Terracina

[adning id=”36830″]

Mer om Terracina

Terracina er i dag mest kjent som ferie- og badeby ved Det Tyrrhenske hav. Byen er delt av en kanal som vier seg ut og åpner seg til en liten havn. Det første man legger merke til når man ankommer Terracina, er den steile klippen utenfor havnen med den merkelige, lave arkadebygningen på toppen. Det man ser er fundamentet til et tempel for Jupiter Anxur, som ble oppført i det siste århundret før vår tidsregning. Terracinas historiske senter ligger ved foten av klippen, på nordvestsiden av kanalen. Her finner du også en fin badestrand. De lengste badestrendene ligger imidlertid på den andre siden av havnen. Her strekker det seg kilometerlange hvite badestrender med fin, hvit sand så langt øyet rekker i vestlig retning. Innenfor denne og opp til kanalen finner du den moderne bydelen med alt fra villaer til boligblokker på tre-fire etasjer.

En fin badestrand ligger ved foten av klippen – flere flotte strender i retning vest, på den andre siden av havnen i Terracina.

Terracina som ferieby

De fleste hotellene i Terracina ligger langs strendene foran den nyere bydelen. De fleste hotellene har restaurant som også tar i mot gjester utenfra. I den historiske bydelen finner du også restauranter, barer og kafeer, med utendørs servering i sommermånedene. På begge sider av kanalens utløp er det gjestehavner for fritidsbåter. En del av antikkens Via Appia, som ble anlagt mellom Roma og Brindisi i Sør-Italia, ligger blottlagt ved havnen. Pussig nok var det bomberaid under krigen, som skulle til for å få denne viktige veien fra år 312 før vår tidsregning frem i lyset, sammen med flere andre bygninger fra antikken. Det ble i tillegg bygd en vei til Romas havneby Ostia på 200-tallet før Kristus, Via Severina, som førte til at Terracina ble en viktig by langs kysten.

Piazza Municipio sett fra brolegningen til antikkens Via Appia, som ligger i det frie flere steder i Terracina. Her lå for øvrig byens Forum Romanum. Foto: Terrancina.eu.

Terracinas historiske bysenter

Terracina er et godt eksempel på hvordan tiden er avleiret i lag på lag av bygninger og bygningsrester, fra førhistorisk tid, fra antikken og fra middelalderen frem til i dag. Hjertet av Terracina finner du ved gamlebyens duomo fra 1000-tallet, som er bygget rundt et romersk tempel fra keiser Augustus’ tid, det vil si tiårene før og etter Kristi fødsel. Trappen du må gå opp for å komme inn i duomo, er den samme som for to tusen år siden ledet inn i Jupiter-tempelet. Plassen som duomo ligger ved heter Piazza Municipio, og omfatter rester av den 2300 år gamle Via Appia, en romersk portal eller buegang, et nytt rådhus (Palazzo Municipio) og en rekke trivelige uteserveringer. I det moderne Palazzo Municipio finner du det utmerkede Museo Civico med en rekke romerske og greske skulpturer, bygningsdeler og gjenstander fra antikken.

Du kan se rester av tempelet Capitolum i sentrum av den historiske bydelen. Foto: MM/Wikipedia.

Mer om Terracinas historiske bysenter

Den sentrale plassen Piazza Municipio har samme utstrekning som romertidens Forum hadde, firkantet med fire portaler, én fra hver himmelretning. Denne var bygd inn i en middelalder-struktur, som raste sammen under alliert bombing i år 1943. Under steinleggingen til Via Appia er det for øvrig funnet fundamenter og buehvelvinger som også strekker seg under nabobygningene. I nabolaget her vil den interesserte ellers finne mange arkitektoniske godbiter. Her er det påbygd, tilbygd og ombygd på en måte som gjør at du fremdeles kan se hva som tilhører antikkens bygningsmasse, selv om mange husene er av vesentlig nyere dato – uten at det betyr særlig nytt – ihvertfall etter norske mål. Du vil også se en gotisk portal som leder til piazza’en, vegg i vegg med duomo. Denne tilhører et palass i gotisk stil, som ble bygd inntil duomo på 12-1300-tallet.

