Bordeaux er en hyggelig, meget velholdt og vakker historisk by. Gamlebyen kan by på storslått arkitektur og bilfrie soner. Det er mange plasser med kafeer og restauranter med utendørs servering i den historiske bydelen. Avstandene i sentrum er ikke større enn at du kan gå fra den ene til den andre siden i løpet av en snau halvtimes tid. Den sentrale gågaten Rue Ste. Cathrine er Bordeauxs hovedpulsåre og strekker seg gjennom store deler av gamlebyen, med et mylder av butikker, kafeer og uteserveringer. Bordeaux ble oppført på Unescos liste over Verdensarven i år 2007.
[adning id=”36830″]
Bordeaux sentrum
Det er mange bilfrie soner i Bordeaux, og mange smale gågater med spennende småbutikker. Mer ”serious black belt shopping” kan man trygt ta fatt på i stormagasinene i gågata Rue Ste. Catherine og Porte-Dijeaux, samt i triangelet som dannes av gatene Cours Clemenceau, Cours de l’Intendance og Allées de Tourny. Her ligger også de mest kjente og eksklusive kafeene. Du kan enkelt bevege deg rundt i byen ved hjelp av trikken, som har et meget godt rutenett med hyppige avganger og høy stand. Taxi er selvfølgelig også mulig, men selve sentrum er ganske oversiktlig og avgrenset.
Bordeaux og arkitektur
Deler av dagens Bordeaux, nemlig havneområdet, er nylig oppført på Unescos liste over Verdensarven. Bordeaux har mange åpne plasser, der det finnes restauranter og kafeer med utendørs servering. Her møtes både byens innbyggere og gjester, både til lunsj og på sen ettermiddag. Bordeaux har en mengde gourmetrestauranter, men byen har også et stort innslag av etnisk kjøkken, slik mange havne- og handelsbyer har. Bordeaux har et livlig kvelds- og natteliv. Nabobyen St.-Emilion er for øvrig også oppført på Unescos liste over Verdensarven, på grunn av sine unike historiske miljøer knyttet til vinproduksjon, og som en del av den gamle pilegrimsruten til Santiago del Compostela.
[adning id=”36832″]Bordeaux og severdigheter
Bordeaux er en gammel by med mye gammel arkitektur. Kirker som Eglise St.-Surin er opprinnelig fra 1000-tallet, men ombygd og påbygd i en rekke stiler. Basilique St-.-Michel ble påbegynt i peståret 1350 og fullført rundt 1550. Cathédrale St.-André er en enorm kirke påbegynt på 1000-tallet i romansk stil og ombygd til gotisk stil et par hundre år senere. Église St-Croix er bygget oppå en opprinnelig kirke bygget på 600-tallet, ødelagt av muslimer på 700-tallet, gjenoppbygget i karolingisk stil, ødelagt av vikinger sent på 800-tallet og deretter gjenoppbygget som den ser ut i dag. Det er vel byens historie i kortversjon.
Museer
Bordeaux har Musée Aquitaine med skatter og gjenstander fra forhistorisk tid til våre dager. Musée de Beau Arts i nord- og sørfløyen i Hotel de Ville har en flott samling malerier fra renessansen og fremover, med verker av blant annet Veronese, Tizian, Rubens, Delacroix, Renoir og Matisse. Le CAPC er et relativt nytt kultursenter og museum som er åpnet i en storslått 1800-talls lagerbygning. Her vises det temautstillinger, filmfremvisninger og utstillinger av temporær kunst. I Bordeaux pågår det for øvrig alltid noe, her er festivaler, messer og kongresser.
Bordeaux
Bordeaux er, og har alltid vært en viktig havneby beliggende ved utløpet av elven Garonne. I dag fremstår Bordeaux som en flott, klassisk og travel by, der vin naturlig nok er en meget viktig næringsvei og handelsvare. Bordeaux har mye så mye forskjellig å by på, at det er litt vanskelig å vite hvor man skal begynne. For Bordeaux er mye mer enn en by. Bordeaux er et begrep, og en betegnelse på et helt vinlandskap. For å forstå Bordaeux, må man kjenne litt til byens historie. I Bordeaux har det vært drevet vindyrking og -produksjon helt fra før romertid. Vi vet at byen ble anlagt av gallere senest 300 år før Kristus, sannsynligvis flere århundrer tidligere, og at den ble romersk en gang mellom år 59 og 50 før Kristus. Man antar at vindruene kom med romerne, men mye tyder på at vindruer ble dyrket her tidligere, og at de kom med grekerne allerede på 600-tallet før vår tidsregning.
