Cinque Terre

[adning id=”36830″]

Cinque Terre – de fem vakre byene på Unescos liste over Verdensarven

Hele Cinque Terre-området, inklusive Portovenere, har status som nasjonalpark, og ble oppført på Unescos liste over Verdensarven i år 1997. De fem byene heter fra nord til sør Monterosso, Vernazza, Corniglia, Manarola og Riomaggiore og tilhører den østlige delen av Liguria-regionen. Begrunnelsen for Unescos valg var den praktfulle og utilgjengelige naturen, som mennesker har evnet å tilpasse seg på en helt særegen måte, langs den 15 kilometer lange kystlinjen mellom Monterosso og Portovenere. Denne kystlinjen består av et svært kupert og utilgjengelig terreng med fjell og klipper som stedvis stuper rett ned i havet. De fem byene fikk sitt felles navn på 1500-tallet. I 1973 fikk vinene fra distriktet en felles godkjent klassifisering kalt Cinque Terre.

Den vesle byen Vernazza ligger vakkert til langs klippene ved den dramatiske kystlinjen Cinque Terre.

På grunn av det utilgjengelige landskapet, i praksis bare tilgjengelig fra havet, ble det i 1873 bygd en jernbanelinje som forbinder de fem byene med La Spezia i sør og Genova i nord. Senere er det bygd en firefelts motorvei i innlandet. De fem byene er forbundet med stier på tre nivåer – Senterio Alto, en gammel krøttersti som går langs toppen av klippeskrenten, den midtre stien heter La via dei Santuari og utgjør forbindelsen mellom byenes kirker, samt Sentiero Azzzurro – den blå stien som er hugget inn i klippene langs havet. Mellom Manarola og Riomaggiore heter den Via dell’Amore.

NB!

På grunn av kraftig regnvær høsten år 2012 med påfølgende jordras, er noen av strekningene stengt. Det arbeides kontinuerlig med å utbedre og åpne stiene. Hold deg oppdatert på denne linken.

Cinque Terre – menneskene og landskapet

I Cinque Terre har mennesker gjennom det siste årtusenet tilpasset seg landskapet gjennom utstrakt terrassert landbruk, med blant annet planting av vinstokker og oliventrær. Der terrenget har tillatt det, ble det i middelalderen bygd små byer som føyer seg inn i landskapet på en helt særegen måte. Kompakte bosetninger er oppført rett på fjellgrunnen med smale, svingete smug og gater, som regel rundt kirker eller middelalderborger.[adning id=”36832″]

Monterosso al Mare er den nordligste av de fem Cinque Terre-byene.

Mye av den opprinnelige arkitekturen i disse karakteristiske byene er bevart. De fem landsbyene som utgjør Cinque Terre har sitt utspring i senmiddelalderen, på 1100-tallet. Terrassene i landskapet for jordbruksarealer ble i hovedsak bygd i den gangen, etter at de muslimske Sarasenernes angrep fra sjøen hadde opphørt. La oss ta for oss hver enkelt by, fra nord til sør.

Cinque Terre by for by fra nord og sørover

Monterosso al Mare ble opprinnelig anlagt på toppen av klippen St Christoper, og spilte allerede på 600-tallet en viktig rolle under den lombardiske invasjonen. Byen valgte senere å bli en del av republikken Genova, for å være sikret beskyttelse. Monterosso al Mare ligger i dag i en kløft ned mot havet, hvor bebyggelsen og gatene er spredt rundt den vakre kirken San Giovanni Battista fra år 1244 med det originale tårnet, opprinnelig et vakttårn som sto for seg selv.

Moterosso al Mare er en livlig og populær småby med en fin badestrand.

Rett ved siden av, på den vesle klippen, ligger ruinene av det gamle slottet og Capuchiner-klosteret fra 1600-tallet, som dominerer den vesle byen. Monterosso har gode badestrender og flere hoteller.