Duomo: En cirka to tusen år gammel marmorløve hviler ved foten av søyle fra antikken, hentet fra forum. Foto: MM/Wikipedia.

Mer om duomo

Duomo ble innviet i år 1074, og sannsynligvis påbegynt i århundret før. Porticoen foran vestfasaden ble oppført på 1100-tallet, og er dekorert med en flott mosaikk – i typisk normannisk-siciliansk stil. Søylene til portico’en er fra antikken, båret av hvilende løver hugget i romansk stil. En del av det romerske tempelet, en vegg med halvsøyler, er fremdeles delvis synlig. Innenfor, i kirkens inngangsparti, finner du et enestående mosaikkgulv fra 1000-1100-tallet. Kampanilen, det frittstående klokketårnet, er oppført i en blandingsstil mellom romansk og gotisk, med gotiske blindarkader avbrutt av hvite engasjerte søyler – tydelig påvirket av islamsk kunst – også dette utført av siciliansk-normanniske mestere.

Casa Rita er et hus i gamlebyen med en meget, meget gammel balkong. Foto: Terracina.eu.

Litt om Terracinas tidlige historie

La oss se litt på Terracinas historie, hvordan byen utviklet seg, og hva du kan se fra romertid i Terracina. Det er litt uklart hvem som grunnla Terracina. Både etruskerne og vosciere er nevnt. Det som taler mest for at byen opprinnelig var etruskisk, er navnet Tarracinae, Tarricina eller Tarracina. Dette kan være avledet av både Tarquina, og den anatoliske guddommen Tarcqun (i dagens Tyrkia ved det nordlige Egeerhavet) – hvor etruskerne antas å ha sitt opphav før de emigrerte til Italia, dagens Toscana, samt Po-sletten og kystlinjen rundt byen Adria innerst i Adriaterhavet. Terracina kom uansett meget tidlig under romersk herredømme, sannsynligvis på grunn av den strategiske beliggenheten – allerede før år 509, da Roma fremdeles hadde etruskiske konger. Det styrker antagelsen om at etruskerne grunnla byen. Alt tyder på at Terracina senere kom under volscisk herredømme. Byen har nemlig også et volscisk navn, Anxur eller Anxyr.

[adning id=”36063″]

Fundamentet til tempelet Jupiter Anxur fra år 80 f Kr. Foto: Terracina.eu.

Mer om tidlig romertid

Terracina ble erobret av volsciere tidlig på 400-tallet før Kristus og gitt navnet Anxur, men gjenerobret av romerne i år 406 før Kristus, som imidlertid 4 år senere, i år 402, igjen ble kastet ut av de stridige volscierne, som igjen ble drevet ut av romerne i år 400. Mye frem og tilbake, med andre ord. I år 397 før vår tidsregning blir byen igjen angrepet av volciere, og slik pågår det helt frem til år 329, da 300 romerske borgere etablerer en Colonia Marittima her, det vil si en koloniby med romersk havn under beskyttelse av romerske soldater. Byen ble i år 312 før Kristus tilknyttet den viktige hovedveien Via Appia, som leder fra Roma til Brindisi i Sø-Italia (helt nede på hælen).

Via Appia fra 300-200-tallet f Kr ved Foro Emiliano. Foto: MM/Wikipedia.

Enda litt mer om tidlig romertid

Den første tiden gikk veien fra den andre siden av klippen og gjennom gravplassen på høyden. Veien ble noen år senere lagt om på nordvestsiden av klippen. I tillegg ble Terracina tilknyttet Romas havneby Ostia Antica via veien Via Severina på 200-tallet, noe som ga et kraftig oppsving i handelen for Terracina, etter at aktiviteten hadde avtatt på 300-tallet. Et fraktskip fra Terracina med mer enn 8.000 amforaer havarerte uten Marseille i det første århundret før Kristus. Terracinas omland er svært fruktbart, og kysten vakker. Mange romere bygde feriehus og villaer her. Flere kjente romere er født i byen. Den for oss kanskje noe ukjente keiseren Galba, som regjerte 7 måneder i årene 68-69 etter Kristus og keiser Domitian hadde villaer her, noe som betyr at byen var vel ansett.

Det er cirka 1400 år mellom portalen til høyre og den gotiske passasjen til venstre.

