Chartres

[adning id=”36830″]

Chartres – en av Frankrikes mest kjente katedralbyer

Det er ganske merkelig å nærme seg denne byen, i det flate slette- og jordbrukslandet mellom Paris og Chartres. Plutselig får man på et tidspunkt øye på et spir i det fjerne. Etter hvert som man kommer nærmere og nærmere byen, ser man den enorme katedralen stige opp av terrenget og bli stadig større og mer tydelig – men uten å se et eneste bygg i tillegg. Byen med resten av bebyggelsen dukker først opp når man er en kilometer unna. Utfyllende beskrivelse av katedralen finner du lenger ned.

Cathédrale Notre Dame med de ulike spirene ruver over den trivelige byen.

Litt om Chartres

Chartres er en typisk fransk småby med rundt 40.000 innbyggere. Det som gjør Chartres ekstra spennende, er at byens historiske senter har en god del bygninger fra middelalderen. Mange av disse bygningene finner du i tilknytning til katedralen, men også i gamlebyen mellom katedralen og elven Eure. I Chartres gamleby er det spesielt to plasser som er populære møtesteder for både befolkningen og byens turister, nemlig Place Marceau og Place de la Cygne – den sist nevnte med trær som gir behagelig skygge på de varmeste dagene.

Place du Cygne er et foretrukket sted på varme sommerdager og -kvelder. Foto: © Office de Tourisme Chartres.

Disse plassene ligger inntil hverandre i vinkel, og har begge flere uteserveringer. Her samles folk til lunsj og på kveldene. For øvrig er turismen har relativt lavmælt med klar gråtass- eller myrullfaktor, som noen ville uttrykt det. God voksne over de 50 som besøker byen, gjør det for å oppleve i hovedsak katedralen, men også byens middelalder-bebyggelse.[adning id=”36832″]

Mer om Chartres og den koselige gamlebyen

Fra katedralplassen ved det sørlige tårnet på hovedfasaden finner du gaten Rue des Changes. Et par kvartaler ned denne gaten, så kommer du til grønnsaksmarkedet, hvor det kan være ganske livlig. Her er det også et par restauranter. Et steinkast herfra ligger turistkontoret i det vakre 1400-tallshuset Maison du Saumon – Laksens hus. Mer om det nedenfor.

Slakterforretningen til Roland Pinson er et lite stykke kunsthistorie. Foto: Pierre-Yves-Beaudouin / Wikipedia CC-BY-SA-3.0.

I motsatt retning, i gaten Rue du Soleil d’Or finner du en artig slakterforretning, nemlig Roland Pinson. Han driver slakteri på gamlemåten, og har beholdt sin utrolig flotte slakterforretning praktisk talt uendret slik den må ha vært for kanskje 100 år siden. Fortsetter du ned Rue du Soleil d’Or kommer du til Place du Cygne, som ligger på venstre hånd og i den endre enden av denne plassen finner du Place Marceau med obelisken. Gamlebyen er omgitt av trafikkerte bulevarder, så du merker fort når du har nådd grensen. En annen hyggelig plass finner du ved kirken St Foy i forlengelse av katedralens vestfasade. Vi anbefaler på det sterkeste å rusle en tur på måfå i gamlebyen i Chartres. Det er mye fin arkitektur fra både middelalderen og senere.

Litt om Chartres og bygninger fra middelalderen

Cathédrale de Notre Dame er Chartres’ midtpunkt og ligger på en høyde over elven Eure. Mellom katedralen og elven finner du gamlebyen, som har en rekke interessante gater, plasser og bygninger – noen av dem fra middelalderen. Fra gamlebyen og katedralen leder trapper ned til området langs elven, såkalte Tertres. Langs elven Eure, som deler seg i to elveløp, finner du middelalderens ekko i steinbroene og gatenavnene.

Langs elven og Rue des Tanneries – Garverigaten – finner du mye gammelt og flott – her ligger også flere restauranter. Foto: © www.perche-gouet.net.

Gaten Rue de la Tannerie langs Eure forteller oss for eksempel at her lå garveriene – naturlig nok – ettersom denne virksomheten krevde tilgang til mye vann. Her ligger også møllene og broene – mange av dem fra middelalderen. Chartres var i middelalderen beskyttet av en bymur, som strakk seg rundt katedralområdet (se kart) og ned på “øya” mellom Eures indre og ytre elveløp. Her var det flere byporter i forbindelse med broene. Dessverre er alle blitt ødelagt i løpet av århundrenes løp, den siste og flotteste – Porte Guillaume – så sent som under den andre verdenskrigen under amerikanske bombetokt. Det pågikk harde kamper her i 1944 og det er faktisk et lite under at katedralen ikke fikk skader – eller for den saks skyld – ble jevnet med jorden. Mer om det i avsnitt om katedralen lenger ned.

Restene av middelalderens byport Porte Guillame ligger mellom de to elveløpene til Eure. Foto: Olvr / Wikipedia CC-BY-SA-3.0.

Mer om Chartres og rester fra middelalderen

Chartres har ellers en håndfull kirker som er verd å få med seg, i tillegg til noe middelalderbebyggelse. Den nysgjerrige og observante betrakter vil se at en god del av bebyggelsen har sitt utspring i middelalderen, mens et titalls gamle hus virkelig er tatt vare på – i detalj – bindingsverk har vært den tradisjonelle byggestilen, og her er det virkelig noen godbiter å ta med seg – de fleste i kort gåavstand fra katedralen.

