Salisbury

[adning id=”36830″]

Mer om Salisbury

Salisbury består på sett og vis av to middelalderbyer som ligger ved siden av hverandre – Cathedral Close og gamlebyen Salisbury. Begge oppstod samtidig, den ene avhengig av den andre.

Salisbury dreier seg i all hovedsak om denne bygningen – Salisbury Cathedral i såkalt early gothic english style. Foto: © Guides of Europe.

Salisbury har et trivelig og livlig historisk senter, orientert rundt den store markedsplassen, som i dag er i bruk som nettopp markedsplass to dager i uken. Gatenettet er det samme som for 800 år siden, med noen gågater og en del enveiskjørte gater med biltrafikk. Noen gatenavn i byens historiske senter forteller om tidligere tiders virksomheter, som Fish Row og Butcher Row, mens markedskorset Poultry Cross forteller oss at Salisbury i middelalderen fikk markedsrettigheter, og at det i det ene hjørnet av den opprinnelige store Market Square ble solgt fjærkre. Alle engelske byer som i middelalderen fikk markedsrettigheter, har et slikt markedskors, gjerne med angivelse av det året markedsretten ble gitt av kongen. Merk deg at du kan kjøpe billetter til ulike attraksjoner og museer, samt reisepass og togbilletter her hos VisitBritain Shop til gunstigere priser enn på reisemålet.

Salisbury Market Square er enorm – rekken av bygninger i bakgrunnen ble tilført på 15-1600-tallet. Foto: © Guides of Europe.

Enda mer om Salisbury

På 1600-tallet ble det bygd en rad med bygninger på markedsplassen som i dag huser butikker, restauranter og puber, slik at Fish Row og Butcher Row ble adskilt fra markedsplassen og omgjort til en gate, som i dag er bilfri. I enden av husrekken finner du for øvrig turistkontoret på baksiden av Guildhall fra år 1798. Du vil finne bygninger fra middelalderen og 15-1600-tallet over alt hvor du vandrer i Salisburys gamleby. Noen av dem har opprinnelige fasader, mens andre er skjult av nyere fasader fra 17- og 1800-tallet. I noen av disse eldgamle bygningene er det i dag restauranter, i andre puber eller hoteller – og i ett, en sport- og friluftsbutikk, som vi skal komme tilbake til.[adning id=”36832″]

River Avon renner gjennom Salisbury i frodige omgivelser. Her ved middelalderbroen Crane Bridge. Foto: © www.visitwiltshire.co.uk.

River Avon

Aller først: River Avon er ikke den samme elven som for eksempel Stratford-upon-Avon ligger ved. Avon er et gælisk/keltisk ord for vann eller vannstrøm, og elver som bærer dette navnet finnes flere steder i England. River Avon deler seg i tre før den finner veien gjennom Salisburys gamleby, og ett av disse elveløpene er ledet inn i en kanal og brukt til å drive et vannmøllehjul i den gamle kornmøllen The Maltings, som i dag en hyggelig bar, pub og restaurant med uteservering langs elven. To av Salisburys middelalderbroer i stein finnes fortsatt – Crane Bridge i sentrum, og Ayleswade Bridge på nedsiden av Cathedral Close. Her finner du for øvrig det ytterst sjarmerende vertshuset The Rose and Crown, som er et aldeles praktfullt eksempel på bindingsverk-arkitektur fra 1500-tallet, i dag et femstjerners hotell.

Vertshuset Rose and Crown ser ut i dag, som det alltid har gjort – typisk engelsk. Foto: Rose and Crown.

Litt om Salisburys historie

Old Sarum er et gammel forsvarsverk beliggende på en åsrygg, et såkalt ”Hill Fort” fra jernalderen, grunnlagt 400 år før Kristus, og nevnt i de eldste skriftlige kildene som finnes i Storbritannia. Arkeologiske undersøkelser indikerer at Old Sarum kan ha vært bebodd allerede 3.000 år f. Kr. Old Sarum tilhører foreningen English Heritage for fortidsvern og er åpen for publikum. På slutten av 1100-tallet ble det stadig flere innbyggere innenfor murene som beskyttet Old Sarum. Det oppstod også en konflikt mellom kirkens folk og kongens militære styrker, etter alt å dømme på grunn av plassmangel. Allerede rundt år 1210 var det lagt en plan av den visjonære og kreative biskop Richard Poore, som var alt annet enn det navnet antyder.

