Amalfi har flotte badestrender rett nedenfor sentrum og er en meget populær feriedestinasjon. Amalfi er kjent for sin flotte St. Andreas-katedral fra middelalderen, også kalt Duomo. Amalfi befinner seg omtrent midt på kystlinjen av samme navn, mellom Positano i vest og Salerno i øst, og ligger helt nede ved havet i munningen av kløft. Amalfikysten er oppført på Unescos liste over Verdensarven.
[adning id=”36830″]
Mer om Amalfi
Amalfis sentrale Piazza del Duomo er en populær plass, hvor både besøkende og fastboende samles i kveldstimene. Piazza del Duomo har flere restauranter med utendørs servering. Fra denne plassen leder smale smug og bratte trapper til passasjer innover og oppover i byen, hvor det er en fryd å gå på oppdagelsesferd. Her finner du butikker, kafeer, barer og restauranter. Byen Amalfi strekker seg et godt stykke innover i kløften. Det er også bebyggelse oppover i fjellsiden på begge sider av kløften. Det er kort vei fra badestranden og moloene til Piazza del Duomo.
Amalfis katedralkompleks
Duomo fra 1200-tallet er dedikert til apostelen Andreas, og har en dramatisk beliggenhet høyt over Piazzaen. En bred trapp med 62 trinn leder opp til det vakre inngangspartiet. Vegg i vegg med Duomo di Sant’Andrea Apostolo ligger en basilikakirke som ble påbegynt allerede på 800-tallet, på restene av en tidligere kirke fra år 596 – som angivelig er bygd på restene av et romersk tempel. Det er ganske unikt at en ny kirke bygges ved siden av en gammel, istedenfor oppå, noe som gir innblikk i to forskjellige arkitektoniske tidsepoker. Kirkene ble opprinnelig sammenføyd slik at de utgjorde to parallelle skip med 4 sideskip. I dag er den eldste kirken adskilt fra Duomo og huser et lite museum for kirkekunst og -skatter. I tilknytning til kirkene ligger Il Chiostro del Paradiso – Paradisklosteret, med middelalder-murer og tydelige arabisk-inspirerte bueganger med spissbuer.
Mer om Amalfis katedralkompleks
Også fasaden på Duomo di Sant’Andrea Apostolo er inspirert av islamsk arkitektur, med tofarget stein og svakt spissede buer i portico’en. Relikviene etter apostelen Andreas ble bragt hit fra Konstantinopel av korsfarere den 8. mai i år 1208, og har siden ligget i krypten her. Kirkens interiører ble renovert rundt år 1660, de to kirkene ble adskilt, og Duomo ble innredet i barokk stil. Samtidig ble krypten med levningene etter apostelen Andreas utsmykket med barokk prakt. Kirken fikk flotte bronsedører i år 1060 fra Konstantinopel (Istanbul), som du fremdeles kan se. Duomos kuppel er dekket av keramiske fliser i flere farger, noe som er vanlig i denne delen av Italia. Kampanilen (klokketårnet) har ornamentikk og dekor i Siciliansk-normannisk stil. Fasadegavlen er dekorert med gullmosaikker på bysantinsk maner.[adning id=”36832″]
Litt om Amalfis historie
Byen Amalfi ble grunnlagt på 300-tallet, under romertiden. Byen nevnes første gang i skriftlige kilder i år 596. Allerede på den den tiden var byen befestet og et selvstendig bispesete. Amalfi ble erobret av Lombardere i år 838, men kunne allerede året etter erklære sin selvstendighet og uavhengighet. I år 958 var republikkens leder titulert Doge, som i Venezia. Amalfi var nå blitt en maritim stormakt med et tilnærmet monopol i Det tyrrenske hav, og hadde tette forbindelser til Bysants (Istanbul), som var hovedstaden i Det Østromerske Riket. Amalfi var i sine glansdager berømt for sine skoler innen jus og matematikk.
