Hvar

[adning id=”36830″]

Litt om øya Hvar

Øya Hvar ligger langs Makarskakysten, ikke så langt fra byen Split. Hvar er lang og smal, og strekker seg fra vest til øst med en cirka 300 meter høy åsrygg som strekker seg i nesten hele øyas 60 kilometers lengde. Hvar har en blanding av frodige sletter og goldt fjellandskap – over nesten hele øyas høydedrag kan du se steingjerder rundt terrasserte jordstykker fra tidligere tiders landbruk. Klimaet er svært gunstig med varme tørre somre og milde vintre. Her er det i 2.400 år blitt dyrket både oliven og vindruer – den dag i dag produserer øya utmerkede rødviner og svært gode hvitviner. Hvar er dessuten kjent for sine vakre lavendelenger. Visit Hvar er en meget informativ side om øya, som vi anbefaler.

Stari Grad-sletten – oppført på Unescos liste over Verdensarven

Hvar har en lang, omskiftelig og til tider svært dramatisk historie. Øya Hvar ble kolonisert av ioniske grekere fra Paros i år 384 før Kristus. Stari Grad-sletten er et kulturlandskap som er bevart praktisk talt uendret siden. Akkurat slik de greske kolonistene i antikken dyrket jorden og kultiverte det fruktbare landskapet, er det fortsatt oliven og vindruer som i hovedsak produseres her. Byen som i dag heter Stari Grad ble av de greske grunnleggerne kalt Pharos og var en selvstendig koloni, mens byen som i dag heter Hvar ble grunnlagt som koloni under navnet Dimos. Stari Grad-sletten bærer fremdeles sterkt preg av hvordan man i antikkens Hellas brukte et geometrisk system for å dele opp jorden i parseller og er derfor oppført på Unescos liste over Verdensarven. Øya Hvar har også mange gamle kirker, noen av dem med opprinnelse i tidlig kristen tid på 4-500-tallet.

[adning id=”36832″]

Mer om øya Hvar

Byen Hvar ligger helt i vest, og Stari Grad innerst i en bukt nordvest på øya, hvor de frodigste landbruks-områdene finnes. De vakre småbyene Vrboska og Jelsa ligger også nordvest på Hvar, men lenger øst enn Stari Grad. Helt i øst finner du den vesle fergebyen Sucuraj, ikke langt fra fastlandet. Mellom Hvar og Split ligger den større øya Brac. Det er gode fergeforbindelser mellom øyene og fastlandet, med flere daglige fergeavganger mellom Split og Stari Grad hele året, og mange flere i sommersesongen. Se link her.

Litt om den vakre byen Hvar

Hvar er en aldeles fortryllende vakker by. Når du står oppe på festingen, eller Španjola som de lokale kaller den, og ser ut over gamlebyen, havnen og havet, er det hele så billedskjønt at man nesten får lyst til å gråte en skvett.

Byen Hvar bærer fortsatt preg av den ansiktsløftingen som venetianerne foretok i årene etter 1278, da den mektige bystaten Venezia kom Hvars innbyggere til unnsetning mot illyriske pirater fra fastlandet. Venetianerne ønsket å gi den viktige øya Hvar en skikkelig havn, som var trygg både mot vær og pirater. Byen hadde siden år 384 før Kristus vært en selvstendig gresk koloni, som i år 219 før vår tidsregning ble erobret av romerne. Etter Romerrikets kollaps i år 476 kom bysantinerne, og senere venetianerne. Med dem kom et tydelig innslag av italiensk kultur, som ga seg til kjenne gjennom byplanleggingen, arkitekturen, kunsten, maten og vinen. Du kan fremdeles se deler av bymurene fra venetiansk tid. Både i og rundt byen finnes en rekke badesteder og -strender.

Mer om Hvar by

Som i alle andre gamle byer finner du en stor plass byens sentrum og hjerte. Også i Hvar by ligger den største kirken nettopp ved denne plassen – kirken het St. Stephan, etter den første kristne martyren, og den sentrale plassen het Hvarska Plaja – gjerne kalt St. Stephans plass. Rundt denne store plassen – faktisk den største ved Adriaterhavet med unntak av Markusplassen i Venezia – finner du flere barer og restauranter hvor besøkende og fastboende samles til lunsj og aftens. Ved denne plassen ligger også det gamle teateret over arsenalet ved den sjarmerende havnepromenaden, hvor du også finner en mengde serveringssteder. Her er det alltid livlig. Mange rusler langs havnen eller slår seg ned på en uteservering og titter på folkelivet. Det ligger som regel mange påkostede lystbåter her, som også tiltrekker seg stor oppmerksomhet.

