Toledo

[adning id=”36830″]

Mer om Toledo

I Toledo vil du finne alt det den kulturinteresserte drømmer om. Gå sakte gjennom gamlebyen, bruk øynene høyt og lavt, og ta innover deg sanseinntrykkene. Blir det for mye på en gang, sett deg ned på en av byens mange fortausrestauranter eller kafeer for en forfriskning. Eller stikk innom en tapasbar. Et godt råd; vær forberedt, slik at du klarer å fordøye det du ser. Og sett av et par, tre dager hvis du vil ha fullt utbytte av Toledo. Plaza Zodocover er den viktigste plassen i Toledos gamlebyen, hvor du finner byens turistinformasjon og en rekke kafeer, barer og restauranter med utendørs servering. Herfra er det kort vei til mange av de viktigste severdighetene.

Terrazzas de la Plaza de la Zadovar. Foto: © Patronato Municipal de Turismo.

Toledos historiske bysenter

Toledo har en lang, broket og dramatisk historie. Byen har vært hovedstad både for visigotere, muslimer og kristne. Byen ligger ved elven Tajo der den gjør en sving, slik at den omfavner gamlebyen. Her finner du muslimsk, jødisk og kristen arkitektur om hverandre. Det gjenspeiler også den historiske toleransen som byen var kjent for i middelalderen. Frem til 1492, da både jødene og muslimene ble forvist under den spanske inkvisisjonen, levde både jødiske, kristne og muslimske samfunn her i fred og fordragelighet. Toledo kan oppvise arkitektur og bygningsrester helt tilbake fra romertiden. Toledo ligger cirka 70 kilometer sør for Madrid, på ca 500 meters høyde. Det er varmt og godt her om sommeren.

Fra gamlebyen i Toledo ved katedralen Santa Maria de Toledo.

Litt historisk bakgrunn – Alcazar

På byens høyeste punkt, 548 meter over havet, finner du Toledos kanskje mest fremtredende landemerke, Alcazar. Navnet er egentlig litt misvisende, ettersom det henviser til en tidligere befestning, som rundt år 1000 ble bygget her av maurere, arabiske muslimer. Denne delen av Spania var maurisk og muslimsk fra år 711 til gjenerobringen av Toledo i år 1085. Alcazar ligger utenfor gamlebyen, ved en skrent ned til elven Tajo, og er det mest opplagte stedet for et festningsverk i Toledo. Dette ble utnyttet allerede av romerne, som erobret byen og området rundt år 200 før Kristus. Den første skriftlige kilden der byen er nevnt, er romersk – offiseren Titus Livius (må ikke forveksles med historikeren) beskriver knapt og konsist Toledo slik; “Parva urbs, sed loco munitia” – en liten by, med sterk forsvarsverk.

Alcazars elegante renessanse-patio. Foto: © Patronato Municipal de Turismo.

De historiske severdighetene i Toledos gamleby – Alcazar

Det Alcazar du i dag ser, er en kongelig residens bestilt av kong Carlos V og oppført i spansk renessansestil, fra år 1545 til siste del av 1500-tallet. Dette medførte at den tidligere festningen i gotisk stil ble revet. Du kan fremdeles se bygningsrester fra tidligere stilepoker i Alcazar, helt tilbake til visigotisk styre og før det, romertiden. På østfasaden er det fortsatt rester etter forsvarsmurer. Arkitekten Alonso de Covarrubias var byggets første arkitekt, mens jesuitten Villalpando fullførte patioen i siste del av 1500-tallet. Den kjente arkitekten Juan de Herrera var ansvarlig for den monumentale trappen under det enorme tønnehvelvet, og endringene i den sørlige fløyen som følge av dette. Hver av Alcazars fire strenge fasader avslører de forskjellige faser av den spanske renessansen.

Fra Alcazars inngangsparti. Foto: © Patronato Municipal de Turismo.

Mer om Alcazar

Hovedinngangen består av en portal kronet med et keiserlig monogram flankert av de visigotiske monarkene Recaredo og Recesvinto. Innvendig har Alcazar en elegant renessansepatio med gallerier i to etasjer. Utvendig har bygningen firkantede, befestede hjørnetårn. Den storslåtte kongeresidensen ble aldri bebodd av styrende monarker, men ble brukt av enker etter spanske konger. Senere ble slottet benyttet som kongelig fengsel og militærbarakker til det nesten ble totalskadet i den spanske borgerkrigen i år 1936. Alcazar ble restaurert i år 2009 og er åpent for publikum. Bygningen huser også et våpenmuseum og øverste etasje disponeres av det nye biblioteket til Castile-La Mancha.