Litt mer om Amalfis historie
Amalfi hadde ellers et stort nettverk i denne delen av Middelhavet, og sto for en betydelig eksport av italienske produkter som ull, vin, treverk, jern, våpen, vin og frukt. I bytte importerte Amalfi krydder, parfyme, perler, juveler, tekstiler og tepper fra Bysants i øst, som ble solgt i Italia og videre vestover i Europa. Helt frem til cirka år 1100 var Amalfi en sterk rival til handels- og sjøfartsmakten Venezia. Påvirkningen fra øst er tydelig både i utforming av trapper og smug og i arkitekturen fra middelalderen. I år 1073 ble byen underlagt apulisk-normannisk styre, men gitt mange rettigheter. Senere, i år 1131, strammet normannerne kraftig inn. Amalfi mistet sin betydning til fordel for Pisa, Genova og Venezia, og ble i årene 1135 og 1137 plyndret av soldater fra bystaten Pisa. En tsunami i ødela i år 1343 havnen og den nederste delen av byen.
[adning id=”36063″]
Litt om Amalfikysten
Amalfi-kysten har i århundrer vært kjent for sin dramatiske og vakre natur. Helt siden middelalderen har mennesker bosatt seg her og i pakt med naturen skapt seg livsgrunnlag. Byer som Positano, Praiano, Amalfi, Ravello, Atrani og Minori kan vise til middelalder-arkitektur og -kunst av stor betydning. Amalfikysten er oppført på Unescos liste over Verdensarven.
Mer om Amalfikysten
Amalfikysten utgjør den sørlige kystlinjen av Sorrento-halvøya, som på nordsiden utgjør en del av Napolibukten. Amalfikysten forteller sitt tydelige språk om hvordan innbyggerne gjennom århundrene har tilpasset seg den kuperte, fjellrike og dramatiske naturen, med terrasserte vinmarker og frukthager i de lavere skråningene, og beitemarker og enger høyere i terrenget. Hele denne kystlinjen består av klipper og fjell, med kløfter og dalsøkk som leder ned og ut mot kysten. Flere av byene ligger ved havet i munningen av slike kløfter, mange av dem omgitt av opptil 1200 meter høye fjell.
Mer om Amalfikystens terreng
Det er bygd vei langs mesteparten av Amalfikysten, som i hovedsak er anlagt nede ved havet, men som noen steder går i sik-sak et par hundre meter opp i fjellsiden for å forsere klipper, kløfter og bratte heng. Enkelte steder slynger sideveier seg opp til landsbyer som ligger lengre opp i fjellene. Utsikten herfra er mildt sagt spektakulær. Av byene som ligger i fjellsiden er Ravello mest kjent, på grunn av sine historiske kirker og villaer. Fra Positano og utover går veien opp i fjellene på grunn av alle ravinene i fjellsiden. Her ligger det flere vakre landsbyer på 300-600 meters høyde, med en mildt sagt svimlende utsikt. Mange leier seg sykkel for å utforske deler av Amalfikysten. Mange går fotturer i det flotte og til dels ville terrenget, med mange vakre fosser, viltvoksende frukttrær, ville dyr, rovfugler og et fantastisk utsyn over Middelhavet.
Henrik Ibsen og Amalfi
Henrik Ibsen oppholdt seg i flere perioder i Italia. Sommeren 1879 kom han hit med familien og innkvarterte seg på Hotel Luna, et nedlagt fransikaner-kloster. Med seg hadde han første akt av Et Dukkehjem, som han arbeidet videre med under oppholdet. Klosteret skal visstnok vært grunnlagt av den hellige Franciscus selv, i følge Atle Næss’ interessante bok Ibsens Italia. Ibsen var i ferd med å bli berømt på denne tiden, noe Hotel Luna sørget for å bruke i sin markedsføring. Den dag i dag kan du se en minneplakett i trappen opp til hotellet, som for øvrig heter Salita Ibsen – Ibsentrappen. Etter dette oppholdet dro Ibsen til Sorrento, der han tok inn på luksushotellet Tramentino, for å hvile ut en uke.
[adning id=”36063″][mappress mapid=”96″]