Ravenna

[adning id=”36830″]

Kort om Ravennas severdigheter

Det kan være litt vanskelig å orientere seg i Ravenna, fordi det er så mange severdigheter spredt rundt i byens historiske senter. La oss derfor begynne med den aksen som strekker seg fra jernbanestasjonen i øst, ved havnen, til den åpne og populære plassen Piazza del Popolo i vestlig retning. Enkelt forklart: Når du står på Piazza del Popolo (med ryggen til jernbanestasjonen), så har du San Vitale og Moausoleo di Galla Placidia cirka 45 grader til høyre – snaue 4 minutters gange unna. Peker du til venstre cirka 45 grader, så har du markert retningen mot Duomo – om lag 5 minutters gange unna. På Piazza del Popolo er det flere uteserveringer hvor folk møtes både på dag- og kveldstid. Og der Piazza del Popolo ender, går den bilfrie Via IV Novembre til høyre, mens Via Cairoli går til venstre – begge shoppinggater med både barer, hoteller og vinhandlere i tillegg til små, smarte butikker.

Det er mye rart å finne på gatemarkedene. Foto: Images owned by Ravenna Tourist Office.

Litt mer om Ravennas severdigheter

La oss si at du står foran jernbanestasjonen med ansiktet mot Piazza del Popolo. Første del av alleen fra jernbanestasjonen mot piazza’en heter Viale Farini. Rett til venstre i denne gaten finner du Ravennas eldste kirke, San Giovanni Evangelista fra år 425. Rett nedenfor denne, i Via di Roma, ligger San Apollinare Nuovo. Hvis du snur deg 90 grader mot høyre ser du oppover mot den venetianske festningen Rocca di Brancaleone. Snur du deg tilsvarende mot venstre ser du nedover mot Santa Maria in Porto, hvor også det fine museet Museo d’Arte della Citta di Ravenna og Academia di Bella Arti befinner seg. Ikke til å kimse av. Sist, men ikke minst: 4-5 kilometer utenfor sentrum, i landsbyen Classe, finner du San Apollinare in Classe, en annen praktfull gammel kirke fra 500-tallet. Mer om hver enkelt severdighet i egne avsnitt, sammen med et forslag til vandrerute.

Piazza del Popolo er Ravennas viktigste møteplass. Foto: Images owned by Ravenna Tourist Office.

Piazza del Popolo

Piazza del Popolo er byens mest sentrale og viktigste plass, omgitt av historiske bygninger som Palazzo del Comunale på vestsiden og Palazzo Venetiano på sørsiden. Foran Palazzo del Comunale står det to høye søyler, reist av Den venetianske republikken i år 1483. Palazzo del Comunale ble ombygd i år 1681, med en arkade på grunnplanet, og et litt fremmedartet bygg med fem vinduer toppet med et loft med oculi og skyteskår i murstein. På plassen foran er det flere restauranter med utendørs servering. Det tilliggende Palazzo Venetiano på sørsiden av Piazza del Popolo ble bygd på slutten av 1400-tallet med brede arkader båret av søyler i granitt med søylekapiteler fra kirken Sant Andrea dei Goti. Nabobygget Prefettoria ble bygd i år 1696. På motsatt side står en bankbygning fra 1700-tallet. Piazza del Popolo er et must å besøke. Plassen er Ravennas hjerte.[adning id=”36832″]

Ravenna, omgivelsene og tilgjengelighet

Ravenna ligger cirka 55 kilometer nord for Rimini, innerst i en bukt med et stort havneområde et par kilometer innenfor kystlinjen. Både sør og nord for Ravenna er det flotte badestrender, de fleste organiserte i den forstand at områder er inngjerdet og drives som campingplasser. Det er enkelt å komme seg fra Rimini til Ravenna med både tog og buss. Jernbanestasjonen i Ravenna ligger nær de viktigste severdighetene. Ravenna kan for øvrig ved første øyekast virke litt stusselig, men når du tar utgangspunkt i Piazza del Popolo, så vil du også raskt oppdage og forstå hva byen kan by på, også utenom historiske severdigheter.