Den gotiske Catedral Santa Maria de Toledo ble påbegynt år 1227.

Flere historiske severdigheter – katedralen

Denne praktfulle kirkebygningen heter på spansk Cathedral Primada Santa María de Toledo, og har sin opprinnelse fra visigotisk tid. Toledo ble visigoternes hovedstad cirka år 510, etter at deres daværende hovedsete Toulouse falt for frankiske Merovingere i år 508. Katedralen ble angivelig grunnlagt som et kristent tempel på 500-tallet av St. Eugene av Toledo, og ble innviet den 13. april i år 587 for andre gang. Visigoterne eller vestgoterne, antas å ha et skandinavisk opphav, og var en av de mange stammene som benyttet seg av romerrikets fall i siste halvdel av 400-tallet, sammen med horder av germanske stammer. Da de muslimske maurerne erobret Spania i år 711, lot de den kristne kirken og bydelen i fred i første omgang, og innlemmet den kristne bygningen i et større moskébygg, sannsynligvis sent på 900-tallet. Gjenerobringen av Toledo i år 1085 av den kristne kongen Alfonzo den VI. av Castile y Leon ble et meget viktig vendepunkt for både byen og, ikke minst, Reconquista – den kristne gjenerobringen av Spania, som var fullført først i år 1492.

Relieff fra katedralen i Toledo: Castillianere beleirer en muslimsk by. Foto: © Tor Eigeland/Saudi Aramco World/SAWDIA.

Litt mer om katedralen og reconquista

Erobringen av Toledo fant sted uten blodsutgytelser, og muslimske skoler, moskeer og den Moz-arabiske befolkningen fikk leve videre i fred. Toledo opplevde med dette en oppgangstid innen kunst og kultur. Den avanserte islamske tradisjonen var langt mer utviklet enn den kristne, og dette ga seg utslag i en symbiose som kom hele Europa til nytte gjennom vitenskap, og ikke minst, oversettelser av greske, latinske, hebraiske og arabiske skrifter.  Dette vendepunktet ble imidlertid innledningen til et slags internt spansk korstog videre sørover i Spania, som frem til år 1492 ikke alltid gikk like fredelig for seg. Etterhvert ble forholdet mellom kristne og muslimer betraktelig dårligere. Det første kong Alfonzo angivelig gjorde, var å holde messe i moskeen Mezquita del Cristo de la Luz, der han i følge legenden skal ha funnet en innmurt Kristus-figur sammen med et brennende lys, etter mer enn 350 år. Såvidt man vet, ble også moskeen hvor katedralen i dag står, umiddelbart innviet som kristen kirke.

Det er flotte smijernsarbeider fra renessansen foran flere av sidekapellene. Foto: © Patronato Municipal de Turismo.

Starten på den gotiske katedralen slik vi ser den i dag

Byggingen av den gotiske katedralen i Toledo ble igangsatt i år 1227 av kong Ferdinand den III. av Castile, senere konge over Castile y Leon. Katedralen ble oppført på deler av den store moskeen, og ombyggingen var meget omfattende, ikke minst på grunn av dimensjonene – katedralen er 120 meter lang, 60 meter bred med et enormt hovedskip og 4 sideskip med hele 88 søyler som bærer konstruksjonen. Det gotiske hvelvet over skipet og koret sto først ferdig i år 1493, året etter at muslimske styresmakter og jøder var fordrevet fra Spania og den iberiske halvøya. De mange kirkekonsilene som i middelalderen ble avholdt i byen, vitner om Toledos betydning som religiøst senter. Den nåværende gotiske katedralen regnes for å være en av de viktigste kristne katedralene i Europa. Katedralen har den franske Bourges-katedralen som forbilde, men er samtidig preget av den spesielle islamske påvirkningen i arkitekturen, som du finner i deler av Spania og Portugal. En ny stil innen arkitekturen oppsto som følge av dette, nemlig den såkalte mudéjar-stilen.

Eksempel på mudéjarstil: Fra kirken San Román med det visigotiske museet. Foto: © Patronato Municipal de Turismo.