St. Stephans katedral

St. Stephans katedral, opprinnelig fra tidlig kristen tid på 400-tallet, er i dagens utgave en renessansekirke bygd på 1500-tallet og noe restaurert på 16- og 1700-tallet. Det samme gjelder det gamle bispepalasset, som ligger ved siden av. St Stephan regnes som kristendommens første martyr, og er byens høye beskytter. Katedralens kampanile eller klokketårn fra 1600-tallet er også i renessansestil.

I St. Stephans katedral oppbevares mange verdifulle malerier av Stefano Celesti, Palma Il Giovane, Domenico Uberti og spanjolen Juan Boschettus. Det mest kjente og høyest verdsatte er imidlertid Madonna, malt i tidlig venetiansk stil og et av de eldste i hele Dalmatia – malt rundt år 1220. St. Stephans katedral har også praktfulle korstoler og to spesielle prekestoler i renessansestil. Bispepalasset er i dag et museum hvor du kan se kunstgjenstander, liturgiske objekter, dokumenter og gamle bøker. Kristendommen og katolisismen har lange tradisjoner i Kroatia, spesielt langs kysten og på øyene.

Litt om Mandrac og Prinsens Palass

Ved enden av St. Stephans Plass ligger en liten skjermet havn for småbåter, som heter Mandrac, og som ble konstruert omtrent samtidig med Arsenalet, i siste halvdel av 1500-tallet. Et lite steinkast unna finner du det tidligere Knežev dvor, Prinsens Palass eller Guvernørens Palass fra år 1520, i dag et hotell som kaller seg The Palace. Mesteparten av bygningen ble dessverre ødelagt i år 1903, men den flotte renessanse-loggiaen står ennå. Aristokrat-familien Hectorovic bygde flere renessansebygg i byen, i tillegg til et ufullført palass på 1400-tallet i venetiansk-gotisk stil med praktfulle, tilhugde grindverksvinduer.

Balkans eldste offentlige teater

Hvars teater fra 1612 befinner seg i andre etasje, over det gamle Arsenalet, og er det eldste offentlige teaterbygget på Balkan. Hit kunne alle komme og se forestillinger, uansett sosial rang og klassetilhørighet. Arsenalet ligger ved sjøen helt sør på St Stephans plass. Arsenalet var en bygning der galeaser, krigs- og handelsskip med seil, ble tatt inn til overhaling og reparasjon. Her ble det også oppbevart forskjellig nautisk utstyr til bruk om bord i båtene. Ved inngangen til teateret, på høyre siden, kan du se en gallionsfigur fra galeasen St Jerolim, som ble berømt for sin deltakelse i sjøslaget mot tyrkerne ved Lepanto i år 1571.  Man tar vare på sin historie. Her er det også utstilling av samtidskunst, som er åpen for publikum.

Gamlebyens smug og trapper

Den eldste bydelen finner du mellom St. Stephans Plass og festningen oppe i fjellsiden. Her vrimler det av smale brosteinsmug, bratte trappeløp og sjarmerende småplasser, ofte flankert av en uteservering. Bymuren fra middelalderen går gjennom bebyggelsen og opp til festningen. Rett som det kan du komme over hus med praktfulle venetianske vinduer i gotisk stil, nisjer med små altere i murveggene, flott dekorerte balkonger, mange hundre år gamle byporter, og masse spennende arkitektoniske detaljer.

Har du øynene høyt og lavt, blir du belønnet. Når du rusler her på de blankslitte brosteinene, noen av dem kanskje helt tilbake fra før begynnelsen av vår tidsregning, prøv å forestille deg folkelivet i tidligere tider.

St. Marcus-kirken og den arkeologiske samlingen

Du kan se klokketårnet til St. Marcus-kirken fra St. Stephans Plass, men selve kirken er i dag å betrakte nærmest som en ruin, selv om deler av den ble gjenoppbygd på 1800-tallet. Kirken huser i dag en arkeologisk samling i tillegg til en samling steintavler fra antikken og fremover.