Old Sarum, slik det ser ut i dag. Opprinnelig et festningsverk – et Hill Fort – senere et citadell. Foto: © www.visitwiltshire.co.uk.

Biskop Richard Poore – katedralens far

Richard Poore var uekte født sønn av nabobyen Winchesters biskop, og fikk snart ord på seg for å være en dynamisk og kløktig ung mann med sans for gode forretninger. Han ble beskrevet som slu og forutseende, med en overtalelsesevne som gikk utenpå på det meste. Ikke bare hadde Poore kjøpt de grønne slettene nede på flatlandet, der de små elvene Nadder og Bourne flyter sammen med River Avon – sannelig var han ikke forutseende nok til å anskaffe seg de tilliggende slettene på nordsiden, også. Et av resultatene av dette, ble at biskopene i Salisbury hadde leieinntekter fra samtlige eiendommer i Salisbury – både i byen og innenfor Cathedral Close – helt frem til 1600-tallet.

Salisburys Cathedral Close er en hel by ved siden av byen. Foto: © Guides of Europe.

Mer om Salisburys historie – Cathedral Close

Et annet resultat av biskop Richard Poores foretakender, er en av Englands fineste katedraler i tidlig engelsk gotisk stil. Alle biskoper gjennom tidene i Salisbury er gravlagt i katedralen. Med unntak av biskop Richard Poore. Det er katedralens selv, som er Poores gravmæle.

North Gate er flott dekorert på utsiden. Foto: © www.visitwiltshire.co.uk.

Salisbury ble i år 1218 planlagt som to byer: The Cathedral Close, omgitt av bymurer, og byen Salisbury utenfor murene. Cathedral Close omfatter, i tillegg til katedralen og klosterrundgangen, en rekke bygninger for kirkens tjenere, et bispepalass og en del bygninger som er oppført i løpet av de siste to-tre århundrene. De eldste av bygningene ble oppført samtidig som katedralen, og området Cathedral Close er simpelthen en fryd å rusle rundt i.

South Gate, også kalt Harnhamsgate ligger nedenfor katedralen og biskopens palass. Foto: geograph.org.uk.

Adkomst til og fra byen foregår via flere byporter: North Gate og St. Anne’s Gate munner ut i gamlebyen mot henholdsvis nord og øst – begge lukkes og låses på kveldstid kl. 23.00, slik at Cathedral Close er stengt om natten. Det samme gjelder South Gate, også kalt Harnhamgate nedenfor bispepalasset, som vender ut mot elven og engene nedenfor byen. Innenfor murene som omgir Cathedral Close finner du for øvrig tre museer; The Rifles Museum, Mompesson House fra begynnelsen av 1700-tallet og Salisbury and South Wiltshire Museum, som er lokalisert i King’s House fra middelalderen.

Salisbury and South Wiltshire Museum er lokalisert i King’s House fra middelalderen – her sett fra katedralens tårn. Foto: © Guides of Europe.

Inne i Cathedral Close finner du flere bygninger som er like gamle som katedralen. Foto: © Guides of Europe.

The Close i Salisbury er for øvrig Englands største – her bygde man katedralen på 1200-tallet og her ga biskopen Richard Poore sine undersåtter beskjed om å bygge boliger til seg selv og sine. Mange av husene i The Close er fra denne tiden. I det øyeblikket du beveger deg utenfor The Close møtes du av gamle bygninger, mange av dem i bindingsverk eller med synlige bærebjelker.

North Gate midt på bildet markerer skillet mellom Cathedral Close og Salisburys gamleby. Foto: © Guides of Europe.

På veien til Market Square passerer du også det karakteristiske Poultry Cross, som midt på 1800-tallet ble bygd inn i en merkelig liten rund arkade.

Salisburys historiske sentrum

Det er ikke store avstander å snakke om i Salisburys gamleby. Fra katedralen til Market Square tar det snaue ti minutter å spasere. Som andre engelske byer, har Salisbury kjøpesentre. De tre som finnes i gamlebyen er The Malting – ved restauranten – Cross Keys Centre ved markedsplassen og Old George Mall rett på oversiden av Cathedral Close. Kjøpesentrene føyer seg greit inn i del alderdommelige bybildet.