Litt om mudéjarstilen

I kunsthistorien bruker man begrepene mudéjar-kunst og mudéjar-arkitektur. Mudéjar betyr skattepliktig eller undersått, og var en betegnelse på muslimer som fikk lov til å bli igjen i Spania, spesielt i Castillia, men også i Andalusia og Aragon, etter at Iberia-halvøya i 1492 var fullstendig gjenerobret av kristne. Mudéjdar-arkitekturen kjennetegnes med bruk av flerfargede mosaikker i intrikate mønstre – gjentatte geometriske mønstre og kalligrafi – på tekstiler, i trearbeider og i mur, både utvendig på kirketårn og innvendig på gulv, vegger og i himlinger. Pussig nok ble denne arkitekturen benyttet helt frem til begynnelsen av 1600-tallet, mer enn hundre år etter at det muslimske styret hadde kapitulert og forlatt Spania. Mudéjdar-arkitektur finnes i hovedsak i Spania, først og fremst i Toledo, Teruel, Burgos, Sevilla og Zaragoza. Mudéjar-arkitektur finnes per definisjon kun på den iberiske halvøy i Portugal og Spania, selv om mange av de arabisk-inspirerte arkitektoniske særpregene også opptrer andre steder – blant annet i Palermo på Sicilia, der også normannerkongene på 1100-tallet var fascinert av og lot seg påvirke av arabisk kunst. Mudéjar-arkitekturen er til stede i bygninger i både romansk, gotisk og renessansestil på den iberiske halvøya.

San Luigi-Bibelen skrevet i perioden år 1226-34 er utstilt i katedralmuseet. Foto: © Patronato Municipal de Turismo.

Katedralens muséer

Katedralen inneholder fem museer: Både koret, transeptet, skattkammeret, hoved-sakristiet inn til venstre for koret, samt Sala Capitular er definert som museer. I tillegg har katedralen syv kapeller, som alle er vakkert dekorerte. Skattkammeret inneholder flere viktige gjenstander fra visigotisk tid – 500- og 600-tallet, inklusive kirkekunst. I sakristiet kan du se flere verk av de mest kjente kunstnerne fra renessansen og barokken; Tizian, Van Dyck, Rubens og ett av byens store «sønn», El Grecos mest kjente verk: «El Expolio – Kristi avkledelse». Kirken er også i seg selv en severdighet, portaler, skulpturer, altere, gulv og himling. I skattkammeret kan du også se den enorme monstransen fra cirka år 1520 som bæres rundt i prosesjon i gatene under høytiden Corpus Cristi.

Mezquita del Cristo de la Luz i mudéjarstil. Foto: © Patronato Municipal de Turismo.

Mezquita del Cristo de la Luz

Moskéen Mezquita del Cristo de la Luz er fra år 999 og er sammen med Mezquita de las Tornerias en av de to muslimske bygninger som er bevart fra denne tiden i Toledo. Begge er åpne for publikum. Mezquita del Cristo de la Luz hadde opprinnelig en nesten kvadratisk grunnplan og regnes som Toledos viktigste muslimske bygning, ettersom den er meget godt bevart. Etter den kristne gjenerobringen ble moskeen tilført en apisde i bakkant, en buet avslutning i mudéjarstil. Selve moskédelen er imidlertid så godt som urørt. Den er inndelt i 9 seksjoner med hvert sitt hvelv omgitt av arabiske hesteskobuer, med både arabiske og visigotiske søyler, noe som kan indikere at det tidligere har stått en visigotisk kirke her. Alternativt er at det ble gjenbrukt bygningsdeler fra andre visigotiske bygninger da moskeen ble bygd, noe som var vanlig. I den kristne apsiden er det rester etter fresker fra 1000-1100-tallet.

Fra den bemerkelsesverdige kirken San Román i mudéjarstil, som huser det visigotiske muséet. Foto: skyscrapercity.com.

Iglesia de San Román

Denne kirken inneholder i dag det visigotiske museet, Museo de Arte Visigótico; Museo de los Concilios y de la Cultura Visigótica og har sin opprinnelse fra denne tiden. Kirken ligger høyt i byen, og fra tårnet i mudéjarstil er det flott utsikt over gamlebyen. Tårnet har opprinnelig stått alene, og kan ha tilhørt en moské. Kirken San Roman har et bemerkelsesverdig interiør med visigotiske søyler, arabiske hesteskobuer, kristne fresker i bysantinsk stil, og er bygd i mudéjarstil. Kirken har en treskipet basilikakonstruksjon, og man har lurt på om den en gang har omfattet både en moské og en kristen kirke på 700-tallet. Hovedkapellet og kuppelen er imidlertid fra 1500-tallet i renessansestil med en altertavle av Diego de Velasco (ikke Velasquez). Et meget severdig og interessant kirkebygg. Museet er helt unikt i den forstand at det inneholder gjenstander fra visigotisk tid på 5- og 600-tallet, blant annet sølv- og gullgjenstander fra den såkalte Guarazar-skatten.

Fra Museo de Santa Cruz og avdelingen for El Grecos malerier. Foto: © Patronato Municipal de Turismo.