Litt historisk bakgrunn

Ravennas opprinnelse er usikker. Byen antas å ha vært grunnlagt av umbriske stammer, senere erobret av etruskerne. I det andre århundret før vår tidsregning ble store deler av Po-dalen underlagt romersk herredømme. Ravenna var på denne tiden, i likhet med Venezia, en bosetning spredt på flere små øyer og sandbanker i en lagune. Byen var omgitt av sumper og våtmarksområder, og ble ikke ansett som interessant av romerne, som overlot byen til seg selv. Byen ble anerkjent som en romersk by først i år 88 før Kristus. Det var for øvrig i Ravenna at Julius Cæsar samlet sine tropper i år 49 f Kr før han krysset elven Rubicon på vei mot Roma.

“Julius Cæsar krysser Rubicon” av Francesco Granacci, fra år 1494.

Ravenna under romersk styre

Rundt begynnelsen av vår tidsregning hadde keiser Augustus bestemt at det skulle bygges en enorm havn for den romerske flåten ved Classe, rett sør for Ravenna. Romerne bygde bymurer rundt Classe, og senere rundt Ravenna. Ravenna opplevde oppgangstider og velstand under romersk styre. Trajan, som var romersk keiser mellom år 98 og år 177 etter Kristus, bygde en 7 kilometer lang akvedukt som sikret Ravenna stabile vannforsyninger. Senere, i år 402, flyttet keiser Honorius hovedstaden i Det vestromerske riket fra Milano til Ravenna, hovedsakelig fordi byen var lettere å forsvare fordi den var omgitt av sumper og våtmarker. I år 409, da den germanske høvdingen Alaric inntok og plyndret Roma, red han simpelthen forbi Ravenna.

Romerrikets kollaps

I år 476 kollapset Romerriket etter et angrep av germaner-høvdingen Odoaker, som dermed utnevnte seg til konge av Italia. Kort fortalt mislikte keiseren av Det østromerske riket, Zeno, sterkt Odoakers styre, og lovet en annen germaner, Theodoric, makten dersom han fordrev Odoaker. Disse inngikk i år 493 en fredspakt. Under banketten som ble arrangert for å feire forliket, drepte Theodoric Odoaker med bare hendene, etter å ha utbragt en skål for freden. Theodoric ble dermed konge over det Ostrogotiske riket, som skulle består helt til år 540. Theodoric døde i år 526 og ble etterfulgt av datteren Amalasunta som ble drept i år 535. Thodoric praktiserte ariansk kristendom, som ikke ble betraktet med blide øyne fra Bysants.

Keiser Justitian av Det bysantinske riket med soldater og kirkens menn. Veggmosaikk fra kirken San Vitale, oppført år 548.

Ravenna og Det bysantinske riket

Den ortodokse bysantinske keiseren Justitian I erobret i år 540 Italia og rehabiliterte Ravenna som hovedstad i den italienske delen av det bysantinske riket. På denne tiden var Classe fremdeles en meget viktig havn. Både Classe og Ravenna nøt godt av det bysantinske styret, som medførte bygging av flere nye kirker, blant annet Sant Apollinare in Classe, som ble innviet den 8. mai 549 av erkebiskop Massimiano – tilegnet Apollinare, den første biskopen av Ravenna som levde rundt år 100, som senere ble helgenforklart. Relikviene etter Apollinare ble i år 856 overført til Basilica di Sant’Apollinare Nuovo inne i Ravenna – en annen praktfull kirke fra cirka år 500.

Keiserinne Theodora med sitt hoff. Veggmosaikk fra kirken San Vitale, oppført år 548. Foto: Opera di Religione della Diocese di Ravenna.

På Unescos liste over Verdensarven

Følgende bygninger er oppført på Unescos liste over Verdensarven; Battistero Neonio fra cirka år 430, Mausoleo di Galla Placidia fra cirka år 430, Battistero de Ariani fra cirka år 500, Capella Arcivescovile fra cirka år 500, Basilica di Sant’Apollinare Nuovo fra cirka år 500, Mausoleo di Teodorico fra år 520, Basilica di San Vitale fra år 548, og Basilica di Sant’ Apollinare in Classe fra år 549. Mer om de enkelte severdighetene nedenfor.