Det finnes mange idylliske oaser ved elven Eure. Foto: © Office de Tourisme Chartres.

Elven Eure er en viktig del av Chartres – selve katedralen ligger på et høydedrag, mens trapper, såkalte tertres, leder fra dette platået til elvens to parallelle løp og de mange gamle steinbroene. Elvebreddene mellom broene er verd et nærmere studium. Her kan du se ulike strukturer og bygninger fra forskjellige lag av historien, som for eksempel de karakteristiske vaskehusene. På begge sider av elvedalen med de to elveløpene kan du følge gamle, bratte veifar opp fra Eure – noen av dem har bevart svært gamle hus – spesielt vil vi nevne Rue des Écuyers på katedralsiden av elven – en sidevei til Rue de Bourg, som leder til broen Pont Bouju.

Det finnes flere flotte bindingsverkshus i Rue des Ecuyers, på den andre siden av elven for katedralen. Foto: Crochet.david / Wikipedia CC-BY-SA-3.0.

I denne gaten finner vi også et annet unikt hus fra 1500-tallet med en helt spesiell utvendig trappeløsning i et separat tårn, Escalier de la Reine Berthe (Dronning Berthas trapp). Både huset og trappen er i bindingsverk med flotte utskjæringer. Gaten er belyst med gammeldagse lykter, noe som gjør at man kan føle seg hensatt til middelalderen når man rusler her på kveldstid. Vi er bare et kvartal unna turistinformasjonen, som befinner seg i det vakre 1400-tallshuset Maison de Saumon, som du kan lese mer om i et eget avsnitt nedenfor.

Dette vakre 1400-tallshuset finner du i Rue porte Morard nr 20. Legg merke til utskjæringene. Se bildet til høyre. Foto: Olvr / Wikipedia CC-BY-SA-3.0.

En annen interessant gate med svært gamle hus – her ligger Chartres’ eldste bolighus – er Rue des Chantault. I nr 29 finner du et hus fra 1100-tallet med nydelige grindverksvinduer i romansk stil – vakkert dekorerte og i seg selv et lite under – et bolighus fra middelalderen, til sammenlikning og ettertanke oppført før kong Richard Løvehjerte ble født!

Et gammelt foto av Rue de Chantault – nr 29 er det helt til høyre. Foto: © www.perche-gouet.net.

Dette vakre huset har altså stått her siden lenge før katedralen brant i år 1194! Rue de Chantault ligger for øvrig bare et steinkast fra Cathédrale Notre Dames apside. Gaten er oppkalt etter en familie som bodde her fra 1400-tallet til 1600-tallet, nemlig slekten Chartrain. Som du ser av bildet over, som er fra siste haldel av 1800-tallet, kunne man bygge hus i middelalderen – ikke for de neste 30 årene, men for de kommende 1.000 år. Noe til ettertanke.

Fra de nydelig dekorerte grindverksvinduene i Rue des Chantault nr 29. Foto: © Office de Tourisme Chartres.

Mange av de eldste husene har utstikkende andreetasje – disse er ofte fra middelalderen. Flere av disse husene har fasader av murpuss, noe som etter alt å dømme ofte skjuler en konstruksjon i bindingsverk. Bak slike fasader i murpuss er det relativt nylig avdekket spennende arkitektoniske strukturer og detaljer, som for eksempel bindingsverk, gotiske vinduer, friser, masverk og skulpturer. Mer vil garantert bli avdekket i årene som kommer. Chartres er en spennende by for deg som er interessert i historisk arkitektur og middelalder. Den som har øynene med seg i Chartres blir belønnet.

Mange av husene ved katedralen er fra middelalderen. Bak disse strekker gamlebyen Vielle Ville seg ned forbi elven Eure. Foto: GIRAUD Patrick / Wikipedia CC-BY-SA-3.0.

Katedralplassen og Maison Canonial

Maison Canonial er bygd i siste halvdel av 1200-tallet og har tilhørt forskjellige dom- og korherrer – det vil si administratorer av katedralens eiendom og virksomheter – gjennom århundrene frem til revolusjonen i år 1789. Først i år 1911, da eiendommen gjennomgikk sin første restaurering(!), ble det avdekket seks gotiske vinduer med tilhørende skulpturer. Disse har vært skjult av murpuss siden 1700-tallet.

Maison Canonial ligger ved enden av katedralplassen – huset er fra 1100-tallet, mens prydgavlene over vinduene ble avdekket så sent som år 1911. Foto: © Office de Tourisme Chartres.

Jakt- og kampscenene over det andre vinduet er funnet avbildet i en skissebok av arkitekten Villard de Honnecourt, som var virksom rundt år 1230 – han avbildet sin samtids vakreste bygninger. De øvrige vinduene har plantedekorasjoner. På 1500-tallet var huset leid av kong Henri den III., som ofte oppholdt seg i Chartres, og som søkte tilflukt her under Pariseropprøret i år 1588.

Maison du Saumon og Maison de la Truie qui file

Vi skal se litt nærmere på to middelalderhus i Chartres som henger sammen, nemlig Maison du Saumon (Laksehuset) og Maison de la Truie qui file (Den spinnende purkas hus) fra 1400-tallet. Begge disse vakre husene finner du ved Place de la Poissonnerie (Fiskehandlernes plass eller Fiskertorget), hvor du finner en vakker samling gamle hus.