Mer om Monterosso al Mare

Monterosso al Mare er tydelig delt i to – den historiske bydelen og den nyere byen – og adskilt av en tunnel. Den eldste bydelen ligger i kløften ved den østligste stranden. Oppover langs hovedgaten finner du butikker, restauranter, kafeer, hoteller og barer. Bortenfor den eldste bydelen i vestlig retning er det to fine badestrender til, adskilt av en klippe. Den nyere bydelen og badestrendene kan nås gjennom en tunnel for fotgjengere.

Monterosso al Mare har Cinque Terre-kystens beste strender.

Monterosso al Mare er den livligste av Cinque Terre-byene, og den med flest hoteller. Den enkleste måten å besøke de andre byene, er å ta lokaltoget, som stopper i hver by. Det er ganske mange turister i her i sommersesongen. Fra Monterosso kan du også gå til nabobyen Vernazza via en sti som er hugget ut i fjellet.

[adning id=”36063″]

Vernazza

Vernazza ble grunnlagt i år 1000 av mennesker som levde i Riggio-åsene. Også Vernazza valgte å tilslutte seg republikken Genova, det skjedde i år 1276. Bebyggelsen i Vernazza ble opprinnelig ble anlagt oppover langs det vesle elveleiet, til fjellskrenten og klippen som skjuler landsbyen for dem som kommer sjøveien.

Vernazza har en ualminnelig flott beliggenhet med klippen som stikker ut i havet.

Smale smug og passasjer leder ned til hovedgaten, som munner ut i en liten plass mot havet. Her ligger kirken Santa Margherita d’Antiochia påbegynt år 1318 og et typisk eksempel på den liguriske gotiske stilen. På plassen her finner du de fleste av byens restauranter, barer og kafeer. Sentrum av Vernazza har ingen biltrafikk, men veiforbindelse. Fra byen går det en sti, Via dell’Amore, i klippene langs havet til nabobyene Monterosso i nord til Corniglia i sør.

Panorama over den nydelige byen Vernazza fra tårnet på klippen.

Mer om Vernazza

Vernazza er den eneste av Cinque Terre-byene som har en skikkelig havn med molo. Havneområdet er svært vakkert, og her sitter helt ekte fiskere på moloen og bøter garn og reparerer fiskeutstyret sitt. Mange lever fortsatt av fiske her, selv om turisme er blitt den viktigste næringsveien. På restaurantene i byen vil du alltid kunne spise fersk fisk og skalldyr fra kysten her. På klippen som stikker ut i havet ble det på 1500-tallet bygget en borg på restene av tidligere festningsanlegg. Fra toppen av vakttårnet har du flott utsikt over store deler av kystlinjen. Det er meget livlig og god stemning i havneområdet på kveldstid, når fastboende og besøkende møtes for å spise.

Vernazza på Cinque Terre har en lun liten havn rette ved sentrum.

Corniglia

Corniglia er den eneste av de fem landsbyene som ikke ligger nede ved havet. Corniglia er anlagt på en klippe rundt middelalderkirken San Pietro, som ble oppført i år 1334. Landsbyen er kjent helt tilbake fra romertiden, og var i middelalderen underlagt forskjellige makthavere, før den i 1276 kom under styre av republikken Genova, i likhet med flere av nabobyene. Corniglia er nevnt i Boccaccios Dekameronen. Corniglia ligger på en høyde 100 meter over havet omgitt av vinmarker og terrasser med sitrus- og oliventrær. Husrekkene langs hovedgaten Via Fieschi har utsikt over sjøen på den ene siden og mot fjellene på den andre siden.

Corniglia ligger høyt over havet, på en stupbratt klippe.