Mosaikker fra Battisteri degli Ariani – Theodorics arianske kristne dåpskapell. Foto: Images owned by Ravenna Tourist Office.

Ravennas severdigheter – San Giovanni Evangelista

Vi begynner vår byvandring i Viale Farini ved jernbanestasjonen og kirken San Giovanni Evangelista, som er ikke bare Ravennas eldste kirkebygg, den er opprinnelig en romersk basilika fra år 425, som med sine opprinnelige mosaikk-gulv var et enestående eksempel på tidlig romersk-kristen prakt. Dessverre ble mosaikkene ødelagt på 1500-tallet. Kirkens protesi og diaconicon, kapeller på hver side av apsiden er sammen med marmoralteret med latinsk inskripsjon fra kirken tidligste periode. En biskop-stol fra middelalderen, klokketårn fra 900-tallet, fragmenter av gulvmosaikker fra år 1213, portalen med skulpturer i overgangsstil romansk-gotisk fra 12- og 1300-tallet gjør kirken meget severdig. Et 1500-talls benediktinerkloster er tilknyttet denne vakre kirken. Deretter vandrer vi videre og tar til venstre ned Via Roma, hvor vi umiddelbart kommer til kirken San’t Apollinare Nuovo.

Mosaikker fra Sant’Apollinare Nuovo – av Theodorics palass. Foto: Opera di Religione degli Diocese di Ravenna.

San’t Apollinare Nuovo

San’t Apollinare Nuovo er en av de aller fineste kirkene i Ravenna, ettersom to hele vegger med opprinnelige mosaikker er bevart. Kirken ble oppført på kong Theodorics befaling, og er unik ettersom mosaikkene representerer to forskjellige retninger innen oldkirken – den arianske kristendommen og den romersk-katolske trosretning. Dette er helt enestående innen kirke- og kunsthistorien. Mosaikkene avbilder blant annet to viktige måltider fra det nye testamentet – bryllupet i Kaanan og den siste nattverden – med andre ord både starten og slutten på Kristus’ offentlige liv. I tillegg viser mosaikkene flere andre sentrale hendelser fra det nye testamentet. Mosaikkene bør sees fra apsiden, og fremover på hver side over søylerekkene mot sideskipene. På det nedre hjørnet av dette kvartalet kan du se restene etter det som feilaktig er kalt Theodorics palass, en mursteinsfasade fra 5-600-tallet. Vi fortsetter et kvartal videre ned Via Roma til Museo d’Arte della Citta di Ravenna.

Tullio Lombardos skulptur til Guidarello Guidarellis gravmonument fra år 1525 i Museo d’Arte della Citta di Ravenna. Foto: Museo d’Arte della Citta.

Museo d’Arte della Citta di Ravenna

Dette museet holder til i et tidligere kloster i renessansestil, oppført i perioden mellom år 1469 og år 1508. Her er spesielt den såkalte Loggetta Lombardesca med doble søylerekker fra år etter 1503 verd å merke seg. Museet har en rekke verk av viktige renessansekunstnere fra Romagna, samt andre renessansekunstnere fra både Venezia, Toscana, Ferrara og Bologna. Gravmonumentet til Guidarello Guidarelli fra år 1525 av Tullio Lombardo regnes som et av museets fineste kunstverk. Museet har også avdelinger for samtidskunst og moderne kunst, samt samlinger av malerier fra cirka 1850 til 1950 av lokale kunstnere. Hvis du nå følger Via Cerchio fra vestfasaden til Santa Maria in Porto, så går du i retning av Biblioteca Classense og Ravennas Duomo fra år 1732, bygd der hvor Ursina-katedralen fra begynnelsen av 400-tallet sto. Rundt Doumo er det flere interessante bygninger, som Museo Arcivescovile, Capella Arcivescovile, Biblioteca Classense og Battistero degli Ortodossi.