Terracinas historiske bysenter

La oss ta en titt på de bygningsrestene vi finner i Terracinas historiske bysenter, det vil si rundt duomo og det nye rådhuset. Plassen Piazza Municipio utgjør omtrent den samme flaten som Forum Romanum gjorde – eller rettere sagt Foro Emiliano. Aulus Aemilius var en viktig person, en magistrat, en dommer og sorenskriver i byen, som var såpass pr-kåt at han fikk lagt brosteiner med sitt navn innhugget og fylt med bronse – A. AEMILIUS A. F. – kan du fremdeles lese i brosteinen – to tusen år etter! På forum kan du også rester etter en søylerekke, som skilte forum fra veien Via Appia.

Mer om romerske severdigheter på og ved forum

Ved gaten som begynner ved Palazzo Vinditti står restene av et flott romersk Capitoleum som målte 16,5 x 16 meter med korintiske søyler, tilegnet de klassiske sentrale romerske gudene Jupiter, Juno og Minerva. I gatene rundt forum/Piazza Municipio skal du ha øynene med deg. Her kan du se rester etter romertid i flere bygninger. På nedsiden av forum ble det i romertid oppført offentlige bygninger som bad og amfiteater, som det i dag kun finnes fragmenter etter, mye på grunn av pave Pius VI som i siste del av 1700-tallet oppførte bygninger i denne delen av gamlebyen. På oversiden av forum, opp mot klippen, er byen terrassert, noe som sannsynligvis skjedde allerede i romertid.

Søylerester ved Foro Emiliano og Via Appias brostein. Foto: MM/Wikipedia.

Tempelet Jupiter Anxus på toppen av klippen

Helt øverst på klippen står en flott severdighet, fundamentene av tempelet etter Jupiter Anxus fra cirka år 80 før vår tidsregning, som målte hele 30 cx 25 meter, og som garantert må ha vært et spektakulært syn i antikken. Fundamentet er en lærebok i romersk byggekunst. Kraftige arkader med en tverrgående smal buegang distribuerte vekten av tempelet på en forbilledlig måte. Katedralbyggerne over hele Europa fulgte i prinsippet samme metode i middelalderen, tusen år senere. Ta turen opp Via Anxur til toppen av klippen – du vil bli belønnet – både med flotte bygningsrester og en fenomenal utsikt.

Middelalderen og Castello Frangipane

På oversiden av forum i skråningen opp mot klippen, finner du restene etter en middelalder-festning, Castello Frangipane. Ved Porta Nuova, der veien deler seg i tre, finner du Rocca Traversa, som også Frangipane-tårnet kalles. Siden år 1204 ble dette et frihetssymbol for Terracina. Frangipane-familien var en mektig romersk slekt, som vant herredømme over – og styrte byen med hard hånd mellom år 1143 og år 1204. Mye av festningen ble ødelagt av alliert bombing den 4. september 1943. Vegg i vegg med duomo finner du palasset til en annen innflytelsesrik familie, Vinditti, i gotisk stil fra første halvdel av 1300-tallet. Rett ved står det såkalte Torre Frumentaria “hvetetårnet” fra 1200-tallet, som i dag huser museet Museo Pio Capponi. Bymurene består av tårn fra bysantinsk tid (år cirka år 400-1000) og middelalderen, som er reist langs den mer enn 1000 år eldre romerske bymuren. Tårnene er polygone, det vil si i tofarget stein, slik som det var vanlig i Konstantinopel på denne tiden.

Dekor over portal på Chieas dell’Annunziata fra 1200-tallet. Foto: Xavier121/Wikipedia.

Flere severdige middelalderkirker i Terracinas gamleby

Annunziata er en 1200-talls kirke i romansk stil med en arkitrav over portalen, som er dekorert av Mester Andreas fra Priverno. Kirken San Domenico ble reist i de første tiårene av 1200-tallet og utvidet i år 1298. San Francesco fra år 1222 er et tidlig eksempel på cistercienser-gotisk stil fra Fossanova-klosteret.

Alle fotos fra Wikipedia er gjengitt etter deres regelverk og kan benyttes i henhold til det.

[adning id=”36063″]