[adning id=”36063″] Museet er åpent for publikum og er oppkalt etter Grga Novak, en kjent arkeolog fra Hvar. Det arrangeres også konserter for kor og kammermusikk her i sommerhalvåret. En viktig ting å merke seg for den kulturinteresserte: Arkeologiske gjenstander og stor kunst er å finne på de mest utrolige steder. Selv de minste av Hvars kirker og museer kan huse skatter, som man ikke tror er mulig. Dette gjør Hvar ekstra spennende – her kan du på de minst trolige og mest unnselige steder komme over kunstskatter, som ikke er å få kjøpt for penger på det internasjonale markedet.

Festningen over byen – «Španjola»

Fra St. Stephans plass kan du gå opp til festningen via den gamle byporten Porta di Datallo – Daddelporten i gamlebyen. Følg skiltene gjennom smugene og oppover trappene forbi palassene fra 14- og 1500-tallet. Det er mye å se på veien, og her gjelder det å ha øynene med seg. Fortet ble bygd på slutten av 1200-tallet under venetiansk styre og utvidet i år 1579 etter en krutt-eksplosjon. Det er vel verdt å ta turen opp hit, ikke minst på grunn av fortets arkitektur. Utsikten er også aldeles fantastisk, både over byen Hvar og havet utenfor med de grønne Pakleni-øyene.

I fortet kan du se en samling arkeologiske funn, som gamle greske og romerske amforaer, i tillegg til andre gjenstander fra antikken.

Church of the Holy Spirit

Hvis du rusler rundt i gamlebyens smale smug, er du nesten nødt til å komme over en av Hvars mange gamle kirker, Church of the Holy Spirit fra 1483. Kirken administreres av St. Nicholas-brorskapet. I kirken kan du se en meget interessant altertavle malt av den såkalte Il Padovanino, som egentlig het Varotari Alessandro Leone (1588 – 1649), for øvrig representert i Prado-museet i Madrid, hvilket unektelig sier litt.

Benediktiner-klosteret i gamlebyen

I gamlebyen, blant de maleriske smale smugene som leder opp til festningen, vil du finne et gammelt benediktinerkloster fra middelalderen. Benediktinerne levde etter strenge regler og forlot ikke klosterområdet med mindre det bokstavelig talt sto om livet. Klosteret holder til i et hus ved navn Lucic, som er oppført i en blandingsstil – gotikk og renessanse. Bygningen huser en samling med dekorativ kunst, malerier, liturgiske gjenstander og ikoner fra 1500-tallet. Benediktiner-nonnene var viden kjent for sine vakre broderier, spesielt såkalte agave-kniplinger. Denne teknikken innebar at nonnene måtte trekke ut fibre fra agaveblader og bearbeide disse for å kunne bruke dem til broderier og kniplinger – en svært tidkrevende metode som fordret stor kunnskap og ditto tålmodighet. Denne svært spesielle teknikken, som benediktiner-nonnene har arbeidet med og utviklet gjennom flere århundrer, er nå oppført på Unescos liste over den immaterielle Verdensarven.

Fransiskaner-klosteret

En kort spasertur utover havnepromenaden leder deg til en liten bukt med en badestrand. Der finner du det vakre fransiskaner-klosteret, med bygninger og en klosterrundgang i hovedsak fra middelalderen. Innenfor murene kan du oppleve roen og stillheten, samtidig som du kan nyte en flott samling av greske, romerske og venetianske mynter, liturgiske gjenstander, et atlas av den greske kartografen Ptolemaus, sjeldne amforaer etc. Samlingen omfatter også malerier av venetianske kunstnere som Francesco Santacroce og Palma Junior.

Klosteret er spesielt kjent for sitt storformat maleri Nattverden i tidlig barokk stil – muligens malt av Palma il Giovane (ca. 1550-1628) eller Matteo Ingoli (1587–1631) fra Ravenna – begge født midt på 1500-tallet. Fransiskaner-klosteret er åpent for publikum.

