San Marino er en pussig liten ministat ved Rimini, fullstendig omsluttet av Italia. San Marino er verdens eldste republikk, og har angivelig historiske røtter tilbake til den siste kristenforfølgelsen i Romerriket, under keiser Diokletian. San Marino har mye bevart middelalderbebyggelse omfattet av en dramatisk beliggenhet på det 750 meter høye fjellet Monte Titano. Turisme er den viktigste næringsveien, og til tross for betydelig suvenirhandel, er byen oppført på Unescos liste over Verdensarven.
[adning id=”36830″]
San Marino
San Marinos historiske senter på Titano-fjellet dekker 55 mål, som inkluderer citadellet med gamlebyen, som ble bygd på den tiden da republikken ble en bystat på 1200-tallet. San Marinos historiske bysenter består av middelalderbebyggelse med trange smug, portaler, byporter, passasjer og smale brosteinsgater i stedvis svært bratt terreng. Fra foten av Monte Titano går det en kabelbane opp til citadellet. San Marino var konstant under press fra nabobyene Ravenna og Rimini i middelalderen, og bygde derfor kraftige festningsmurer, som du i dag både kan se og bevege deg på. Byen på Monte Titano er en gjennomført festningsby, som ingen noen sinne klarte å innta. San Marino passer kanskje best for et dagsbesøk der du for all del må oppleve den flotte utsikten. Byen har også flere hoteller, og en rekke restauranter med utendørs servering.
San Marinos historiske severdigheter
Palazzo Publico ble gjenoppbygd i nygotisk stil i år 1894 over restene etter det tidligere “Magna Domus Communis” fra middelalderen. Bygget ble restaurert i år 1996 for å fremstå som mer historisk korrekt, etter tidligere tegninger og bygningsstrukturer. Palazzo Publico er San Marinos mest representative bygning og sete for kapteinenes regent, Stor- og Generalkonsilet, samt republikkens regjering. Her, og på plassen foran, Piazza delle Libertà, finner også republikkens viktigste seremonier sted.
Prima Torre Guaita
Det første forsvarstårnet, Prima Torre Guaita, ble bygd i San Marino på 1000-tallet. Tårnet ble forsterket og ombygd senere i middelalderen, og fikk sitt nåværende utseende i krigen mot den mektige adelige Malatesta-familien midt på 1400-tallet. San Marino fikk støtte av Pave-staten og greven av Urbino i år 1463. I år 1754 ble tårnkomplekset valgt som sete for garden Guardia di Rocca. Prima Torre ble senere brukt som fengsel frem til år 1975 og ligger ved Salita alla Rocca i San Marinos historiske senter.[adning id=”36832″]
Seconda Torre Cesta
Seconda Torre Cesta er det andre forsvarstårnet som ble bygd i San Marino. Det ble oppført på restene av en romersk borg på 1200-tallet, og ble på 1500-tallet en del av bymurene, som ble omfattende forsterket og utvidet for å kunne forsvare byen bedre. Tårnet står på Monte Titanos høyeste punkt på 750 meters høyde over havet, og gir en fantastisk utsikt.
I likhet med San Marinos to andre tårn har også kjernen av Seconda Torre en femkantet grunnplan, til forskjell fra andre bygninger i San Marino. Seconda Torre huser i dag Museet for gamle våpen, som omfatter våpen, rustninger og andre fotsoldat-gjenstander fra 1100-tallet til 1800-tallet. Museet har adresse Salita alla Cesta i byens historiske senter.
Terza Torre Montale
Dette tredje tårnet ble oppført på begynnelsen av 1300-tallet, både som fengsels- og forsvarstårn. Den syv meter høye gotiske porten var typisk for datidens fengselsarkitektur. Du finner det ved Salita al Montale i San Marinos historiske senter.
Guardia di Rocca – vaktskiftet
Republikkens garde, Guardia di Rocca, tjenestegjør som vaktstyrke på samme sted som der hvor vaktskiftet foregår, nemlig på Piazza della Libertà, foran Palazzo Pubblico. Vaktskiftene foregår til faste tider i sommerhalvåret.
Litt om San Marinos historie
San Marino er en av verdens eldste republikker, og den eneste gjenværende italienske bystaten. San Marino skal angivelig ha blitt grunnlagt som republikk allerede år 301 av to munker fra Kroatia, Marino og Leo, som unnslapp keiser Diokletians forfølgelser av kristne. I følge legenden er San Marino oppkalt etter den ene munken, mens nabobyen San Leo ble grunnlagt av den andre munken. Den første skriftlige kilden som nevner stedet er fra begynnelsen av 500-tallet, der et kloster på toppen av Monte Titano beskrives. Den første skriftlige kilden som beskriver republikken San Marino, er et brev fra 995 der kong Berengario av Italia, nevner “plebe Sancti Marini”. Man tror at munken Marino døde den 3. september år 366, og feirer denne dagen med prosesjoner og urgamle seremonier.
Mer om San Marinos historie
Først i år 1243 finnes det skriftlige bevis på at San Marino har et folkevalgt styre. San Marino ble oppført på Unescos liste over Verdensarven som et vitnesbyrd om en fri republikk i form av en bystat, som har eksistert uavbrutt siden middelalderen. Republikkens historiske senter omfatter citadeller, det vil si beboelser omgitt av festningsverk, borgmurer, byporter, tårn og bastioner. I tillegg ligger det klostre fra 1300- og 1500-tallet her, samt en neoklassisk basilikakirke og byens Palazzo Publico fra 1800-tallet, samt Teatro Titanico fra 1700-tallet. Sam Marinos historiske senter er fortsatt bebodd og har bevart alle sine institusjonelle funksjoner. Takket være beliggenheten øverst på Monte Titano, er byen forblitt upåvirket av den utviklingen som samfunnet ellers har gjennomgått fra middelalderen frem til vår postindustrielle alder. San Marino hører egentlig ikke inn under Italia, som oppført på Guides of Europe – men det er i Italia du finner denne bystaten.
Fra Unescos begrunnelse:
San Marino representerer et viktig steg i utviklingen av demokratiske modeller i Europa og verden ellers. Befestningene og den historiske bydelen har gjennomgått endringer over tid, blant annet store restaureringsarbeider på slutten av 1800-tallet og de første tiårene av 1900-tallet. Disse arbeidene er i seg selv historiske eksempler på hvordan holdningen til bevaring og presentasjon av kulturarv har endret seg over tid.
San Marinos tidlige historie
Det har bodd mennesker her fra steinalderen, og funn fra neolittisk tid kan sees i Museo di Stato på Piazza del Titano. Det er også funnet en bronseøks fra cirka 2000 år før vår tidsregning, gjenstander fra Villanova-tiden cirka 1000-900 f Kr og de påfølgende etruskerne, som styrte frem til år 286 før Kristus, da området ble innlemmet i Romerriket. Også fra denne tiden er det mange spennende arkeologiske funn. I 1892-93 ble det gjort et oppsiktsvekkende og rikt gravfunn fra 500-tallet etter Kristus, av en nobel ostrogostisk kvinne, gravlagt med verdifulle prydgjenstander.
Alle fotos fra Wikipedia er gjengitt etter deres regelverk og kan benyttes i henhold til det.
[adning id=”36063″]
[mappress mapid=”152″]