Slik ser det ut i inngangspartiet til Battistera Neoniano med kuppelen som skildrer Kristi dåp og hans 12 disipler. Foto: © reisdit.no.

Battistero degli Ortodossi, også kalt Battistero Neoniano

Dette dåpskapellet ble oppført av biskopen Ursus, sent på 300-tallet eller tidlig på 400-tallet, som en del av en stor basilika, som ble ødelagt i år 1734. Dette åttekantede kapellet ble ferdigstilt under den senere biskopen Neon på slutten av 400-tallet, og dekorert med vakre mosaikker. I taket avbilder mosaikkene Kristus’ dåp ved Johannes Døperen i sentrum, omgitt av de tolv disiplene i sirkel. Dekorasjonene fortsetter nedover kuppelen, veggene, buene og de fire pendentivene som bærer konstruksjonen.

Capella Arcivescovile fra cirka år 500 er også kjent som Capella di San Andrea. Foto: Opera di Religione della Diocese di Ravenna.

Capella Arcivescovile

Capella Arcivescovile fra cirka år 500 er også kjent som Capella di San Andrea. Dette er Ravenna-bispenes gamle oratorium, bygd i begynnelsen av ostrogotisk styre som den romersk-katolske kirkens svar på det massive nærvær av arianske kristendom som fulgte med de nye makthaverne. Krysshvelvet der de fire tønnehvelvene møtes, er dekorert med flotte mosaikker, som har glitret siden 500-tallets begynnelse. Motivet er krigeren Kristus som driver hedningene ut, en direkte referanse til ariansk kristendom som ble bannlyst allerede i år 325 under kirkekonsilet i Nikea.

Biblioteca Classense

Biblioteca Classense ligger ved den historiske gaten Via Baccarini og er Ravennas hovedbibliotek og en av Italias viktigste og mest monumentale samlinger bøker og manuskripter. Biblioteket har navn etter det klosteret det tilhørte, opprinnelig San Appolinare in Classe utenfor sentrum av Ravenna. Biblioteket ble flyttet til Ravenna i år 1512, og omfatter mer enn 1000 manuskripter fra tidlig middelalder og høymiddelalderen. Samlingens juvel er det greske Pergament Codex fra 900-tallet. Herfra går vi nordover i byen (f eks) i Via Pasolini og tar til venstre i Via San Vitale.

Basilica di San Vitale fra år 548 har fantastiske mosaikker, både religiøse og verdslige. Foto: © reisdit.no.

San Vitale, Mausoleo di Galla Placida og Museo Nazionale

“Øverst” i gamlebyen, innenfor de gamle bymurene i det nordvestlige hjørnet, finner du noen av Ravennas flotteste severdigheter. Basilica di San Vitale sto ferdig i år 548 og har noen av de flotteste mosaikkene som finnes. Her finnes både religiøse og verdslige motiver. To rektangulære mosaikker fra 500-tallet på veggene fremstiller henholdsvis keiserinnen Theodora og keiser Justitian. I tillegg er apsiden, kuppelen, arkader og vindusrammer dekorert med mosaikker i gull, grønt, hvitt og blått.

Mauselo di Galla Placida ser lite og beskjedent ut, men inneholder eventyrlig vakre mosaikker. Foto: © reisdit.no.

Mausoleo di Galla Placida

Mausoleo di Galla Placida er en liten bygning med grunnplan som et latinsk kors, dekorert med noen av de eldste og vakreste mosaikkene i hele Ravenna – sannsynligvis fra før år 450, men i forbløffende god stand. Galla Placida (år 386-452) var søsteren til den romerske keiseren Honorius, og er gravlagt i et kristent mausoleum. Hovedmotivet er den gode hyrde med sine lam, omgitt av stjernehimmel og evangelistenes symboler, oksen, løven, ørnen og engelen i gull-mosaikker. Det er så man knapt tror det man ser.