Mer om Corniglia

Oppover langs hovedgaten finner du butikker, kafeer barer, hoteller og restauranter. Fra hovedgaten går det smale smug, der du kan gå på oppdagelsesferd. Byen er bygd i delvis svært bratt terreng, og utsikten herfra er intet mindre enn fantastisk. Jernbanen går i tunnel under byen, og har stoppested rett før, på østsiden. Det bukter seg en vei herfra opp til sentrum, hvor du finner både postkontor, butikker, barer kafeer, hoteller og restauranter. Det er livlig i sentrum på kveldstid, når alle skal ut og spise. I følge dokumenter fra 1200-tallet skal byen den gang ha hatt en festning. I dag finnes det kun rester etter en genovesisk festning fra midt på 1500-tallet. Fra Corniglia kan du også gå til nabobyene Vernazza og Manarola via en sti som er hugget ut i fjellet.

Manarola

Manarola er den nest største av Cinque Terre-byene og ble grunnlagt på 1100-tallet av innbyggere fra fjell-landbyen Volastra lenger opp i høyden. Bebyggelsen her starter oppe på en liten klippeformasjon og strekker seg nedover en kløft mot den lille Grappa-elven og havet. Kirken San Lorenzo er fra år 1338 i ligurisk gotisk stil og ligger sammen med klokketårnet og et oratorium ved den vesle plassen Piazza Capellini, et godt stykke opp i byen. Her finner du både postkontor, butikker, barer kafeer, hoteller og restauranter. Tradisjonelle næringsveier her er fiske og vindyrking. Området var kjent allerede i romertiden for sine gode viner, som kalles Sciacchetrà. Den vesle landsbyen Manarola er anlagt på en klippe over en liten bukt med molo, som gir ly til en liten havn for lokale fiskebåter. Her er det også mulig å ta seg en dukkert. Det er alltid fersk fisk og skalldyr å få servert på Manarolas mange restauranter.

Kveldsstemning i havneområdet i den vakre, pastellmalte byen Manarola.

Mer om

Manarola

På oversiden av bukten i Manarola er det bygd en plass, hvor man blant annet lagrer båter. På denne plassen ligger det et par serveringssteder med utendørs servering i sommerhalvåret. Fra bukten klatrer bebyggelsen i Manarola i terrasser videre opp på klippen, hvor du har en utrolig utsikt over havet.  På den andre siden av klippen ligger jernbanestasjonen, rett før jernbanen forsvinner i tunnel under klippen og byen på vei vestover. Manarola ligger i bratt terreng, og bebyggelsen begynner i cirka 100 meters høyde over havet. Fra Manarola kan du også gå til nabobyene Corniglia og Riomaggiore via en sti som er hugget ut i fjellet.

I Riomaggiore er det støpt en rampe for å kunne trekke fiskebåtene opp i byens hovedgate ved dårlig vær.

Riomaggiore

Riomaggiore er den sørligste av de fem Cinque Terre-byene, og ble grunnlagt i middelalderen. Byens hus ligger langs den smale kløften hvor Maggiore-elven en gang lå åpen. Kirken St Giovanni Battista (Johannes Døperen) ble oppført i år 1340, mens borgen ble bygd i år 1260. Hovedveien følger kløften helt ned til havet, der fiskerne har støpt en rampe, slik at båtene kan trekkes opp i byen ved dårlig vær. Riomaggiores bebyggelse strekker seg opp til cirka 100 meters høyde over havet og er anlagt i terrasser, slik at den ene husrekken ligger høyere enn rekken foran, etter hvert som bebyggelsen klatrer oppover åssidene.

Mer om Riomaggiore

De fleste av Riomaggiores butikker, restauranter, barer og kafeer ligger langs hovedgaten Via Colombo. Det er masse artige små miljøer å se i smugene som stikker ut fra hovedgata. Mye her har fått være slik det var for flere hundre år siden. Det er flere hoteller i Riomaggiore, og byen kan livne skikkelig til ut over i kveldstimene. Mange surfere kommer hit på grunn av vindforholdene. Fra Riomaggiore kan du gå til nabobyen Manarola via en sti som kalles Via dell’Amore, som er hugget ut i fjellet.

[adning id=”36063″]