Termoli

[adning id=”36830″]

Mer om Termoli

Innenfor festningsverkene over havnen ligger en sjarmerende liten gamleby med noen få kafeer, restauranter og barer. På plassen midt i gamlebyen ligger byens lille katedral, bygget i romansk-normannisk stil av våre fjerne slektninger. Mer om den i eget avsnitt nedenfor. Rundt katedralen ligger til dels svært gamle hus langs smale gater og smug. Denne gamlebyen fra middelalderen er bebodd av ekte mennesker, og gir et fint bilde av hvordan italienernes respekt for det gamle, bidrar til å holde historiske miljøer levende.

Havnen forteller at mange i byen lever av fiske og at trafikken ut til øyene Isole Trémiti har betydning for denne koselige byen. Pussig nok har byen er irsk pub, som ligger ved Piazza del Cattedrale, og her inne fant vi et stykke glassgulv, hvor du kan se ned på ruiner fra romertiden.

Termoli – en liten “distriktshovedstad”

Termoli er en ganske livlig by, spesielt er folksomt her i helgene, da folk fra distriktet rundt kommer hit for å bade, slappe av og more seg.

[adning id=”36832″] På kveldene fylles restaurantene opp av folk som skal spise middag med storfamilien med stor ståhei og høy stemning. Da er det den store plassen i den nyere delen av byen som gjelder. Rundt denne ligger det flere restauranter, kafeer og barer, og her er det temmelig hektisk på fre-, lør- og søndager. Om sommeren kommer det mange italienske turister hit for å bade og slappe av i denne sjarmerende kystbyen. Det er forbausende få utenlandske turister her, antakeligvis fordi både landsdelen og byen er sterkt undervurdert.

Når du er her, bør du ta deg en rusletur i den trivelige gamlebyen, titte innom den normanniske kirken og se på den strenge, nesten festnings-aktige konstruksjonen.

Termolis normanniske katedral

Den første kirken skal ha blitt bygd her på 500-tallet, der hvor et romersk Castor og Pollus-tempel lå. Fasaden er prydet av flere flotte figurer fra overgangen 1100- til 1200-tallet. Det er i skriftlige kilder i år 1037 nevnt en større kirke i Termoli, som var dedikert til Jomfru Maria – Ecclesia Sanctae Matris – i forbindelse med at Termolis første biskop i år 969 deltok på synoden som pave Johannes den XIII arrangerte dette året.

Man har ved senere restaureringer funnet rester etter en kirke fra 1000-tallet, som ble delvis ombygd til dagens – som er fra siste del av 1100-tallet og første del av 1200-tallet. Hva som skjedde med den første vites ikke. Alfano de Termoli var en skulptør som virket i området rundt 1220, og er tilskrevet mange av kirkens utsmykninger. Kirken ble skadet under jordskjelv i år 1464 og etter angrep av muslimske ottomanske tyrkere i år 1566, som nok må ta på seg ansvaret for vandaliseringen av katedralens fasade.

Under restaureringsarbeider i 1960 ble det funnet relikvier av St Bassus av Lucera og en ny restaurering i 1962 avdekket relikviene av St Timoteus, som er Termolis skytshelgen. Nå ble barokke tilføyelser fjernet og kirkens interiør tilbakeført til opprinnelig utseende.

Det normanniske eventyret i Sør-Italia

I Sør-Italia skjer noe som skal får store konsekvenser, både politisk og arkitektonisk. En norskættet eventyrer fra Normandie ved navn Robert de Hauteville, kalt Guiscard – den listige – satte seg opp mot bysantinsk styre, fikk etter hvert paven med seg, og endte i år 1059 opp med å bli utnevnt som hertug av Apulia, Calabria og Sicilia, hvilket i praksis vil si hele Sør-Italia, opp til Napoli i vest og nesten til Pescara i øst. Kort fortalt slo Robert og andre medlemmer av Huset Hautville seg opp til å bli hertuger og konger av Sicilia og Sør-Italia.

Som normannere flest hadde de et pragmatisk forhold til både kirken og makten, og styrte med stor kløkt til egen fordel. Spesielt vellykket var Roger den II., fremdeles kjent og høyt aktet som Ruggero il Normanno.

Mer om normannerne i Sør-Italia

Robert, Roger den I. og spesielt Roger den II. var som sine slektninger i Normandie dyktige byggherrer, og oppførte borger, kirker og palasser som i dag, 1000 år senere, vekker undring og beundring – påvirket av både romansk, arabisk og bysantinsk arkitektur. Eksempler på det er Castel del Monte, Palazzo del Normanni i Palermo med det eventyrlig vakre Cappella Palatina, katedralen i Palermo, samt Duomo del Monreale, en av Sicilias mest kjente severdigheter. Katedralen i Cefalu er også et meget godt eksempel på normannisk-romansk kirkearkitektur. Hautville-guttene, opprinnelig leiesoldater, eventyrere og landeveisrøvere, kastet ut bysantinerne av Sør-Italia, nedla den ortodokse kirken, innførte katolisismen og fikk voldsom innflytelse. Du kan også se normannisk påvirkning på arkitekturen på Amalfikysten, som til da hadde vært et viktig handelssenter underlagt Bysants med sterke forbindelser til Venezia. Det samme gjelder kirker og festninger i blant annet Bari, Termoli, Manfredonia og Trani. Den siste konge av Huset Hautville, var Vilhelm den III., født i år 1185, som 9 år gammel ble blindet og kastrert etter at den tysk-romerske keiseren Heinrich den VI. erobret normannernes Sør-Italia og Sicilia i år 1194.

[adning id=”36063″]