Det svært gamle og usedvanlig godt bevarte Maison de Saumon – Laksehuset – ligger ved det gamle Fiskermarkedet, Place du Poissonerie, et steinkast fra katedralen. Høyre del av huset heter Maison de la Truie qui file. Foto: © Office de la Tourisme Chartres.

Dette nabolaget ble brukt som markedsplass av fiskere og fiskehandlere siden begynnelsen av 1400-tallet – den siste salgsboden ble fjernet på 1950-tallet – dessverre. Fisk ble fraktet fra Normandiekysten opp Seinen og Eure til Chartres, hvor fangstene havnet på Place de la Poissonnerie. Deretter returnerte båtene med lokale landbruks-produkter, som ble losset i Rouen og havnet på markedene der. Tidligere var Place de la Poissonnerie fullstendig omgitt av gavlhus i bindingsverk. De aller fleste ble revet på 1870-tallet, noen av dem så sent som på 1960-tallet.

Place Poissonnerie slik det gamle fiskertorget ser ut i dag, med Maison de Saumon til høyre. Foto: © Office de Tourisme Chartres.

Maison du Saumon var eid av Catherine Maubuisson, Dame de Borville, som drev en omfattende import- og eksportvirksomhet i siste halvdel av 1600-tallet. Ved siden av den utskårne laksen på fasaden, kan du se relieffene med St Michael og Bebudelsen. Bygningen og fasaden ble fredet i år 1928, og noe skadet i 1944 under krigshandlingene.

Dette vakre gamle 1400-tallshuset fortjener å vises – i dag holder for øvrig byens turistinformasjon til her. Foto: GIRAUD Patrick / Wikipedia CC-BY-SA-3.0.

Maison de la Truie qui file – Den spinnende purkas hus – har sitt navn etter de gamle romerske fablene til Phaedrus (15 f. Kr – 50 e. Kr). Scenen med denne spinnende purka kan du se oppe og til høyre på fasaden. Denne måten å gjenfortelle gamle fabler og eventyr i utskårne relieffer er typisk for 1400-tallet i denne delen av Frankrike.

Litt om Chartres’ tidlige historie

Chartres er en meget gammel by. Før romertiden var den kjent som en av byene til den regionale stammen Carnutes, og et viktig samlingssted for druidene, i tillegg til å være et militært og politisk senter.

Julius Cæsar erobret Chartres under Gallerkrigene i perioden år 58 til 50 før Kristus. Kilde: Wikipedia.

Senere ble byen innlemmet i Romerriket som Civitas Carnutum. Midt på 200-tallet ble byen kristnet av Sant Altin og Sant Eodald. Samtidig ble byens kristne tildelt et eget område utenfor bymuren hvor de kunne bygge en kirke. På begynnelsen av 300-tallet var Chartres det største bispesetet i Gallia. Romerske soldater bidro i stor grad til å spre denne nye religionen som tilbød frelse til alle som trodde.

Fra katedralens glassmalerier: St Altinus og St Eobald misjonerer. Foto: © Stuart Whatling, 2008 / http://www.medievalart.org.uk/chartres.

Chartres under 800- og 900-tallet

Normannere, som vi vil kalle vikinger, kom fra Hastings i England og plyndret og brente ned byen og katedralen til grunnen i år 858. I år 911, samme år som Gange-Rolv ble tildelt grevskapet Normandie av franskekongen, klarte Chartres å slå tilbake et angrep fra normannere ledet av nettopp Gange-Rolv. Byen fikk hjelp av greven av Blois, hertugene av Burgunder og den franske kongen. Biskop Gancelme gikk opp på bymurene og viste frem det hellige silkesjalet til Jomfru Maria, en gave skjenket til katedralen i år 876 fra Karl den Stores sønnesønn Karl den Skallede som hadde tatt det med seg fra Konstantinopel. I år 963 hadde greven av Chartres erklært krig mot hertug Richard av Normandie, noe denne fant så upassende at han beleiret byen for deretter å jevne den med grunnen.

Rundt år 1.000 vokser byen på begge sider av Eure – og omtrent slik har det sett ut siden. Foto: GIRAUD Patrick / Wikipedia CC-BY-SA-3.0.

Litt om Chartres historie i middelalderen

Rundt år 1.000, under ledelse av biskop Fulbert, blir Chartres et viktig intellektuelt og åndelig senter, som tiltrekker seg mange av middelalderens lærde teologer og vitenskapsmenn. Nå vokser byen kraftig mot Eure oppover på begge sideer av elvens dalsider. Det bygges bymurer med 12 porter, som hver og en omgis av ny bebyggelse. Disse nabolagene får navn etter portene, og blant de viktigste var Châtelet, Saint Jean, Drouaise, Guillaume, Morard, Saint Michel og Epars. Noen av byportene ble lagt i tilknytning til broene over Eure. Chartres opplever oppgangstider og byens økonomi blomstrer gjennom en rekke klostre og virksomheter, ikke minst på grunn av byens status som pilegrimsmål. Som en følge av veksten deles byen i to seksjoner med 30 meters høydeforskjell: Den øvre byen med katedralen, châteauet, klostre og bispepalasset, og den nedre byen der det meste av den verdsliglige virksomheten fant sted i forbindelse med elven.