Mausoleo di Galla Placida er dekorert med noen av de eldste mosaikkene i Ravenna. Foto: Opera di Religione della Diocese di Ravenna.

Museo Nazionale

Dette fremste blant Ravennas museer holder til i et kloster som er tilknyttet San Vitale, men som opprinnelig ble grunnlagt i klosteret til San Apollinare in Classe. Renessansedelen av museet omfatter kirkekunst, mosaikker og gjenstander fra både Classe og Ravenna. Det store reflektoriet inneholder hele 1300-tallsfresken fra middelalderklosteret til kirken San Chiara – et mesterverk av Pietro da Rimini. Her er kunst fra tidlig kristen og bysantinsk tid, i tillegg til gotikken og renessansen.

Museo Nazionale Ravenna: Murano-dyptychet, 500-tallet fra Egypt.

Domus dei Tappeti di Pietra

Domus dei Tappeti di Pietra er et av de viktigste arkeologiske funnene i Italia de siste tiårene. Det er den eneste private boligen fra tidlig kristen tid som er avdekket i Ravenna. Her er bygningsmasse utviklet og påbygd fra 200-tallet etter Kristus frem til 1500-tallet. Her er bygningsrester helt ned i 7 meters dybde. Av de forskjellige byggetrinnene har man valgt å fremheve dem fra 500-tallet – et komplett Domus – hus – med 14 rom rundt to gårdsplasser dekket med opus sectile, marmor-mosaikker i geometriske mønstre. Dette huset ligger tre meter under dagens gatenivå og er tilgjengelig via kirken San Eufemia.

Teodorics Mausoleum inneholder hans sarkofag. Foto: Nicolò Musmeci / Wikipedia.

Mausoleo di Teodorico

Mausoleet, som kan minne om et moderne himmelobservatorium, er en enkel, sirkulær bygning bestående av steinblokker, sammenføyd av jernkramper. Her finnes ingen mosaikker. En eneste uthugd stein utgjør det buede taket, noe som er unikt. Mausoleet ligger rett nord for gamlebyen og den venetianske festningen Rocca di Brancaleone fra 1500-tallet.

Basilica Sant’Apollinare in Classe

Midt på den store sletten sør for Ravenna, på veien mot Rimini, står en vakker kirkebygning, basilikaen Sant’ Apollinare in Classe.

Basilica di Sant’Apollinare in Classe Foto: Images owned by Ravenna Tourist Office.

Denne tidlige kirken, ferdigstilt i år 549 på ordre av den bysantinske keiseren Justitian, utmerker seg med sitt høye atrium, sitt runde klokketårn fra 900-tallet, og sine harmoniske proporsjoner. Kirken ble gravstedet til Ravennas første biskop Apollinaris, som ble gravlagt i Classe cirka år 180. Som en følge av dette lot Maximian, keiser Justitians kirkeleder og teolog, helgenen Apollinaris dominere apside-hvelvet over alteret, som er fullstendig dekket av strålende mosaikker.

Sant’Apollinare in Classe fra år 549 ble bygd av den bysantinske keiser Justitian og hans teolog Maximian. Foto: © reisdit.no.

Inne i kirken finner du to store seksjoner av gulvflaten med mosaikker fra den tidligste kirken.  Kirken inneholder også tidlig-kristne skulpturer, inskripsjoner og søyler – i tillegg til to markante sarkofager: Den ene er en sarkofag fra 400-tallet som ble gjenbrukt til erkebiskop Theodores død i år 688. Den andre kalles “De tolv apostlers sarkofag” ettersom den fremstiller 12 mannspersoner som mottar utnevnelsen til å predike gosplene. Portrettene i runde felt over søylerekkene som skiller hovedskipet fra sideskipene, er av Ravennas biskoper.

Hvelvet i apsiden er dekorert med mosaikker i vakre farger. I midten troner Sant Apollinaris, Ravennas første biskop. Foto: Berthold Werner/Wikipedia.

Alle fotos fra Wikipedia er gjengitt etter deres regelverk og kan benyttes i henhold til det.

[adning id=”36063″]