Kjøpesenteret Old George Mall er ikke født i går – i hvert fall ikke denne fasaden. Foto: © Guides of Europe.

En av inngangene til Old George Mall passerer du enten du går ut av Cathedral Close gjennom St. Anne’s Gate eller North Gate. Over alt du kommer, vil du finne spor av historie – arkitektur fra middelalderen er heldigvis vernet, og fragmenter av dette dukker opp i de merkeligste sammenhenger.

Det første som møter deg utenfor North Gate er denne sjarmerende, middelalderske skjevheten. Foto: © Guides of Europe.

Market Square

Markedsplassen er fremdeles stor, selv om den var vesentlig større i middelalderen. På baksiden av husrekken nederst på markedsplassen er det en slakterbutikk ved navn Pritchett Family Butcher, hvor det står ”Home killed only” på fasaden. Huset der slakterbutikken holder til er eldgammelt, og det kunne vært artig å vite hvor lenge Pritchett familien har drept alt slakt hjemme – familien har uansett hatt sin slakteri-butikk her i mer enn 100 år.

Klar melding på fasaden til Pritchett-familiens slakterforretning.: Home killed only. Foto: © Guides of Europe.

Ved markedet ligger også en sportsforretning, hvor alle innvendige og opprinnelig bærende konstruksjoner er bevart, nemlig John a ’Port’s House og William Russel’s House, som regnes som de eldste eksisterende profane bygningene i Salisbury by – oppført cirka 1425. Det er artig å se både hvordan de opprinnelige bjelkene ser ut, og hvordan butikken har brukt dem i utstillingen sin. Det finnes også ulike utvendige bygningsdetaljer fra middelalderen rundt disse gamle bygningene. Her gjelder det å ha øyene med seg, høyt og lavt.

Den flotte takkonstruksjonen fra middelalderen er i dag en del av utstillingene i sportsbutikken. Foto: © Guides of Europe.

En annen pussighet i området rundt Market Square er kinoen The Odeon. Kinoens forhall består nemlig av middelalderbygningen Hall of John Hall fra år 1470 – denne fyren var en velstående kjøpmann, og huset hans bærer preg av å skulle være representativt og inngi respekt. Artig at denne hallen fra middelalderen nå er inngangspartiet til en kino. Gad vite hva unge mennesker tenker når de kommer inn i denne gammelmodige og ærverdige hallen.

Himlingen i Hall of John Hall er i seg selv et lite mesterverk. Foto: © Guides of Europe.

Salisburys historiske senter – bygning for bygning

De fleste severdige bygningene fra 1500-tallet og tidligere ligger i området rundt Market Square og mellom denne og Cathedral Close. Tidligere nevnt er markedskorset Poultry Cross ved hjørnet av Butcher’s Row og Minster Street.

Salisburys Poultry Cross lå opprinnelig i hjørnet av Market Square, før husrekken til venstre ble bygd – i dag ved Minster Street med Butcher Row inn til høyre. Foto: © Guides of Europe.

Vis-à-vis Poultry Cross finner du et par riktig gamle bygg, spesielt er vertshuset The Haunch of Venison fra middelalderen verdt å nevne. Her bærer det meste preg av forgangne tider, og her kan du fremdeles ble skjenket en pint i middelalderske omgivelser. Hovedattraksjonen er en avkappet hånd som er tatt vare på – i følge legenden er det en falskspiller som ble straffet da han ble tatt på fersken. Puben Haunch of Venison ligger i et gammelt kjøpmannshus i Minster Street vis-a-vis Poultry Cross, og har mildt sagt brune interiører.

Vis-à-vis Poultry Cross finner du denne husrekken, med puben Haunch of Venison , som bygning nummer to. Foto: © Guides of Europe.

Nabohusene her er også svært gamle, sannsynligvis fra 1400-tallet. I samme kvartal, på motsatt side ved St Thomas Square, finner du en interessant gammel kirke, nemlig St. Thomas’ an St Edmund Church, tilegnet Thomas Beckett, som ble myrdet i Canterbury Cathedral i år 1170.

Tårnet til St. Thomas Church stikker freidig opp i sentrum. Få med deg interiørene. Foto: © Guides of Europe.