Ved elven Eure kan du se noen av de gamle vaskeriene fra middelalderen som er bevart. Foto: Tango 7174 / Wikipedia CC-BY-SA-3.0.

Her lå garveriene, fargeriene, veveriene, møllene, bryggeriene og vaskeriene – rester etter mange av disse er fremdeles synlige langs elven – det er en fin opplevelse å rusle i gatene her nede. Chartres makt og rikdom når sin topp i siste halvdel av 1100-tallet. I begynnelsen av 1140-årene var selveste St Bernhard i Chartres for å bekjentgjøre og verve soldater til det andre korstoget. I perioden 1180-85 ble bymurene rekonstruert, utvidet og forsterket. I år 1194 ble den romanske katedralen nærmest totalskadet i brann – mer om det i egne avsnitt om katedralen. I år 1297 fikk byen sitt frihetsbrev og kunne blant annet arrangere egne markeder og slå egne mynter.

Chartres unslapp ikke religionskrigene – her fra hugenottenes beleiring i år 1588. Foto: © Office de Tourisme Chartres.

Middelalderen, religionskriger og revolusjon

I år 1328 skjer det dramatiske endringer for Chartres selvstendighet – regionen (Pays Chartrain), som lenge hadde vært under styre av hertugene av Blois og Champagne, ble kongelig eiendom og underlagt styre fra Paris. I 1357 ble festningsverkene forsterket og nye diker gravd. Byen ble dermed en kongelig militær utpost og en del av fronten mellom kronen og føydalherrene – blant annet medførte Hundreårskrigen mye lidelse og elendighet – i år 1360 ble fredsavtalen undertegnet i Brétigny, kun 7 kilometer unna. I år 1417 annekterte burgunderne byen under ledelse av Johan den Fryktløse. Chartres ble gitt tilbake til den franske kronen i år 1432. I år 1588 ble Chartres tilholdssted for kong Henrik den III.

Gravering av Chartres fra 1600-tallet, etter alt å dømme av Merian. Kilde: Wikipedia.

Chartres angripes i 1591 av spanske styrker leder av Henrik av Navarra, som senere ble kronet som kong Henrik den IV i år 1594 i katedralen i Chartres – den eneste kongen som ikke ble kronet i Reims. Under den franske revolusjonen i 1789 ble Chartres et viktig motstandssenter, noe som blant annet medførte at katedralen ble beskyttet mot krefter som ville rive det bestående. Chartres ble utsatt for ødeleggelser både under den første og den andre Verdenskrigen.

En av verdens vakreste kirker, Cahtédrale Notre Dame de Chartres troner over gamlebyen. Foto: MathKnight / Wikipedia CC-BY-SA-3.0.

Chartres’ Cathédrale de Notre Dame

Chartres er mest kjent for sin gotiske katedral. Det vil si – Chartres er egentlig berømt for sin opprinnelige romanske katedral fra 1020 som nesten ble totalskadet i brann i 1194 – men ikke helt. Det som sto igjen var den nedre delen av vestfronten med portal, som fortsatt er i tidlig gotisk stil, med bevarte skulpturer fra den tidligere romanske kirken. Og det at denne delen av kirken ikke ble ødelagt, har avgjørende betydning for både kunst-, kirke- og arkitekturhistorien. Her står nemlig de tre kongeportalene – en betegnelse som ble benyttet allerede på 1100-tallet – og her integreres romansk skulptur i en gotisk helhet.

Det er dimensjoner over katedralen Notre Dame de Chartres, som har et omfattende skulptur-program.

Mer om Cathédrale de Notre Dame de Chartres

Ikke bare representerer Cathédrale Notre-Dame de Chartres en av de største bygningsmessige bragdene i arkitekturens historie – den er også nesten fullstendig bevart med sitt opprinnelige utseende og sine arkitektoniske særegenheter og detaljer. Chatres’ omfattende program av portalskulpturer er så godt som fullstendig intakt, og som om ikke det var nok, er også katedralens fargerike og glødende glassmalerier tatt vare på – i original stand, det vil si fra perioden mellom år 1210 og 1240 da de ble utformet og montert. Katedralen kan dermed enkelt forklart oppleves temmelig nøyaktig slik besøkende opplevde den i middelalderen. I tillegg til sin arkitektoniske prakt, har katedralen i Chartres spilt en viktig rolle som pilegrimsdestinasjon siden middelalderen. Katedralens ærverdige historie, den utsøkte bevarte arkitekturen, og århundrer med inderlig kristen hengivenhet skaper selv i dag en atmosfære av ærefrykt og helligdom, som selv den mest inngrodde ateist berøres av.

Litt om katedralens tidlige historie

Før den gotiske katedralen har det stått andre kirkebygninger her. Den første skal ha blitt reist som en basilikakonstruksjon på 300-tallet under romertiden. Kristendommen ble som kjent i praksis statsreligion under keiser Konstantin den Store i år 312 med Milano-ediktet, og denne nye religionen spredte seg blant romerske soldater – blant annet til Frankrike. Den eldste overlevende delen av katedralen er et kammer i krypten under apsiden – kirkens avrundede avslutning ved alteret.

I krypten finner du dette rommet med fresker, som kalles Lubins kammer. Foto: Harmonia Amanda / Wikipedia CC-BY-SA-3.0.

