Avignon

[adning id=”36830″]

Avignon – pavesete i middelalderen

Hele byen er preget av sin kulturelle orientering. Gamlebyen i Avignon har sitt utspring i middelalderen, med det enorme pavepalasset som sitt naturlige senter. I gamlebyen finner du en rekke smale smug som munner ut i åpne plasser med kafeer og restauranter med uteservering. Her kan du slå deg ned og nyte et måltid eller en forfriskning mens du titter på folkelivet. Intet mindre enn 4,5 kilometer med tykke murer omslutter denne storslåtte kulturbyen med eget universitet, operahus og teatre.

Avignon med det dominerende pavepalasset sett fra motsatt sde av Rhone.

Mer om Avignon i Provence i Frankrike

Det er flere severdigheter i gamlebyen i Avignon. Cathédrale Notre-Dame-de-Doms er opprinnelig fra 1100-tallet, men flere ganger ombygget. Musée du Petit Palais fra 1318 ligger rundt en borggård med bueganger. Her kan du se fresker og malerier fra 1200 og 1300-tallet. Her henger også et maleri av renessansemaleren Sandro Botticelli, nemlig Jomfru Maria og barnet. Rundt Petit Palais finner du historisk bebyggelse fra 1500-1700-tallet, se spesielt Rue Joseph Vernet og de tilliggende gatene. Her får du et godt inntrykk av hvordan Avignon så ut for 4-500 år siden.

Pavepalasset ligger nydelig til i terrenget.

Mer om museer i Avignon

Musée Théodore Aubanel har en stor samling bøker og eldgamle dokumenter, som beskriver livet i Avignon på 1200-tallet. Et av rommene her viser tidlige trykkmetoder. Før Gutenberg oppfant boktrykkerkunsten i 1445 ble alle bøker håndskrevet og illustrert for hånd. Musée Lapidaire befinner seg i et 1600-talls bygg som en gang huset en jesuitterskole, og har blant annet utstilt et såkalt Tarasque-monster fra 100-tallet, et mytisk fabeldyr som var halvt beltedyr og halvt løve. Museet har dessuten egyptiske, keltiske, galliske, greske og romerske gjenstander fra oldtiden.[adning id=”36832″]

Avignons pavepalass er et omfattende bygningskompleks, reist mellom år 1335 og 1364.

Pavepalasset i Avignon – et museum åpent for publikum

Pavepalasset i Avignon i Provence er åpent for publikum og absolutt verd et besøk. Det er lagt ufattelige ressurser i utsmykning og sikkerhet for pavene. Den gotiske bygningen, reist 1335-1364, har vegger som er mer enn 5 meter tykke, og ligger på en naturlig klippe som gjør den vanskelig å angripe. Det er ikke uten grunn at hele gamlebyen er konstruert som en festning. Pavene her levde svært utsvevende liv, og var ikke populære, verken i kirken eller blant sine undersåtter. 7 paver etter hverandre holdt til i palasset mellom 1305 og 1377.

Dimensjonene på Avignons pavepalass inngir ærefrykt, selv i dag.

Litt historie om pavedramaet under ”det vestlige skisma”

På 1400-tallet hadde pavekirken i en kort periode mellom 1409 og 1415 to paver samtidig, én i Roma og én i Avignon. Dette var problematisk for mange troende, ettersom det pr definisjon kun kunne være én pave, nemlig Guds utvalgte. Kirken forsto at dette såkalte vestlige skismaet kunne ikke vedvare. Et kirkekonsil ble holdt i Pisa i 1409 for å prøve å løse stridighetene, men til ingen nytte. Resultatet ble nemlig at en tredje pave ble valgt, nemlig såkalt motpave Alexander V. Han ble raskt etterfulgt av motpave Johannes XXIII. Krisen førte til konsilet i Konstanz i 1417, som skar igjennom og avsatte Johannes XXIII og Avignon-paven Benedikt XIII. Dette konsilet mottok samtidig den romerske paven Gregor XIIs avskjed. Han gikk av i 1415. Konsilet valgte deretter pave Martin V, som ble pavekirken og Romas nye pave, og dermed endte skismaet. De romerske pavene er anerkjent som den legitime, lovlige og offisielle paverekken. Etter konsilet i Konstanz ble det bestemt at intet konsil skulle få makt til å avsette paver. Makten til å omgjøre et pavevalg skulle klokelig bare være hos paven selv.

Broen Pont St.-Bénezét ble påbegynt i år 1177, men ødelagt i flom på 1600-tallet og aldri gjenoppbygd.

Avignon og Chateau-neuf-du-Pape

Mange har hørt om den kostbare vinen Chateau-neuf-du-Pape. Dette området tilhørte tidligere paven, og betyr Pavens niende slott. Her og i de tilliggende vinmarkene produseres fremdeles viner av verdensformat, ofte på grenache-druen. I 1953 vedtok man at ingen ting skulle endres ved fremstillingsmåte eller klassifisering av Chateau-neuf-du-Pape, selv om Ufo’er lander og tar over styre og stell. Da er man forutseende, spør du oss. Her arrangeres dessuten flere vinfestivaler, fra august når druene begynner å modnes. Fra midten av juli til midt i august arrangeres Avignon-festivalen i Palais des Papes, med en rekke konserter og ballett- og dramaforestillinger som gjør den til Frankrikes største festival.

Den ufullførte broen sett fra pavepalasset.