St. Thomas’ Church

Thomas Becket Church er også fra middelalderen, nærmere bestemt år 1220. Kirken ble bygd for at steinhoggerne og arbeiderne som jobbet med å bygge katedralen, skulle ha et sted å be og utføre sine kirkelige handlinger. Kirken ble fullstendig ombygd rundt år 1450, og veggmaleriene med tema dommedag ble fullført i år 1475. Byens adelige bekostet ombyggingen, og våpenskjoldene til de respektive familiene ble satt opp på en av kirkens innvendige vegger.

Hvis du ser nøyere på freskene, så oppdager du at synet på døden ikke var særlig optimistisk. Foto: © www.visitwiltshire.co.uk.

Veggmaleriene ble tildekket og forbindelse med reformasjonen, det vil si i årene før eller rett etter 1550, og senere glemt frem til de ble gjenoppdaget under en renovering av den vakre kirken i 1881. Det fortelles at maleriene av dommedag ble oppdaget lenge før, men tildekket igjen, av frykt for at de skulle bli ødelagt. Etter ombyggingen til sengotisk perpendikulær stil fikk skipet og sideskipene søyler med blomsterkapiteler og store malte blyinnfattede vinduer. Taket er av tømmerbjelker – her finnes mer enn 100 utskårne og malte engler, store og små.

Salisbury Cathedral i all sin prakt – oppført i løpet av 40 år! Foto: © Guides of Europe.

Salisbury Cathedral – litt om engelsk kirkearkitektur i middelalderen

Englands historie ble gjennom middelalderen sterkt påvirket av stadige konflikter med Frankrike. Det samme er tilfelle for arkitekturen, hvor England alltid har gått egne veier. Det markante omslaget, som fant sted ved den normanniske (franske) erobringen av England i år 1066, innebar ingen direkte overgang til fransk arkitektur, men en videreutvikling av den (romanske) angelsaksiske byggestilen fra 6-900-tallet. Gjennom hele den gotiske perioden valgte man fra fransk arkitektur de elementene som var forenelige med den anglo-normanniske tradisjonen. Slik oppstod det i England en særegen og selvstendig engelsk variant av gotisk arkitektur. Salisbury Cathedral er et godt eksempel på denne stilen, som ikke overraskende kalles english gothic.

Fra Salisbury Cathedrals ganske overveldende fasade, om vi tør si det slik. Foto: © www.visitwiltshire.co.uk.

Salisbury Cathedral

Salisbury Cathedral er helt unik i engelsk sammenheng, ettersom katedralen er bygd i løpet av svært kort tid i henhold til en strengt fastlagt plan i én og samme tidlig-gotisk stil – uten avvik. Grunnsteinen ble lagt i år 1218, mens byggeprosessen ble startet i 1220, (samme år som katedralen i Amiens), og sto ferdig i år 1266. Salisbury Cathedral har en grunnplan preget av utelukkende rette vinkler. Ingen avrundet korapsis eller avrundede tverrskip finnes her. I Salisbury blir også potensialet i den gotiske arkitekturen utnyttet på en helt annen måte enn i den franske. Der katedralen i Amiens (43,5 meter høy) preges av dristighet med svimlende høyder, tynne vegger og markante utvendige strebebuer, er Salisbury (25,6 meter høy) med strebebuer skjult av sideskipenes tak, støttet av solide, tykke vegger. Mens den franske gotikken er utpreget vertikal, er den engelske horisontal.

Opprinnelig hadde Salisbury Cathedral et frittstående klokketårn. Illustrasjon av Wnceslas Hollar år 1672. Kilde: Wikipedia.

Mer om Salisbury Cathedral

Nord for katedralen i Salisbury sto det opprinnelig en kampanile – et selvstendig klokketårn, som er typisk for italienske kirkeanlegg – og sør for katedralen er det en enorm klostergang. I tilknytning til klostergangen ble det reist et åttekantet chapter house – kapitelhus – også det et engelsk særtrekk. Her oppbevares for øvrig en av de fire opprinnelige kopiene av Magna Carta fra år 1215. Katedralen har to tverrskip og et urverk fra 1388 som fremdeles er i drift – sannsynligvis verdens eldste. I år 1320 ble det bygd et enormt spir der det største tverrskipet krysser overgangen fra skip til kor, som med sine 123 meter fremdeles er Englands høyeste i sitt slag.