Dette kammeret har sitt navn etter biskopen fra Merovingertiden, St Lubin (år 544-556).

Normannerne kommer – katedralen er i fare

Denne delen ligger lavere enn resten av krypten, som ble konstruert etter at vikinger svidde av den daværende katedralen i år 858. I år 911 var normannere under Gange-Rolv på ferde, men oppnådde da ikke annet en å brenne middelalderbyen Chartres ned til grunnen etter å ha beleiret den i noen uker. Katedralen ble dermed stående til en katastrofal brann i år 1020 medførte total ødeleggelse, med derpå følgende gjenoppbyggelse av biskop Fulbert, som var i virke mellom år 1006 og år 1028. Siden tidlig middelalder var det oppstått en kult rundt en lokal helgen, som ble – la oss si korrigert – etter at Karl den Stores sønnesønn Karl den Skallede forærte et angivelig silkeslør som hadde vært i Jomfru Marias eie til katedralen, etter å ha besøkt Jerusalem. Dette sløret ble siden reddet fra senere branner og oppbevares den dag i dag i katedralens skattkammer. Chartres ble en viktig del av pilegrimsruten fra nord til Santiago del Compostela.

Vi reiser drøye 100 år tilbake i tid – det er ikke vanskelig å kjenne seg igjen. Foto: © www.perche-gouet.net.

Nye tider og ny katedral – år 1020 til år 1194

Etter katastrofebrannen i år 1020 ble en ny storslått katedral reist i romansk stil av biskop Fulbert og hans etterfølger Geoffroy de Lèves, med en massiv krypt. Maria-relikvien var i god behold og Chartres betydning som pilegrimssted vokste. Denne katedralen ble rammet av brann i år 1134, men overlevde, selv om resten av byen brant ned til grunnen. Derimot gikk det riktig galt 60 år senere – i år 1194 slo lynet ned og ødela alt bortsett fra vestårnene, fasaden og krypten. Befolkningen fortvilte fordi det hellige relikviet ble ansett for å ha gått tapt i brannen, men gleden av desto større da Marias silkeklede ble funnet i god behold i skattkammeret etter tre dager. Dette ble sett på som et tegn fra oven, og som et signal om å bygge en ny, enda flotte katedral på samme sted. Det ble donert penger fra hele Frankrike, og gjenoppbyggingen startet nesten umiddelbart i år 1194. Chartres befolkning hentet selv steinene som skulle til for å bygge katedralen fra et steinbrudd 8 kilometer unna byen.

Gravering av katedralen.Foto: Uploader Hubertl / Wikipedia Public Domain.

Den gotiske utgaven

Byggmesteren valgte å bruke den samme grunnplanen, som for den forrige romanske katedralen fra 1020, for å bevare harmonien. Katedralen ble gjenoppbygd fra øst, for å kunne ivareta liturgiske handlinger så tidlig som mulig. Koret ble dermed fullført først, mens hovedstrukturen inklusive skipet stod ferdig i år 1120, sammen med krypten og vesttårnene – den overlevende vestfasaden fra den gamle kirkebygningen ble inkorporert i den nye bygningen og vestfasaden. Den 24. oktober 1260 ble den nye Cathédrale Notre-Dame de Chartres innviet av kong Ludvig den IX og hans familie. Katedralen ble ikke plyndret under den franske revolusjonen, og ulike ombygginger og utbedringer gjennom århundrene har ikke endret dens særegne skjønnhet. Siden er den blitt ansett for å være den gotiske arkitekturens største triumf. I år 1979 ble den oppført på Unescos liste over Verdensarven.

Elevasjonen i det nordlige tverrskipet med rosevinduet og ribbehvelvene.

Cathédrale Notre-Dame de Chartres – det du kan og bør se

Eksteriør

Grunnplanen til den gotiske katedralen er et latinsk kors med midtskip og to sideskip, et transcept (tverrskip) og et ambulatorium. Den avrundede avslutningen (apsiden) har 5 halvsirkulære kapeller. Midtskipet, som i henhold til basilikakonstruksjonen rager over sideskipene og dermed gir plass til vinduer, er støttet opp av doble strebepilarer, som er festet til små pilastre, hvor mellomrommet utgjør nisjer med skulpturer. En ekstra rekke med strebebuer støttet opp apsiden, og det ble tilføyd en tredje omgang på 1300-tallet. Chartres’ katedral var den første bygningen hvor det ble benyttet strebebuer eller -pilarer som et strukturelt element som bestemte kirkens eksteriørmessige totalinntrykk.

Koravslutningen med stebebuer mellom hvert kapell utenpå ambulatoriet og et robust kapell med runde tårn i forlengelsen av apsiden. Foto: Westerdam / Wikipedia CC-BY-SA-3.0.

Strebepilarene ble et nødvendig arkitektonisk element på grunn av størrelsen på vindusåpningene i klerestoriet over sideskipene, i kombinasjon med skipets takhøyde. De eneste elementene som bryter med Chartres’ elegante og harmoniske symmetri, er tårnene på vestfasaden – sørtårnet er en enkel romansk pyramide fra 1140-tallet, mens nordtårnet er flamboyant gotisk fra det tidlige 1500-tallet, på toppen av et eldre tårn. I tillegg til den berømte vestfasaden har også begge transceptene (tverrskipene) store rosevinduer med flankerende tårn og skulpturportaler. Forbildet var Laon-katedralens trancept med rosevinduer, mens den tredelte portalen var unik for Chartres. Totalt har Chartres ni portaler hvorav tre er bevart fra den tidligere katedralens vestfasade.

