit og myrdet for fote, også munkene som bodde her. Ved landsbyen Anávatos kastet 400 kvinner og barn seg utenfor klippen for å begå selvmord, isteden for å bli myrdet av tyrkerne. Det er sterkt å besøke dette stedet, som i dag er en liten landsby med noen få bebodde hus.

Reisdit på tur – en stopp utenfor det som angivelig skal være huset hvor Christopher Columbus vokste opp. Foto: © reisdit.no.