Stein am Rhein

[adning id=”36830″]

Mer om Stein am Rhein

Stein am Rhein er nærmest et fenomen. Her har det tydeligvis oppstått en slags kollektiv beslutningsvegring en gang i slutten av middelalderen, for her er så godt som intet bygd nytt siden 1500-tallet. Kanskje byen burde hett Nein am Rhein? Stein am Rhein er nemlig full pakke; en oval bykjerne der samtlige hus i ytterkant har utgjort et forsvarsverk, sammen med en bymur. Mot elven Rhinen går det kun et par smale smug inn mot hovedgaten, som enkelt kunne blokkeres til forsvar.

Innbyggerne i Stein am Rhein er ikke redde for å ta i litt, når det gjelder dekor.

Mesteparten av bebyggelsen langs Rhinen går helt ut i elven. En bred gate slynger seg gjennom sentrum av den vesle landsbyen, og deler seg som en y. Der hvor hovedgaten deler seg, er det en markedsplass. Fra hovedgaten går det trange smug ut til begge sider. På markedsplassen, langs kaien ved Rhinen og ellers i hovedgaten finner du butikker, samt flere hyggelige restauranter og kafeer med utendørs servering, under digre parasoller. Stein am Rhein ligger for øvrig på 314 meters høyde over havet.

Rådhuset i Altstadt ligger midt i kjernen av bygninger fra middelalderen. Foto: Wamito/Wikipedia.

Litt om bebyggelsen i Stein am Rhein

Bebyggelsen i den helhetlige middelalder-kjernen består av 3-etasjers murhus, noen i bindingsverk, andre med tradisjonelle bemalte murfasader, slik man har gjort her siden middelalderen. Motivene forteller om hendelser fra byens historie, og sagn som er knyttet til tidligere tider. Flere byporter og forsvarstårn er bevart. Stein am Rhein har fire “institusjoner”, en kirke, et kloster, et rådhus og en borg som ligger flott til på en frodig åsside over byen. Naturligvis finnes det flere hoteller i byen, også. Turisttrykket kan være stort her, på grunn av de fantastiske omgivelsene som middelalderbyen utgjør. Byens skjønnhet er understreket av massiv blomsterpynt, som er vanlig i denne delen av Europa. Det kan nesten bli for mye. Hvis du ikke er vant til å befinne deg i et postkort, finnes det muligvis vaksine. Ikke vet vi.

Kneipa Zum Weissen Adler er første gang nevnt i i skriftlige kilder år 1418. Man tenkte seg godt om i mer enn 100 år, før man malte fasaden i renessansestil. Foto: Elke Wetzig/Wikipedia.

Litt om byens tidlige historie

I likhet med den tyske byen Konstanz, så hadde Stein en Rhein-Brücke, det vil si en bro over Rhinen, et overgangssted for veifarende og handelsreisende. Allerede i romertiden, rett før vår tidsregning begynner, syntes romerne at Stein am Rhein, samt Konstanz og resten av området rundt den nærliggende Bodensee var kjekt å besitte, rent strategisk. Da hadde de kontroll over de viktige handelsrutene som gikk over alpe-passene til Italia og Middelhavet, i tillegg til at de hadde de germanske stammene på armlengdes avstand i nord. Romerne bygde derfor en befestning her på cirka 90 x 90 meter, som kanskje rommet en garnison, og som de kalte Tasgetium. Rundt denne romerske befestningen vokste det frem en liten landsby, slik det var vanlig. Senere, under keiser Diokletian på 300-tallet ble det bygd en ny, større festning her, også den på sørsiden av elven. Langs romerske grenser var det en del frem og tilbake, trefinger og erobringer av germanske stammer, etterfulgt av nye trefninger og gjenerobringer.

En vinstue formidler sitt klare budskap. Foto: Tourismus Stein am Rhein.

Litt om Stein am Rhein i middelalderen

Som kjent begynte Romerriket å gå i oppløsning utover på 400-tallet, og til slutt trengte germanerne ledet av Alarik seg frem helt til Roma og inntok den i år 476. Da var for lengst Stein gjenerobret av germanske stammer. Det finnes flere spor etter romere her, på begge sider av Rhinen ligger det romerske gravfelt. På fremmedsiden av elven var det også etablert et romersk brohode, slik at broen kunne forsvares og beskyttes. Bosetningen her fortsatte, også etter at romerne forlot området. Nye hus ble oppført på tidligere romerske grunnmurer. Dette vet vi fra arkeologiske utgravinger. Først i år 1267 dukker Rhein am Stein opp i skriftlige kilder. Den gang hadde Kloster St Georgen grunn- og råderett over området. Ved siden av klosteret ble det frigitt tomter til nybygg, og snart vokste byen. Den eldste byrettigheten vi kjenner i Stein er fra år 1357, siden vokser byen og får borgermester og bystyre på 1400-tallet. Og nå stopper nybyggingen nesten opp, til stor glede for oss som i dag kan besøke Stein.

Gamlebyen i Stein am Rhein ligger på nordsiden av Rhinen.

Litt om byens severdigheter – nordsiden med Altstadt

Stein am Rhein er delt inn i to bydeler, én på hver side av Rhinen. Altstadt – gamlebyen – er den mest interessante, selv om sørsiden også har sine godbiter. (Se eget kapittel) I Altstadt er det verd å merke seg bykirken, en romansk basilika fra 1100-tallet, benediktinerklosteret St Georgen er fra tidlig 1000-tall, med flotte interiører, senest endret på 1500-tallet.

Kloster St Georg ble grunnlagt av benediktinere i middelalderen. Foto: Muesse/Wikipedia.

Klosterkirken har malerier fra 1400-tallet. Vakttårnet Hexenturm ved havnen er dokumentert fra år 1548, og (litt overdrevet) noe av det nyeste Stein har å by på. Byporten Untertor på vestsiden opptrer første gang i skriftlige kilder i år 1367 – og byporten Obertor i år 1363. Rådhuset fra 1542 ble opprinnelig bygd som et kombinert handelshus, kornlager og rådhus.

Fresker fra tidlig 1400-tall i kirken Kirche auf Burg – kirken i det gamle romerske kastellet – opprinnelig fra 500-tallet. Foto: Tourismus Stein am Rhein.

Stein am Rhein vor der Brugg – sørsiden

Her finner du restene av det romerske kastellet, og inne i det en kirke med opprinnelse fra det 6. århundre, Kirche auf Burg – kirken på borgen. Kirken er flere ganger blitt ombygd og restaurert, og fikk et skip i år 1671. I koret finner du 33 fresker av spesiell type, malt rundt år 1415-1420 av kunstnere som tydelig var påvirket av Siena-skolen og lombardisk ungrenessansestil.

[adning id=”36063″]