Fasaden med portalene til det nordlige sideskipet. Foto: Andreas F. Borchert / Wikipedia CC-BY-SA-3.0.

Nord-portalen cirka år 1230 – det gamle testamentet

Nord-portalen, som nylig er renset, illustrerer det gamle testamentet og Jomfru Maria som forløpere og forberedere for Kristus. Fordi katedralen er orientert mot nordøst-sørvest istdenfor tradisjonell øst-vest, får nord-portalen på tverrskipet en streif av sol om ettermiddagen. Mellom dørene i den midterste portalen står en skulptur av St. Anne og holder barnet Jomfru maria. Ved hennes føtter passet Joachim sin flokk, et relieff som i hovedsak er blitt borte. I år 1204 mottok Chartres relikviet St Annes hodeskalle fra Konstantinopel, og man antar at St. Anne-skulpturen er satt opp for til ære for denne viktige gaven.

Skulpturene på høyre siden av midtportalen – fra venstre mot høyre:

Profeten Jesaias, profeten Jeremias, profeten Simeon, presten som Jesus møtte i tempelet holder Jesusbarnet i sine armer.Johannes Døperen, avmagret som følge av faste, bærer sin kamelhårskappe og peker mot medaljongen med Guds Lam, med en drage ved sine føtter. Helt til høyre er St. Peter kledd som pave – en gang holdt han en kalk, sine nøkler og sin hyrdestav. I skyggen til høyre står Elias på stridsvognens hjul. Verd å merke seg blant de andre skulpturene er Den Hellige Madonna med sitt forførende, frivole smil, og en korpulent kong Salomon i den høyre portalen. Blant de narrative scenene fra det gamle testamentet er en fascinerende skildring av Skapelsen av mennesket, som viser Adam som kommer ut av guds bakhode som en guddommelig idé som blir realisert – Gud former Adams hode som en skulptør som arbeider med leire.

Midtportalen på det sørlige tverrskipet avbilder Kristus som “Beau Dieu” – den vakre guden.

Sør-portalen (år 1224-50): Det nye testamentet

Sør-portalen, som nettopp har blitt renset, ble hugd i perioden mellom år 1224-50 med Dommens dag fra det nye testamentet som tema. I den sentrale scenen fremstår Kristus som menneskelig, mild og vennlig, et såkalt Beau-Dieu – “den vakre Kristus”. Den venstre portalen har skulpturer av martyrer, den høyre av helgener som ikke ble martyrer. Blant de første ser du to interessante skulpturer; St. George som en heslig gammel mann og St. Theodor som en kjekk ung helt.

Den berømte kongeportalen med skulpturer fra den eldre romanske katedralen. Foto: Nina Aldin Thune / Wikipedia CC-BY-SA-3.0.

Kongeportalen (ca. år 1150): Kristus og Jomfru Maria

Vestportalen ble hugd undt år 1150 og har nesten siden opprinnelsen vært kjent som kongeportalen – Porte Royale. Skulpturene og relieffene hadde den tredelte vestportalen til St. Denise i Paris som forbilde – denne ble i stor grad ødelagt under reformasjonen. Vestportalens dype sidefelt består av elegante forlengede skulpturer av konger, dronninger og figurer fra Det gamle testamentet, som er svært uttrykksfulle der de nedlatende stirrer ned på katedralens besøkende. Vi ser her overgangen fra romansk til gotisk skulptur – den lunefulle forlengelsen av figurene representerer fortiden, mens de realistiske ansiktsuttrykkene foregriper det som skal komme.

Kristus in Mandorla i tympanon.

Den sentrale vestportalen avbilder Dommens dag, med Kristus in mandorla i tympanon (det halvmåneformede gavlfeltet over døren) omgitt av de symbolene til de fire Evangelistene – Ørn for Johannes, løve for Marcus, Tyr for Lukas og engel for Mattheus. Kristus løfter sin høyre hånd til velsignelse og tegn på nåden, mens han holder Livets bok i venstre hånd. Denne bildeskildingen av Kristus er unik innen katedralskulpturen og ser ut til å ha som mål å la den besøkende forstå Kristus’ rolle som både Guds sønn og menneske.

Chartres såkalte kongeportal ble hugget mellom år 1145 og 1155 og tilhører den opprinnelige kirken fra år 1020.

Frisene på søylekapitelene på den midterste døren består fra høyre til venstre av billedscener fra Jomfru Marias liv. På kapitelene til venstre ser vi Anne og Joachim streve med barnløsheten før jomfru Marias fødsel – noen forskere tror dette kan reflektere en lokal kult fra tidlig middelalder, med Jomfru Maria som helende for mødre og barn. Mariakulten var meget sterk, og i en periode et problem for den katolske kirken fordi den satte alt annet i skygggen. Til høyre for den sentrale døren finner du fra venstre mot høyre friser med scener fra Jesu liv. Den venstre portalen har Kristi Himmelfart som tema. Kristus står på en sky holdt oppe av to engler. Under ser du et relieff med fire syngende engler og nederst et felt med 10 sittende menn, kanskje apostlene), som holder bøker og skriftruller, mens de ser opp på Kristus. Buefeltene rundt øvre del av døren (arkivolt) er dekorert med symbolene for stjernetegnene og månedens dyder.