Museo de Santa Cruz

Dette flotte og severdige museet har delt sine samlinger i tre seksjoner: Arkeologisk avdeling, som omfatter funn fra romersk, visigotisk og arabisk tid, samt mudéjarkulturen. Avdelingen for malerkunst omfatter en stor samling Toledo-kunst fra 1500- og 1600-tallet, inklusive flere verk av El Greco. Avdelingen for brukskunst har utstillinger av lokalt håndverk, som keramikk, glass, tekstiler, smijern, samt gull- og sølvarbeider. Museet har også midlertidige utstillinger av objekter fra Prado-museet.

Sinagoga del Transito er bygd i mudéjarstil. Foto: © Patronato Municipal de Turismo.

Sinagoga del Transito og Sefardisk museum

Sinagoga del Transito ble grunnlagt av Samuel Levi i år 1357, som var skatteinnkrever for kong Pedro den I. av Castillia. Kongen var med på å finansiere synagogen, som takk for jødenes innsats for å forsvare byen. Det sies at Levi importerte sedertre fra Libanon, samme treslag som ble brukt i kong Salomons tempel fra cirka 1000 år før vår tidsregning. Klokketårnet ble tilføyd av kristne etter at byens store jødiske befolkning ble utvist i år 1492. Selv om bygningene er relativt beskjedent dekorert utvendig, er det desto mer å se innvendig. Bønnehallen er dekket med ornamentikk i mudéjar-stil, i tillegg til at hebraiske tekster er støpt i gips – fremdeles leselige etter mer enn 650 år. Vis-à-vis bønnehallen finner du Sefardisk Museum, som dokumenterer jødisk kultur i Spania gjennom gravskrifter, gjenstander, kunst og bilder. Museet er definitivt severdig, men har dessverre kun informasjon på spansk.

Klosteret Monasterio de San Juan de los Reyes i isabelliansk gotisk stil. Foto: © Patronato Municipal de Turismo.

Monasterio de San Juan de los Reyes

Monasterio de San Juan de los Reyes, påbegynt år 1477, ligger helt vest i gamlebyen, mellom middelalderbroen Puente San Martin og den gamle byporten Puerta Gambron. Klosteret er i likhet med andre middelalderbygninger i Toledo en blanding av stilarter som flamsk-spansk gotikk og mudéjarstil. Denne stilen kalles isabellinsk etter dronning Isabella, og ble utformet av arkitekten og byggmesteren Juan Guas. Klosteret og kirken av samme navn sto ferdig i år 1504. Spanjolene benyttet byggmestre fra både Frankrike, Tyskland og Flandern i byggingen av kirker etter den kristne gjenerobringen. Den spanske gotikken ble derfor sterkt inspirert av både fransk og nord-europeisk gotikk.

El Grecos maleri av hjembyen Toledo. Foto: © Patronato Municipal de Turismo.

Museo El Greco

Dette museet er et must å få med seg. Her kan du se flere viktige arbeider av El Greco, som «Apostolate», «Utsyn over Toledo» og San Pedros tårer». I tillegg finner du verk av andre viktige spanske malere, som Luis Tristán, Murillo og Valdés Leal, med flere. El Greco ble født i år 1541 og var opprinnelig gresk, fra øya Kreta. Hans navn var Doménikos Theotokópoulos, som han alltid signerte bildene med, i gresk skrift. Kreta var den gang under venetiansk styre, noe som tillot El Greco å flytte til Venezia for å skolere seg innen malerkunsten. I år 1577 flyttet han til kunst- og vitenskapssenteret Toledo, hvor han ble boende og arbeidet frem til sin død den 7. april år 1614. El Greco betyr ganske enkelt «grekeren».

Fra Museo El Greco. Foto: © Patronato Municipal de Turismo.

Iglesia de Santo Tomé

Iglesia de Santo Tomé er opprinnelig fra 1100-tallet, men ble i år 1312 ombygd til sin nåværende form. Tårnet regnes for å være et av de fineste eksemplene på Mudéjarstil i Toledo. Kirken er en mye besøkt severdighet, kanskje først og fremst fordi den huser et av maleren El Grecos mesterverk, «Begravelsen av greve Orgaz» fra år 1586. Orgaz døde allerede i år 1312 og etterlot seg midler til ombygging av kirken. El Greco skildret de medvirkende i sin egen tids klesdrakter, og innlemmet både et selvportrett og portrett av sin sønn i bildet, i tillegg til mange av sine venner.

Toledos gamle byport, Puerta del Sol fra middelalderen i mudéjarstil Foto: © Patronato Municipal de Turismo / Ampliar foto.