Den imponerende vestfasaden måler 33 x 33 meter og er dekorert med 73 skulpturer. Foto: © Guides of Europe.

Salisbury Cahedral har en typisk skjermfasade i vest, tydelig inspirert av Wells Cathedral. Fasaden måler 33 x 33 meter og er intrikat bygget opp med 6 horisontale og 5 vertikale nivåer, som omfatter 130 grunne nisjer med i alt 73 skulpturer. Disse er fordelt på to fremskutte sidetårn med spir som støttes av strebepilarer opp til tredje nivå. Midtpartiet er flankert av smale dekorerte strebepilarer helt opp til en gavl med fire lansettvinduer kronet med Kristus in Mandorla. Vestfasaden har i alt fem dører, tre i midtpartiet og en på hver side mellom dette og tårnene.

Skulpturfrisen over dørene på vestfasaden er flott. Foto: © Guides of Europe.

Over dørene er en bred skulpturfrise med helgener, som stod ferdig først i siste halvdel av 1800-tallet. Over de tre dørene på midtpartiet er det store lansettvinduer. Vestfasaden gjør et imponerende inntrykk og har på grunn av sine mange nisjer, gesimser og fremspring et flott spill mellom lys og skygge.

Lys sandstein med kontraster i mørk såkalt Purbeck marble skaper fin effekt. Foto: © Guides of Europe.

Innvendig er katedralen bygget i lys Chilmark-sandstein med gesimser, pilastre og kapiteler i såkalt Purbeck marble – en kalkstein fra sør i England, som blir blank og mørk når den poleres – ikke ulik marmor. Salisbury Cathedral er en basilika-konstruksjon med et uvanlig smalt og dermed høyt midtskip, inndelt i tre etasjer: Høye, spisse arkader, et åpent galleri og et beskjedent klerestorium – det vil si vindusrekken over sideskipene, som slipper inn lys. Den lyse Chilmark-sandsteinen bidrar til å reflektere lyset.

Det er unektelig dimensjoner over Salisbury Cathedral. Her er skipet sett fra innsiden av vestfasaden. Foto: © Guides of Europe.

Opprinnelig var det en skjermvegg mellom skipet og koret, men den ble fjernet på 1800-tallet. Som følge av det har du fritt utsyn gjennom hele kirkerommet fra vestportalen til alteret i øst. En pussighet er at man kan peile vannstanden under kirken med en stav i en luke i gulvet. Katedralen er utrolig nok fundert og bygget på våtmark, noe som innebærer at det må være en viss grunnvannsbestand for at fundamentet skal bære vekten av steinmassene.

Tro det eller ei – over katedralens gotiske ribbehvelv i skipet er saltaket båret av eikebjelker. Foto: © Guides of Europe.

Over murkonstruksjonen som utgjør oversiden av skipets ribbehvelv, er det satt buede eikebjelker som støtte for takkonstruksjonen. Nederst på bildet kan du se oversiden av takhvelvingene, mens bjelkene på bildet bærer selve kirketaket.

Fra katedralens tårn har man en fantastisk utsikt. Til venstre ser du Salisbury Museum, beliggende i det flotte King’s House fra middelalderen. Foto: © Guides of Europe.

Mer om Cathedral Close og museene

Salisbury Museum holder til i det praktfulle King’s House fra 1200-tallet i Cathedral Closes West Walk og omfatter flere samlinger knyttet til både byen og fylket South Wiltshire. Først og fremst vil vi nevne Wessex Gallery, en aldeles fortreffelig presentasjon av arkeologiske funn og forhistoriske gjenstander, som strekker seg 59 tusen år tilbake i tid: En håndøks i flint laget av en neandertaler er museets eldste gjenstand. Apropos økser, så vises en 5-6 tusen år gammel glattpolert perfekt dråpeformet seremoni-øks, en høyglanspolert morterstein i gneis fra en kvinnegrav ved Stonehenge, gullsmykker fra sen steinalder, lokalproduserte gullmynter fra det første århundret før Kristus, romerske artefakter, samt juveler fra tidlig middelalder. Stonehenge er for øvrig et eget tema i Wessex Gallery, i likhet med Old Sarum og Salisburys historie. Anbefales på det varmeste.