Tympanon over høyre dør i Kongeportalen viser Kristus’ nedstigning og himmelfart.

Den høyre av kongeportalene har tympanon som skildrer Kristi nedstigning til verden med Kristi Himmelfart på høyre side. Bunnfeltet viser scener fra Jomfru Marias liv, inklusive bebudelsen, visitasjonen, fødselen og bebudelsen til hyrdene. I det midterste feltet er presentasjonen av Jesus som barn i tempelet. I det øverste feltet er Jomfru Maria og Barnet på tronen omgitt av engler. De indre arkivoltene omfatter engler mens de ytre avbilder de syv gode gjerninger og to stjernetegn – fiskene og tvillingene.

Kort om utviklingen innen skulptur

Romansk skulptur var enklere og mindre utviklet mot naturalisme, enn den gotiske skulptur skulle bli. Mens skulpturer på portalene i romanske kirker ble benyttet til skrekk og advarsel, er gotisk skulptur mer naturalistisk og ble brukt i en mildere og mer harmonisk ikonografi. Når du står foran denne vestfronten og beskuer disse gamle bibelske personene fra det gamle testamentet, skal du vite at det ikke finnes maken, og at blandingen av romansk og gotisk er unik.

Chartres-katedralens interiør

Chartres-katedralens elegante eksteriør til tross, den besøkende er ikke forberedt på den skjønnhet som venter inne – det enorme, luftige skipet er det bredeste i Frankrike og ruver 36 meter under taket. Det er ubrutt utsikt fra vest til øst i kirken 128 meter fra vestportalen til apsiden. Knippepilarer strekker seg dramatisk fra gulvet til takets spisse gotiske buer og leder øynene mot skipets massive klerestorier – vinduene over sideskipene og i apsiden.

Den omhyggelig dekorerte skjermveggen i marmor, som ble reist mellom koret og skipet på 1500-tallet.

I denne avslutingen i øst omgir et ambulatorium koret og alteret, det sist nevnte adskilt fra kirerommet med en vakkert ustskåret skjermvegg. Denne ble reist på 1500-tallet og er gjennom de kommende århundrene tilført sine rike skulpturer, som viser scener fra Kristi og jomfru Marias liv. På sørsiden av denne skjermen finner du en stroligisk klokke fra 1500-tallet, som anga ukedag, måned, tid for soloppgang og -nedgang, månefase og det gjeldende stjernetegn.

Chartres labyrint

Steingulvet i katedralen omfatter fortsatt den gamle labyrinten fra år 1205, benyttet av munkene til kontemplasjon mens den ble knegått. Pussig nok er labyrinten like langt fra vestveggen, som rosevinduets avstand fra gulvet – dersom vestveggen skulle falle inn, ville den omfavnet labyrinten. Det finnes bare én vei inn labyrinter og den er 964 fot, som tilsvarer 294 meter.

Labyrinten i skipet er fra år 1205. Foto: / Wikipedia CC-BY-SA-3.0.

I senter av labyrinten skal det ha vært en metallplate med figurer av Theseus, Ariadne og Minotauros – figurer fra de klassiske greske mytene om Minos’ labyrint.

Chartres blyglassvinduer

Når du befinner deg inne i katedralen vil du oppleve at klare, sterke farger fra blyglassvinduene faller på gulvsteinene, glødende som juveler. Vinduene ble utformet og montert tidlig på 1200-tallet, og har mirakuløst unnsluppet ødeleggelser i krig, religionsstrider og revolusjoner. Chartres katedral sies å være den mest komplette samlingen av middelalderglass i hele verden.

Chartres glassmalerier ble gitt av kongefamilien, aristokrater og laugene i perioden 1210 til 1240.

Mer enn 150 av disse fantastiske vinduene – 800 år gamle – illustrerer bibelhistorien, dagliglivet og laugene i middelalderen. Slik kunne også den store andelen av befolkningen som ikke kunne lese, følge bibelens skriftsteder. De blyinnfattede vinduene ble demontert bit for bit under 2. verdenskrig, og brakt i sikkerhet. Rosevinduet i vest er fra tidlig 1200-tall, mens de tre lansettvinduene under ble laget allerede i år 1150. Temaene i lansettvinduene på vestfasaden er Jesaias tre, legemliggjørelsen og Lidelsen og oppstandelsen. Rosevinduet i nord-transceptet er en gave fra dronning Blanche av Kastillia i år 1230 og avbilder Lovprisingen av Jomfru Maria. Rosevinduet i sør-transceptet er også fra 1230-tallet og viser apokaplypsen med Kristus på tronen. Et annet av de mest kjente vinduene du bør være oppmerksom på, er Den blå Jomfuens vindu (Notre Dame de la Belle Verrière) – temaet er Bryllupet i Kanaan, der Kristus forvandlet vann til vin. Det arrangeres jevnlig lysshow der katedralen og andre

Det ble gjort stor skade i år 1944 under kampene i Den andre verdenskrigen – blant annet ble La Porte Guillaume ødelagt. Foto: © Office de Tourisme Chartres.