Stari Grad – en gang et kultursentrum – i dag en trivelig liten havneby

Den historiske perlen Stari Grad ligger i en skjermet bukt nordvest på øya Hvar og ble grunnlagt av grekere i år 384 før vår tidsregning. Stari Grad er oppført på Unescos liste over Verdensarven. Mer om det og byens lange historie i egne avsnitt nedenfor. Stari Grad har mange historiske severdigheter, som for eksempel det dominikanske klosteret beliggende ved palasset Tvrdalj, residens for den kjente poeten Petar Hektorovic (1487 – 1572), medlem av den adelige og meget innflytelsesrike Hektorovic-familien.

Arkitekturen her er spesiell – palasset Tvrdalj og dominikanerklosteret skiller seg ut ved sin størrelse og – hva skal vi kalle det – dempede prakt, mens bebyggelsen for øvrig synes å underkaste seg disse. Likevel, når du rusler rundt i smugene og passasjene her, ta en titt inn i gårdsrommene, så forstår du at det var utbredt velstand i denne viktig handels- og sjøfartsbyen byen. Langs havnepromenaden kan du se noen mer italiensk-inspirerte renessanse- og barokkbygg med pusset mur, i motsetning til den øvrige arkitekturen, som består av “ærlig kvaderstein” fra fjellene på Hvar. Stari Grad er en meget trivelig liten havneby med en betydelig andel lokale fiskere. Det er flere restauranter og barer i havneområdet.

Litt om palasset Tvrdalj

Tvrdalj betyr festning, og Petar Hektorovic brukte hele sin livstid på dette store byggeprosjektet, som blant annet omfatter en ganske spektakulær fiskedam med saltvann, delvis overbygd av en praktfull arkade-rekke. Det var ingen tilfeldighet at bygningskomplekset fikk navnet Tvrdalj og ble konstruert som en festning. Det ble bygd slik på grunn av trusselen fra tyrkerne.

Hele komplekset ble i sin tid bygd i havet med adgang kun via en gangbro. Tvrdalj har flere latinske inskripsjoner på veggene. Den mest fremtredende er “Omnium Conditori”, som betyr “Til verdens skaper”. Dette var de første latinske tekstene hugget i stein i hele Kroatia. På Petar Hektorovics tid var palasset stadig fylt av diktere, forfattere, kunstnere og vitenskapsmenn. På 1600-tallet ble Start Grad kraftig ombygd, nye plasser ble anlagt og mange nye hus ble bygd.

Sjøen foran palasset Tvrdalj ble fylt igjen slik at det ble en stor plass, i tillegg til at grunnen der dagens havnepromenade ligger, også ble fylt opp, slik at byen fikk en hel fasade mot havnen.

Dominikaner-klosteret og St. Peter-kirken

Dominikaner-klosteret ble grunnlagt i år 1482 mens St. Peterkirken ble oppført senere, på 1500-tallet. Kirken huser kunst av virkelig format, som Tintorettos “Sorgen over Kristus”, et kors laget av Giacomo Piazetta på 1700-tallet, samt gamle manuskripter, steintavler fra antikken, en myntsamling fra antikken og gamle gravsteiner. På grunn av angrep av tyrkiske styrker på slutten av 1500-tallet ble bygningsmassen tilført festningsmurer og tårn. Kloster-kirken er ombygd i klassisistisk stil. Klosteret er åpent for publikum.

[adning id=”36063″]

St. Johannes kirke – St. Ivan

Denne kirken representerer det eldste kristne senteret på hele Hvar, og daterer seg opprinnelig fra 400-tallet. I år 1147 ble kirken bispesete. Kirken ble i sin tid reist på murene til et romersk tempel. Nylig ble det under arkeologiske utgravinger oppdaget et frittliggende kristent dåpskapell fra 4-500-tallet.

St. Stephan-kirken

Denne kirken ble oppført på 1600-tallet på samme sted som den første katedralen på Hvar ble reist i siste halvdel av 1100-tallet. Klokketårnet er verd en ekstra titt, ettersom det er bygd av gammel kvaderstein fra romertiden. Blant annet kan du se relieffet av en romersk galeas på en av steinene. I kirken finnes et gammelt dåpskapell med et triptych, en tredelt altertavle av Francesco da Santacroce.