Mompesson House er i dag et museum tilhørende National Trust. Her sett fra hagen. Foto: National Trust.

Mompesson House

Mompesson House er selve innbegrepet av et Queen Anne town house og ble bygget av en rik Wiltshire-familie i år 1701. De vakre og smakfulle interiørene gir et godt bilde av hvordan en bedrestilt familie levde i Cathedral Close på 1700-tallet. Mompesson House ble brukt som kulisse i den prisbelønte filmen Sense and Sensibility, og er spesielt kjent for flotte stukkatur-arbeider, i tillegg til autentiske møbler – foruten ”Turnbull Collection of English 18th century drinking glasses”. Bak huset kan du også rusle rundt i en fornem 1700-talls hage omgitt av urter rett på innsiden av Closes murer. Mompesson House ligger i Cathedral Closes North Walk.

I Mompesson House finner du også en verdifull samling sjeldne gamle engelske drikkeglass, kjent som the Turnbull Glasses. Foto: © National Trust / Peter Cook.

The Rifles Berkshire and Wiltshire Museum

Dette interessante museet, også kalt Regimental Museum, finner du i Cathedral Closes West Walk. Museet dokumenterer Berkshires og Wiltshires militære styrkers virksomhet fra år 1743 og fremover i krig, fred og mobilisering. Her er eksempler på god og dårlig militær planlegging, katastrofale valg i krig og alt annet som har med 17- og 1800-talls militær eksistens å gjøre.

Salisburys litterære arv

Forfatterne William Golding, nobelprisvinner i litteratur med ”Fluenes Herre”, samt Henry Fielding, som skrev suksessen ”Tom Jones”, bodde i Salisbury. Golding bodde rett på innsiden av St. Anne’s Gate, mens Henry Fielding holdt til vegg i vegg med St. Anne’s gate – etter sigende holdt han et svare leven med fest og spetakkel. Fielding var imidlertid en mann med både sosial samvittighet og innflytelse i høyere sirkler – han var blant annet dommer i Westminster. Da han døde 47 år gammel i Lisboa, hadde han bidratt til å gjøre romanen til den mest populære litterære form for prosa i England.

Stonehenge er fremdeles et mysterium, selv om mange av anleggets hemmeligheter er avdekket. Foto: © www.visitwiltshire.co.uk.

Stonehenge

Stonehenge er et forhistorisk anlegg ca. 13 km nord for Salisbury, beliggende i slettelandskapet Salisbury Plains. Stonehenge regnes å være Storbritannias viktigste forhistoriske monument, og er blitt stadig mer besøkt gjennom årene. Nylig har anlegget fått et nytt besøkssenter med en rekke fasiliteter. Her er utmerkede parkeringsmuligheter, og matebusser er satt opp mellom besøkssenteret og selve Stonehenge, som befinner seg en drøy kilometer fra hverandre.

Litt om Stonehenges historie

Stonehenge ble påbegynt for cirka 5100 år siden, i et landskap der det finnes utallige spor etter menneskers aktivitet gjennom 10 tusen år. Her er prosesjonsveier, gravhauger, gruver, steinsettinger og graver. Stonehenge er bygd i tre faser – første del besto av en rund jordvoll med tømmerstokker satt tett i tett i ring, hvor neolittisk gudsdyrkelse og begravelser fant sted. Rundt tusen år senere ble de første steinene reist i ring innenfor jordvollen – de såkalte bluestones fra Presli Mountains i Wales, hele 402 kilometer unna. Ikke lenge etter ble tempelet utvidet med en ytre ring bestående de såkalte Sarsen Stones, 5 meter høye i 30 meter diameter. Den nye steinringen hadde lintels – overliggere. Innenfor ble det reist en hesteskoformet rad av det som kalles Sarsen Trilithons, 6,5 meter høye med overliggere. Det er ikke godt å vite om hele det nye anlegget i sin kan ha hatt tømmertak. Men det vi vet med sikkerhet er at den indre hesteskoen er orientert mot sommersolhverv – soloppgang midtsommers, og fullmåne og nymåne midtvinters. Denne retningen er markert av den såkalte slaktersteinen og lenger ut hælsteinen, samt rester av en prosesjonsvei flankert av jordvoller.

[adning id=”36063″]