Om krig, fred og en modig amerikansk offiser

Til slutt, litt om hvor sårbar verdensarkitekturen er for krig og annen menneskelig dårskap. Under Den andre Verdenskrigen fikk den amerikanske offiseren, oberst Welborn Barton Griffith, Jr., ordre om å sprenge katedralen, fordi det ble antatt at tyske krypskyttere opphold seg der. Det pågikk heftige kamper i og rundt Chartres, og flere bygninger ble lagt i grus. Griffith fulgte ikke ordren, og meldte seg isteden frivillig til å undersøke katedralen og gamlebyen. Sammen med en menig soldat tok han seg inn i katedralen, fant den tom for fiendtlige soldater, og rapporterte dette med den følge at ordren om sprenging ble kansellert. Griffth ble dessverre drept i kamper den 16. august 1944 i nabobyen Leves. Vi lyser fred over hans minne og er ham stor takk skyldig.

Saint-Père har storslåtte glassmalerier, og regnes som et gotisk mesterverk. Katedralen i bakgrunnen. Foto: nojhan / Wikipedia CC-BY-SA-3.0.

Flere gamle kirker i Chartres – Saint-Père

Saint-Père (også kalt St Pierre) er den viktigste kirken i Chartres, etter katedralen. Saint-Père-klosteret ble grunnlagt rundt år 650 av Merovingerdronningen Bathilde, kong Clovis den II. hustru. Dagens kirke er fra 1100-tallet, men den opprinnelige kirken tilhørte benediktinerklosteret L’abbaye de Saint-Père-en-Vallée. Saint-Père ble i likhet med flere av de andre gamle kirkene i Chartres bygd på utsiden av de tidlige middelalder-bymurene. Disse ble utvidet mellom år 1033 og 1069, slik at det nærmeste elveløpet til Eure kom på innsiden – og dermed innlemmet flere kirker i middelalderbyen Chartres.

Klosterkirken og L’abbaye de Saint-Père-en-Vallée ligger ikke langt fra elven Eure. Den tidligere kirken St Hilaire til høyre og litt av klosteret til venstre. Foto: © www.perche-gouet.net.

Våre fjerne slektninger vikingene og normannerne sørget nær sagt selvfølgelig også for å ødelegge dette klosteret, som kanskje var noe av det første de tok fatt på da de kom oppover elven Eure. Både klosteret og kirken delte skjebne med katedralen i ulykkesårene 858 og 911, da praktisk talt hele Chartres ble brent ned til grunnen. Kirken ble gjenoppbygd, men igjen herjet av brann i år 1070 og 1134. Det eneste som kan sees av den opprinnelige kirkebygningen er vesttårnet. Den gotiske kirken er imidlertid godt bevart, omtrent slik den ble oppført i forskjellige etapper på 1100- og 1200-tallet, og fullført rundt år 1250.

L’abbaye de Saint-Père-en-Vallée var stort – møllen Moulin Saint-Père strakte seg over hele Eures østlige elveløp. Foto: Olvr / Wikipedia CC-BY-SA-3.0.

Vi kan prøve å forestille oss den byggeaktivitenen som fant sted i Chartres på denne tiden – med store prosjekter som katedralen, Saint-Père og St André under gjenoppbygging. Også Saint-Père har storslåtte glassmalerier, og regnes som et gotisk mesterverk.

Panorama av Collégiale Saint-André og gamlebyen ved elven Eure. Foto: Poulpy / Wikipedia CC-BY-SA-3.0.

Collégiale St André

Denne vakre kirken ble i sin tid bygd oppå et amfiteater fra romertiden, som vi kan se restene etter i krypten. Collégiale St André ligger nede ved elven Eure og er første gang nevnt i skriftlige kilder tidlig på 1100-tallet. Kirken ble bygd i en forstad utenfor den eksisterende bymuren, men ble på 1000-tallet innlemmet i Chartres da bymurene ble utvidet på grunn av velstand, tilflytting og vekst i folketallet. Kollegiatkirken Saint-André slik den fremstår i dag, ble oppført i det tolvte århundre. Den opprinnelige kirken ble i følge tradisjonen bygget av Saint Aignan, som var biskop av Chartres på 400-tallet på tuftene av en romersk teater, som vi finner restene etter i veggene i en av kryptene.

Collégiale St André er et stort kirkebygg oppført på restene av et romersk amfiteater. Foto: © Office de Tourisme Chartres.

Vi kan bare gjette hva som skjedde i årene 858 og 911, og en bygning fra det tiende århundre ble ødelagt av brann i 1134, slik at bare kryptene overlevde. Gjenoppbyggingen av Église St André ble fullført rundt år 1300, med ulike påbygg som strakte seg over elven Eure, som i dag ikke lenger finnes.

Église Saint-Aignan de Chartres

Église Saint-Aignan ble også opprinnelig bygd i tidlig middelalder, mens dagens utgave ble ferdigstilt år 1262 i stor grad i romansk stil, men også delvis i gotisk stil.

St Aignan skal angivelig ha vært den første soknekirken i Chartres – allerede på 400-tallet. Foto: © Office de Tourisme Chartres.

Denne kirken bærer tydlig preg av at deler av den tidligere kirken overlevde ulykkesårene og bybrannene. Kirken ligger i kort avstand fra katedralen og er i høyeste grad severdig, både på grunn av sitt alderdommelige utseende, om vi kan tillate oss et slik utrykk, og fordi den har et vakkert dekorert tretak og flere interessante glassmalerier fra 1800-tallet.

[adning id=”36063″]