Stari Grad Museum – Palace Biancini

I Stari Grad Museum er et meget innholdsrikt museum for den historie- og kulturinteresserte, som holder til i Palace Biancini, en herskapsbygning fra 1800-tallet. Samlingen omfatter alt som har med bygningen og Stari Grads historie å gjøre.

Stari Grad har gjennom hele sin 2.400 år lange historie vært en eksportør av oliven, vin og fisk. Her finnes en mengde redskaper, møbler, brukskunst, i tillegg til en flott mosaikk fra romrtiden. Stari Grad Museum omfatter også byens historiske samling av fiskeri-historiske gjenstander og dokumenter. Stari Grad-sletten er som kjent oppført på Unescos liste over Verdensarven – mer om det under øyas historie. Stari Grad Museum gir et unikt innblikk i byens lange og omskiftelige historie. Det meste gikk galt i siste halvdel av 1800-tallet, noe som førte til massiv emigrasjon. Dette er også dokumentert gjennom fotografier.

Vrboska

Den vesle landsbyen Vrboska ligger i den motsatte enden av Stari Grad-sletten og ble bygd på 1400-tallet. Vrboska fungerte som havn for Vrbanj. Herfra ble det i hovedsak skipet ut oliven og vindruer, samt krydderurter og sardiner. Byen er liten, lang og smal og følger en smal liten kanal, som ender i en liten bekk. På hver side av denne sjøtungen, om vi får si det slik, ligger en rekke med gamle steinhus bygd på øyas maner. Det er riktig idyllisk her og midt i den smale stripen av sjø ligger en liten kunstig øy.

Byen har en nedlagt sardinfabrikk fra slutten av 1800-tallet og en underlig kirke, som er bygd som et fort – også dette som et resultat av tyrkisk aggresjon på slutten av 1500-tallet. Vrboska har tre kirker, St. Laurensis fra 1400-tallet, Santa Maria fra år 1465, som ble skadet og ombygd til en veritabel festning i år 1571 etter tyrkisk angrep, og St. Peter, som er en av øyas eldste kirker – første gang nevnt i skriftlige kilder i år 1331. Kirkene inneholder verdifulle renessanse- og barokkmalerier. Vrboska kan også by på et fiskerimuseum med gammelt fiskeutstyr. Galleri Mir holder til i et hus fra 1573, og stiller ut samtidskunst og fotografier produsert av kunstnere fra Hvar.

Jelsa og Civitas Vetus Ielsae

Jelsa ligger noen kilometer øst for Vrboska på nordsiden av Hvar. Også Jelsa ligger lunt i en bukt, beskyttet mot vær og vind.

Jelsa har en liten, konsentrert gamleby som er riktig interessant. Her finner du den åttekantede barokk-kirken St. Ivan (Johannes) på St. Ivans plass – kanskje ikke så overraskende akkurat det, men selve plassen vil helt sikkert makte å overraske deg – her forstår du fullt ut hva arkitektur i kvaderstein er! Selve plassen er omgitt av bygninger fra 1500-tallet, og er planlagt etter renessansens ideal. Legg merke til balkongene på av husene rundt plassen – disse var mote et stykke ut på 1500-tallet og senere i barokken på 1600-tallet. Byen har et par andre interessante kirker fra 1500-tallet. I antikken lå den romerske byen Civitas Vetus Ielsae på Gradinahalvøya, utenfor dagens sentrum. Bymurene som ble bygd på vestsiden av halvøya er delvis bevart. Jelsa har flere spisesteder.

Hvar – kolonisert av grekere for 2400 år siden

Hvar har en lang og omskiftelig historie. Stari Grad-sletten er et kulturlandskap som er bevart praktisk talt uendret siden øya Hvar ble kolonisert av ioniske grekere fra Paros i år 384 før Kristus. Akkurat slik de greske kolonistene i antikken dyrket jorden og kultiverte det fruktbare landskapet, er det fortsatt oliven og vindruer som i hovedsak produseres her.