[adning id=”36063″]Litt mer om Bordeauxs historie
Bordeaux har en ganske broket og dramatisk historie. Da romerne dro, kom vandalene i år 276, ble etterfulgt av visigotere, muslimer og frankere. Under keiser Karl den Store begynte saker og ting å roe seg, det at vikingene kom og lagde en del ugagn på 800-tallet, var av forbigående art. I 1154 ble Bordeaux av alle ting engelsk, gjennom allianser knyttet med ekteskap – og fortsatte med det i 299 år. Det fikk mye å si for byen. Bordeaux hadde lenge vært en vineksportør av en viss betydning, men under engelsk styre skjedde det noe viktig for Bordeaux. Byen fikk nemlig enerett på eksport av vin til England, og nå ble formuer skapt. Den gang for 850 år siden kalte engelskmennene Boreaux-vinen for clariet – i dag sier engelskmennene claret. Ingen respekt for tradisjoner, liksom. Den gang kom imidlertid vinen ikke fra Medoc, hvor dagens beste viner lages, men fra vinmarker lenger sør.
Bordeaux – enda mer historie
Takket være det engelske styret mellom 1154 og 1453 hadde Bordeaux fått internasjonal berømmelse som vinby. 1700-tallet skulle gi Bordeaux sitt største oppsving, og nå ble det bygget storlagene bydeler, kvarterer og villaer, som i dag fremstår med en helhet du ellers må til Paris for å finne. Denne arkitekturen preger og resten av det besteborgerlige Bordeaux, og gir hele byen et forfinet preg. Arkitekturen er behersket og klassisk, ikke minst langs de store boulevardene der de gamle, historiske fasadene er renovert med nennsom hånd. Mange som vet hva de snakker om, sidestiller Bordeaux med St Petersburg, hva angår arkitektur.
Medoc – et resultat av hollandsk håndkraft
Medoc var et myr- og sumpland som stadig ble oversvømmet av Garonne. Det var først på 1600-tallet at et Medoc ble drenert. Av hollendere naturligvis. Nå skjedde det en gradvis kvalitetsforbedring frem til 1800-tallet, da man besluttet å innføre et eget klassifiseringssystem i 1855. Denne klassifiseringen gjelder den dag i dag, og er svært konservativt innrettet, i og med at det skal mye til for komme inn på listene, eller endre dem. Den mest dramatiske endringen fant sted i 1973 da Pauillac-vinen Château Mouton Rotschild rykket opp fra 2. cru til første cru og ble femtemann i dette celebre selskapet. Fra før var legendariske Château Margaux, Pauillac-vinene Château Lafite Rotchild og Château Latour, samt Château Haut-Brion fra Pessac i teten her.
Bordeaux og elven Garonne
Elven Garonne er også viktig for å forstå betydningen til byen Bordeaux. Garonne benyttes fremdeles som vannvei for frakt, både oppover elven og via Canal du Midi, som er forbudet med Middelhavskysten og byer som Toulouse, Montpellier, Perpignan, Beziers, Séte og Agde, bare for å ha nevnt noen. Elven Garonne er også forbundet med andre elver, som kommer fra andre vindistrikter. Eksempelvis renner elven Lot ut i Garonne om lag 110 kilometer ovenfor Bordeaux, og langs Lot ligger vinbyene Cahors og Figeac. En annen elv, Dordogne, renner ut i havet på samme sted som Garonne, litt på nedsiden av byen. Ved Garonne ligger vinbyen Bergerac. Bordeaux ble i sin tid grunnlagt galliske keltere, sannsynligvis nettopp på grunn av sin ideelle beliggenhet.
Bordeaux og omgivelsene
I området rundt byen Bordeaux skal det finnes mer enn 6 tusen (!) châteauer eller vinslott som produserer vin, og mange av dem kunne kanskje like godt latt være. De angivelig beste châteauene ligger langs utløpet av Garonne, i kommuner med tilhørende landsbyer som Paulliac, St. Julien, Margaux og St. Estephe. På den andre siden av Garonne ligger et enormt oljeraffineri. Snakk om kontrast. Châteauene kan i seg selv, rent arkitekturmessig, være verd besøket. For eksempel er slottene Château Margaux, Château Palmer, Château Cheval Blanc i St.-Emilion, Château Grauad-Larose meget staselige bygg.
Vi anbefaler en runde i vindistriktene med bil. Flere av slottene tilbyr smaksprøver. Husk at promillelovene er strenge i Frankrike også, av samme årsak som hjemme.
[adning id=”36063″]
[mappress mapid=”24″]