Byen som i dag heter Stari Grad ble av de greske grunnleggerne kalt Pharos og var en selvstendig koloni, mens byen som i dag heter Hvar ble grunnlagt som koloni under navnet Dimos. Stari Grad-sletten bærer preg av hvordan man i antikkens Hellas brukte et geometrisk system for å dele opp jorden i parseller på 180 x 900 meter med stier imellom – inndelinger som fremdeles står uendret etter 24 århundrer. Disse ble igjen delt inn i mindre åkerlapper, med steingjerder rundt rektangulære jordstykker for å beskytte mot vind. Jordbruksområdet omfattet helt fra begynnelsen også et system for oppsamling av regnvann i bassenger, som ble fordelt gjennom renner ved behov. At Stari Grad-sletten med sine parseller og vanningsrenner er holdt i hevd av stedets jordbrukere og forblitt uendret gjennom 2400 år, viser hvor godt planlagt og gjennomført arbeidet til antikkens grekere var. Dette er årsaken til at området ble oppført på Unescos liste over Verdensarven.

Øya Hvar før grekernes kolonisering

Det er funnet rester etter en illyrisk bosetning fra 500-tallet før vår tidsregning, beliggende under St Johanneskirken (Crkva Sv. Ivana) i Stari Grad, også omtalt som St. Ivan. Illyrerne var et folkeslag som tilhørte området, og som bestod av flere lokale stammer. Rester av forsvarsverk og gravhauger rundt Stari Grad-sletten er sannsynligvis fra noe tidligere enn 500-tallet.

Gresk ekspansjon i Adriaterhavet

Grekernes kolonisering av denne delen av Adriaterhavet, begynte under eneherskeren Dionysos den Eldre fra Syracusa, en viktig by på Sicilia, som ble kolonisert av grekere på 730-tallet. Den første øya utenfor Dalmatias kyst som ble kolonisert av grekerne i år 394 før Kristus, var øya Vis – bebodd av illyrere – og naboøya til Hvar. Det neste steget i den greske koloniseringen var erobringen av Hvar i år 384 f. Kr., hvor illyrere nok en gang ble fordrevet – nå av grekere fra den kykladiske øya Paros, som var alliert med Dionysos den Eldre av Siracusa. Grekerne kalte den nye kolonien, som omfattet dagens Stari Grad, for Pharos.

Mer om den greske kolonien Pharos – dagens Stari Grad

Det ble bygd forsvarsmurer rundt Pharos by, som du fremdeles kan se spor av i Stari Grad sentrum, ved Johanneskirken, også omtalt som St. Ivan. Rett ved kan du også se rester etter en byport med tårn. Arkeologiske utgravinger har avdekket den greske kolonibyens grunnplan med gateløp og bygningsfundamenter. Samtidig med byggingen av antikkens Pharos og dens forsvarsmurer i 380-årene før Kristus, ble også jordbruksarealene på 16 mål delt inn i 75 hoved-parseller, som kaltes chora. Steiner fra jorden ble brukt til å lage steingjerder mellom parsellene. Grekerne gjenbrukte de illyriske forsvarsmurene i tillegg til å bygge nye. Det er funnet rester etter fire slike. Utgravninger tyder på at deler av befolkningen bodde på selve sletten.

Stari Grad (Pharos) løsrev seg fra Siracusa midt på 300-tallet før vår tidsregning, og ble et uavhengig senter for helleniserte illyrere. Byens rikdom og betydning som handelssenter førte til at den ble hovedstad for Demtrius av Hvar, som la under seg store områder i regionen rundt 220 år før Kristus. Demetrius havnet etterhvert i konflikt med Roma, og byen ble angrepet og delvis ødelagt av romerske styrker i år 219 f. Kr. Stari Grad ble imidlertid snart gjenoppbygd, i følge greske inskripsjoner fra denne tiden – igjen spilte koloniser fra den den greske øya Paros en viktig rolle.

Romersk styre

Øya Hvar kunne over lenger tid ikke motstå presset fra den romerske ekspansjonen. Romerne erobret Hvar og øyene rundt cirka år 150 før vår tidsregning. Pharos ble en viktig base for den romerske marinen, og herfra ble det sendt ut tropper til fastlandet mot dalmatere og illyrere. Byen fikk nå det latinifiserte navnet Pharia, og oppnådde status som municipum under Augustus og Tiberius. Romerne hadde snart kolonisert hele øya Hvar, og på Kristius’ tid var både Stari Grad, byen Hvar og øya en livlig del av Romerriket. Den strategiske beliggenheten gjorde at romerne la ekstra vekt på å bygge forsvarsverk her, i tillegg til å utvikle havnene i de to viktigste byene.

Romerne bygde også en viktig by med kraftige bymurer på odden utenfor dagens Jelsa på nordkysten – den het Civitas Vetus Ielsae og må ha hatt en stor strategisk betydning, ettersom bymurene der er så omfattende. Arkeologiske spor forteller om handelsvirksomhet knyttet til havnen, i hovedsak eksport av fisk, oliven og vindruer. Det er funnet noen graver fra romertiden i tillegg til brønner.

Senantikken og tidlig kristen tid

Det er få spor etter aktivitet i senantikken, det vil si mellom år 300 og 476 da Romerriket kollapset. Pharia (Stari Grad) hadde igjen et forsvarsverk, men ikke så omfattende som under grekerne. De første sporene etter kristendommen er fra 400- og 500-tallet og omfatter en kirke, graver, et dåpskapell og mosaikker.

Kirken ble oppført tidlig på 400-tallet som en enkel enskipet hallkirke med et åttekantet dåpskapell. På 500-tallet ble den ombygd og utvidet med ett skip til, mens dåpskapellet fikk flere sidekapeller. Denne tvillingkirken ble dedikert til døperen jomfru Maria og døperen Johannes. Dagens Maria- og Johanneskirke (Crkva Sv. Ivana) er bygd på fundamentene av det nordlige skipet. Vi vet at denne kirken ble renovert og utvidet i tidlig romansk stil på 1.000-tallet. Senere ble romernes navn Pharia til Faria.

Venetiansk styre i middelalderen

Under middelalderen er historien om Hvar og Stari Grad/Pharia/Faria kompleks. I år 1147 ble byen bispesete med Johanneskirken (Crkva Sv. Ivana), også omtalt som St. Ivan, som hovedkirke og deretter erobret av Venetianerne, også kristne katolikker, i år 1278 som praktisk talt beholdt makten her sammenhengende frem til år 1797 da Napoleons styrker var på ferde rundt så godt som hele Middelhavet.

Gjennom denne lange perioden delte kirken og aristokratiet makten seg i mellom, og høstet store rikdommer av den fruktbare sletten ved Stari Grad. De første beskrivelsene av sletten og det agrikulturelle systemet ble nedtegnet allerede på 1300-tallet med greske navn, identisk med hvordan de opprinnelige greske kolonistene delte inn parsellene. Byen Stari Grad gjennomgikk fra 1400-tallet betydelig oppgradering og fornyelse i henhold til renessansens idealer, både som handelssenter og havneby i venetianernes omfattende rike – denne rike og mektige bystaten styrte utviklingen her, og kalte byen Campo San Stephani.

Østerrike-Ungarn

Under Østerrike-Ungarn ble det i første del av 1800-tallet gjennomført forbedringer av vanningssystemene på Stari-Grad-sletten, i tillegg til at det ble nedtegnet nøyaktig oversikter over eiendomsforhold og dyrket mark over hele øya. På slutten av 1800-tallet ble øyas vinmarker rammet av sykdommen phylloxera, noe som fikk en alvorlige følger – mange forlot både Stari Grad og øya Hvar. Spesielt ille var det på sørsiden av øya, der mange vinlandsbyer ble forlatt og liggende øde.

Moderne tid

Etter Den andre Verdenskrigen dukket en ny trussel opp – innlemming av eiendommer i kollektiver under det fremvoksende kommuniststyret, samt mekanisert jordbruk og traktorpløying. I denne perioden oppstod en ny bølge med fraflytting – mange emigrerte til Amerika. På slutten av 1990-tallet oppstod igjen en trussel mot det gamle parsellsystemet på Stari-Grad-sletten. Nå begynte befolkningen igjen å dyrke oliven og vindruer, men denne gangen med moderne mekaniske redskaper, som igjen var til skade for de nesten 2.400 år gamle gamle steingjerdene fra antikkens greske kolonisering.

Det at Stari Grad og den fruktbare sletten i år 2008 oppført på Unescos liste over Verdensarven, har ført til økt bevissthet og stolthet rundt kulturarven, i tillegg til at turismen har fått et kraftig oppsving.

[adning id=”36063″]